– Under tre prosent av alle personer med lett utviklingshemming i Norge er i ordinær jobb. Vanligvis er personer med lett utviklingshemming i stand til å utføre praktisk arbeid hvis de får noe tilrettelegging, sier professor Hanne Marie Høybråten Sigstad.
Sigstad er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun har sammen med professor Veerle Garrels ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, Oslo Met, og forsker Christian Wendelborg ved NTNU Samfunnsforskning, forsket på hva som skal til for at unge med utviklingshemming lettere kan få jobb etter videregående skole. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet, og og ble avsluttet i juni måned med et åpent seminar og bokutgivelse.
Målet med prosjektet
Forskningsprosjektet har hatt som overordnet mål å skaffe kunnskap om hvordan mennesker med lett utviklingshemming kan få lettere tilgang til et ordinært arbeidsliv.
Forskerne jobbet systematisk i tre faser.
1. Først undersøkte de hva som kjennetegner gode overganger mellom skole og arbeidsliv hos unge voksne med lett utviklingshemming som har klart å få en ordinær jobb.
2. Så kartla de hvilke holdninger og krav arbeidsgivere har til arbeidstakere med lett utviklingshemming.
3. Til sist utarbeidet de en håndbok på bakgrunn av forskningsfunnene, som kan gi egnet informasjon til både lærere, veiledere og arbeidsmarkedsbedrifter om hvordan en på best mulig måte kan samarbeide med arbeidsplasser for å kunne gi nødvendig støtte til arbeidstakere med lett utviklingshemming.
Resultatene er tankevekkende
Det forskerne fant, kan hjelpe støtteapparatet som skole, PPT, NAV, samt arbeidsgivere og jobbspesialister til å få bedre kunnskap om hva som skal til for å gi nødvendig støtte til unge med utviklingshemming, slik at de lykkes med å skaffe seg jobb.
1. Forskere avdekket suksessfaktorene for at unge med lett utviklingshemming skal lykkes å få et ordinært arbeid
-
Arbeidstakerne selv pekte på tre viktige forutsetninger for at de hadde lyktes med å få jobb: Selvbestemmelse, gode mellommenneskelige ferdigheter og sosial støtte fra foresatte og øvrig nettverk.
- Selvbestemmelse og mellommenneskelige ferdigheter er kompetanser som ser ut å være særskilt relevant for arbeidslivet. Men, dette er ferdigheter som må øves opp og praktiseres. Forskerne ser derfor viktigheten av å trene på disse ferdighetene i skolen, slik at elevene på den måten rustes for senere arbeidsliv.
- Les mer her: Unge voksne med lett utviklingshemming forteller hvordan de har lyktes med å få en jobb
2. Forskere etterlyser større innsats fra skolen og støtteapparatet når unge med utviklingshemming skal ut i arbeidslivet.
– I dag overlates ansvaret nærmest helt til foreldrene, sier Sigstad.
-
Elevene trenger mer arbeidsforberedende trening på videregående skole. Skolen må ta utgangspunkt i elevens styrker og interesser, og arbeidsrelaterte mål må spesifiseres i elevens IOP’er.
-
Det trengs et tettere samarbeid mellom skole og lokale bedrifter, slik at elever med utviklingshemming kan tilegne seg relevant arbeidserfaring gjennom utplassering på arbeidsplass i løpet av skoletiden
-
Et målrettet samarbeid mellom skole, elev, foresatte, PPT, NAV, og bedrift er nødvendig for å lykkes.
- Les mer her: Unge med utviklingshemming er avhengige av en ekstraordinær foreldreinnsats for å lykkes med jobb
3. Forskerne fant at store, private bedrifter innenfor hotell, restaurant og catering, oftere ansatte arbeidstakere med utviklingshemming fremfor mindre bedrifter, offentlige bedrifter og bedrifter innenfor andre sektorer.
-
Tre nøkkelfaktorer viste seg å være av betydning for arbeidsgivers vilje til å ansette: Arbeidsgivers vurdering av arbeidets utførelse, betydningen av bedriftens sosiale samfunnsansvar, og tidligere erfaring med å ansette arbeidstakere med utviklingshemming.
– Våre funn viste også at arbeidstakere med lett utviklingshemming som er i jobb, kan utføre en mengde arbeidsoppgaver av ulik vanskegrad innenfor alle typer sektorer
3. Forskernes håndbok gir tips og veiledning for hvordan man kan lykkes å inkludere personer med utviklingshemming i arbeidslivet.
- Boken "Jobbklar med utviklingshemming - Praktisk hjelp til å lykkes" med Veerle Garrels & Hanne Marie Høybråten Sigstad som redaktører, er skrevet av tolv forfattere. Boken er utgitt av Universitetsforlaget. Forlaget skriver "Dette er en praktisk håndbok for alle som er opptatt av å støtte elever med lett utviklingshemming i overgangen fra skole til arbeidsliv. Boken viser hvordan denne overgangen kan planlegges på best mulig måte. Målgruppen er ansatte i skole og PPT, foresatte, ansatte i Nav, karriereveiledere, arbeidsgivere, jobbveiledere og andre som vil ha behov for veiledning i denne overgangsprosessen."
– Det skal ikke så mye til
Sigstad er optimistisk for framtiden, siden hun ser at det ofte ikke skal så mye til for å få unge med utviklingshemming ut i jobb.
– Tidlig planlegging og kartlegging av styrker og interesser er noen av nøkkelfaktorene for å lykkes. Utplassering og veiledning i bedrift og arbeidsrelaterte mål i opplæringen bidrar i forberedelsene til arbeidslivet, presiserer Sigstad.
På mange arbeidsplasser finnes det en rekke arbeidsoppgaver av ulik vanskegrad som er tilgjengelige for arbeidstakere med utviklingshemming om de får mulighet, men arbeidsgivernes holdninger og tidligere erfaringer er av avgjørende betydning for deres vilje til å ansette arbeidstakere med utviklingshemming.
– Økt arbeidslivsdeltakelse for personer med utviklingshemming forutsetter inkluderende arbeidsplasser som er villige til å gi arbeidstaker nok støtte, gi egnede arbeidsoppgaver og tilstrekkelig veiledning i utførelse av arbeidsoppgavene.
Sigstad og Garrels holdt et avslutningsseminar for å lansere håndboka.
Salen i Domus Bibliotheca, et av UiOs lokaler et stenkast fra slottet, var fullsatt.
– Det var en glede å se at så mange er opptatt av å støtte unge voksne med lett utviklingshemming i overgangen fra skole til arbeidsliv. Sammen skal vi få dette til, avslutter Sigstad entusiastisk.
Les også
- Ny viktig bok: Jobbklar med utviklingshemming (Heltmed.no)
- Forskerprofilen: – Å ha en betalt jobb har stor psykisk og fysisk betydning for personer med utviklingshemming (UiO)