«Hvorfor gidder du ikke å høre etter når jeg snakker?!”
Dette er et utsagn som barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser dessverre gjerne får høre. Også fra personer som de er glade i, slik som venner, foreldre, søsken, og lærere…
Å spre kunnskap om utviklingsmessige språkforstyrrelser er viktig slik at personer som har det, slipper å høre at de er dårlige på å lytte. Språkforstyrrelser kan handle om vansker med å forstå og bli forstått. I dag er det Den internasjonale DLD-dagen. Spre kunnskapen, du også! (illustrasjonsfoto:Colourbox)
– Det er ikke uvanlig at barn som har utviklingsmessige språkforstyrrelser oppfattes som dårlige på å lytte eller som late, forteller Kari-Anne Bottegaard Næss, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
– Det handler nok fremst om to ting, mener Næss. For det første er tilstanden, selv om den er vanlig, lite kjent. Også blant pedagoger, og andre fagpersoner. Og for det andre kan diagnosen forveksles med diagnoser, som adferdsvansker, eller oppmerksomhetsvansker. Det betyr at barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser ikke nødvendigvis er klar over at de har det og uvitenheten gjelder også ofte for nærpersoner.
Næss forklarer videre at det ikke like lett å forklare på en enkel måte hva utviklingsmessige språkforstyrrelser er. Dette fordi hvilke sider av språket som er mest berørt varierer fra person til person. Utviklingsmessige språkforstyrrelser har derfor ikke ett uttrykk som er gjeldende for alle som er rammet.
Som å ha muntlig dysleksi
En mor beskrev det slik til Næss en gang:
«Min datter pleier å si at hun har muntlig dysleksi. Det finnes jo ikke noe som heter muntlig dysleksi,men det er en god sammenlikning som kan benyttes både til lærere, til foreldre og andre som vil vite hva utviklingsmessige språkforstyrrelser er. Dysleksi forstår de fleste hva er, og de som har utviklingsmessige språkforstyrrelser strever også med ord, bare muntlig».
(Videoproduksjon: Sunniva Raknes / UiO)
Rammer én til to elever i hvert klasserom
– Visste du at det i hvert klasserom sitter én eller to elever som har utviklingsmessige språkforstyrrelser?
Forhåpentligvis har de fått hjelp med språket. Men siden tilstanden er så lite kjent, også blant pedagoger, så er risikoen stor for at ingen vet hvorfor de strever på skolen, både faglig og sosialt.
Blir de språklige utfordringene oppdaget allerede i barnehagen, så er sannsynligheten større for at barnet slipper å høre utsagn som «Hvorfor gidder du ikke å høre etter når jeg snakker?!”.
– De voksne kan da hjelpe barnet gjennom miljømessige tilpasninger for å støtte barnets forståelse eller uttrykksevne, gi barnet strategier som det selv kan benytte for bedre å forstå og bli forstått og gjennom å forklare hvorfor barnet ikke nødvendigvis forstår alt som jevnaldrende forstår, sier Næss.
God oppfølging øker livskvaliteten
Siden utfordringene ikke er noe som man vokser av seg, må barnet få god oppfølging i barnehagen, skole og noen ganger også i arbeidslivet.
– Dysleksi er jo også noe som man må leve med resten av livet, og da kan du jo tenke deg at hvis du har en «muntlig dysleksi» eller utviklingsmessige språkforstyrrelser som det altså egentlig heter, så vil det kunne få en dramatiske følger over tid, presiserer Næss.
Å kommunisere muntlig når man har en funksjonsnedsettelse knyttet til språket kan til tider være både slitsomt og vanskelig og kan få betydelig innvirkning på den enkeltes liv.
– Det er derfor viktig at barn, unge og voksne med utviklingsmessige språkforstyrrelser får nødvendig støtte og hjelp i form av utredning og behandlende eller kompenserende tiltak når det foreligger behov for det. Dette vil kunne minimere følgevanskene og øke livskvaliteten til personene det gjelder, konkluderer Næss.
Flere ansatte ved Institutt for spesialpedagogikk jobber med utviklingsmessige språkforstyrrelser.
Courtenay Norbury som for eksempel har deltatt i den engelske Catalise-studien. Den kan du lese om her: Catalise 1 & Catalise 2.
Courtenay Norbury, professor II (foto: Colvin / UiO)
Kari-Anne B. Næss som for eksempel har er i forskerteamet bak den norske Catalisestudien. Næss jobber nå sammen med resten av Catalisetemaet med artikkel 2 fra det norske datamaterialet. I tillegg planlegger hun utprøving av en screening for unge barn med mistanke om utviklingsmessige språkfrostyrrelser (DLD).
Kari-Anne Bottegård Næss, professor (foto: privat)
I denne utprøvingen bidrar fem masterstudenter på logopedi, De skal samle inn data i desember og første halvedel av 2024. Deres engasjement for barn med DLD har også bidratt til oversettelse av informasjonsmateriell om DLD. Masterstudentene er: Ingvil Olsen Djuvik, Malin Stilger, Kristine Auset, Caroline Gullheim. De har bidratt til faktaark om DLD og faktaark om DLD og klasseromsaktiviteter. Oversettelsene finner du her.
Janne von Koss Torkildsen, som blant annet har sett på hva som karakteriserer gramatikken til barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser i denne artikkelen: Håkansson, Gisela Anne-Marie; Williams, Emily; Karlsen, Jannicke & Torkildsen, Janne von Koss (2023). What Characterizes the Productive Morphosyntax of Norwegian Children with Developmental Language Disorder? Journal of Child Language. Torkildsen har også et nytt DLD-forskningsprosjekt "Neurocognitive dynamics of word learning in developmental language disorder" . Her er en kort beskrivelse av formålet med prosjektet: Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) er en av de vanligste
Janne von Koss Torkildsen, professor (foto: Colvin / UiO)
utviklingsforstyrrelsene og rammer omtrent 7% av alle barn. DLD har ofte en negativ innvirkning på skolehverdag og livskvalitet hos de barna og ungdommene som er rammet. De tiltakene som finnes for DLD har bare moderate effekter, og det tar lang tid å oppnå resultater. I dette prosjektet vil vi finne ut hvilke undervisningsmetoder som er mest effektive for ordlæring hos barn med DLD. Undervisningen vil fokusere på to lovende metoder: 1) øvelser der deltakeren skal gjenkalle og bruke målordene med ulike grader av støtte og 2) instruksjon om de minste betydningsbærende elementene i språket, morfemene (f.eks. ‘sam’ i samarbeide og ‘ist’ i gitarist). Morfemene går igjen i mange ord, og kunnskap om morfemene kan derfor brukes til å forstå betydningen til nye ord. Undervisningen vil foregå gjennom en app der eleven og læreren/spesialpedagogen kan arbeide sammen. Vi planlegger også studier av hjerneaktivitet (EEG) for å få en bedre forståelse av læringsmekanismene som påvirkes av denne undervisningen. Hovedutbyttet av prosjektet vil være konkrete anbefalinger
Ona Bø Wie, professor (foto: Colvin / UiO)
om hvordan vi mest effektivt kan støtte barn med DLD i tilegnelse av nye ord. Prosjektet varer fra 2023-2027, og vi rekrutterer akkurat nå en postdoktor som skal arbeide i prosjektet i 3-4 år.
.jpg)
.jpg)
