Astrid Marie Jorde Sandsør

• Arencibia Aleman, Jose Manuel; Sandsør, Astrid Marie Jorde; Zachrisson, Henrik Daae & Blömeke, Sigrid (2024). Teacher-assigned grades and external exams: sources of discrepancy. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice. ISSN 0969-594X. doi: 10.1080/0969594X.2024.2338764.
• Drange, Nina & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2024). The effects of a free universal after-school program on child academic outcomes. Economics of Education Review. ISSN 0272-7757. 98. doi: 10.1016/j.econedurev.2023.102504.
• Zachrisson, Henrik Daae; Dearing, Eric Curtis; Borgen, Nicolai Topstad; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Karoly, Lynn (2023). Universal Early Childhood Education and Care for Toddlers and Achievement Outcomes in Middle Childhood. Journal of Research on Educational Effectiveness. ISSN 1934-5747. doi: 10.1080/19345747.2023.2187325. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We estimated the effects of Norway’s universal ECEC program—expanding access to 1- and 2-year-olds starting in the early 2000s—on standardized math and achievement tests in 5th grade (age 10) using a population-based survey sample (Norwegian Mother, Father, and Child Cohort Study, MoBa, n = 102,352), linked with national administrative records of child achievement test scores. We used two methods to test the effects of attending ECEC: fixed-effects and instrumental variable regressions. Although both approaches found small and mostly insignificant main effects, the effect of ECEC is consistently stronger for children from families with low parental education. The fixed-effects analyses showed that ECEC reduced inequalities in achievement across levels of parental education by about 10% while the instrumental variable analyses, using variation in ECEC induced by the expansion, showed reduction of about 50%. These results suggest that expanding access to ECEC for toddlers has the potential to reduce achievement inequality.

• Sandsør, Astrid Marie Jorde; Zachrisson, Henrik Daae; Karoly, Lynn & Dearing, Eric Curtis (2023). The Widening Achievement Gap Between Rich and Poor in a Nordic Country. Educational Researcher. ISSN 0013-189X. 52(4). doi: 10.3102/0013189X221142596. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We study a decade of achievement gaps for fifth-, eighth-, and 10th-grade students in Norway using administrative population data. Norway is a wealthy and egalitarian country with a homogeneous educational system, yet achievement gaps between students at the 90th and 10th percentiles of parental income and between students whose parents have at least a master and at most a high school degree are found to be large (0.55–0.93 and 0.70–0.99 SD), equivalent to about 2 to 2.5 years of schooling, and increasing by grade level. Achievement gaps by parental income, but not by parental education, increased over the time period, underscoring the different ways these two socioeconomic status components relate to achievement and the potential for policy to alter gaps.

• Bonesrønning, Hans; Finseraas, Henning; Hardoy, Ines; Iversen, Jon Marius Vaag; Nyhus, Ole Henning & Opheim, Vibeke [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Small-group instruction to improve student performance in mathematics in early grades: Results from a randomized field experiment. Journal of Public Economics. ISSN 0047-2727. 216. doi: 10.1016/j.jpubeco.2022.104765. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We investigate whether small-group instruction improves student performance in mathematics in the early grades using a large-scale RCT covering 159 Norwegian schools over four years. The students 7–9 years old - are pulled out from their regular mathematics classes into small, homogenous groups of 4–6 students for mathematics instruction for 3 to 4 h per week, for two periods of 4–6 weeks per school year. Unlike many other recent tutoring experiments, all students are pulled out, not only strug- gling students. In our intention-to-treat analysis, we find that students in treatment schools increased their performance by 0.06 of a standard deviation in national tests, with no differential effect by baseline test score level, parental education, or gender. Our study is particularly relevant for policy-makers seek- ing to use additional teaching resources to target a heterogeneous student population efficiently.

• Salvanes, Kari Vea; Reiling, Rune Borgan & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2022). Do welfare counsellors help at-risk upper secondary school students? Economics of Education Review. ISSN 0272-7757. 89. doi: 10.1016/j.econedurev.2022.102271. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Counselling is considered to be an important policy tool to prevent early school leaving, yet little is known about the effect of counselling on student outcomes. We investigate the effect of a novel type of counselling in Norwegian schools: the student welfare counsellor. These counsellors are employed by local welfare offices but placed in upper secondary schools, serving as a link between the student and support services by addressing financial, health or family-related issues and helping students into appropriate welfare office programmes. Using a difference-in-differences approach with variation in treatment timing, we find that moving this counselling service to schools kept students in school longer, although completion rates in upper secondary education did not increase. Effects are more pronounced for students with a minority background. These results suggest that moving available services closer to students can influence the educational attainment of at-risk youth – at least in the short run.

• Sandsør, Astrid Marie Jorde; Falch, Torberg & Strøm, Bjarne (2021). Long-run effects of local government mergers on educational attainment and income. Oxford Bulletin of Economics and Statistics. ISSN 0305-9049. doi: 10.1111/obes.12441. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Local government mergers are an important policy issue in many countries, yet empirical evidence of the effects of merging and of local government size on the production and quality of local public services is scarce. We use the spatial and temporal variation in forced mergers between cities and their surrounding local governments in Norway to provide quasi-experimental evidence of the effect on long-run student outcomes. We find that the mergers increase students’ educational attainment by about 0.1 years and income by about 4%, suggesting that mergers improve long-run student outcomes through increased school productivity.

• Reiling, Rune Borgan; Salvanes, Kari Vea; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Strøm, Bjarne (2021). The effect of central government grants on local educational policy. European Journal of Political Economy. ISSN 0176-2680. 69, s. 1–13. doi: 10.1016/j.ejpoleco.2021.102006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The use of intergovernmental grants in educational policies may give rise to a conflict between gains attributable to local flexibility and the central government’s intention to narrow gaps in school spending and resource use across local jurisdictions. This paper estimates the impact on school resources of a Norwegian central government grant intended to decrease the student-teacher ratio in primary school (grades 1–4). The grant was given to the 100 municipalities with the highest student-teacher ratios out of more than 400 municipalities. Using a difference-in-differences approach, our results show that Norwegian municipalities did not increase teacher density in primary schools, despite receiving extra grants for this purpose. Though we cannot rule out that there was some take-up of our grant, we can exclude full take up. Our results suggest that strong enforcement mechanisms may be necessary for earmarked grants to affect local allocation of resources as intended by central governments, although this might come at the cost of reducing local flexibility.

• Sandsør, Astrid Marie Jorde; Hovdhaugen, Elisabeth & Bøckmann, Ester (2021). Age as a merit in admission decisions for higher education. Higher Education. ISSN 0018-1560. doi: 10.1007/s10734-020-00662-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper uses register data to study how a particular age reward feature affects admission into two highly competitive study programs: medicine and law. The Norwegian admission system to higher education is centralized, and applicants compete in two quotas: one quota almost entirely based on grade point average from upper secondary education and one quota where students can compete with improved grades and where being older automatically increases the chance of acceptance, by awarding age points. For these study programs, we find that the admission system creates a waiting game, as gaining admission in the second quota is nearly impossible without accumulating a substantial amount of age points. If age predicts completion in higher education, this waiting game might be justified. However, if anything, we find the opposite to be true. Our paper suggests that age should carry less weight in admission decisions and that countries and/or higher education institutions should carefully consider how their admission system affects student incentives and how applicants are selected.

• Reiling, Rune Borgan; Salvanes, Kari Vea & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Tverrfaglig samarbeid – da NAV flyttet inn i videregående skoler. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 37(4), s. 238–251. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2020-04-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forsøksordningen med NAV-veiledere i videregående skole er en nyere ordning hvor det ble etablert et formelt samarbeid mellom videregående skoler og NAV for å hjelpe utsatte elever. Vi undersøker om ordningen har bidratt til å holde flere elever lengre i videregående skole og redusert andelen som er inaktive – verken er i skole, arbeid eller registrert som arbeidsledige. Resultatene tyder på at ordningen ikke har påvirket dette. Imidlertid er det kun mulig å undersøke effekten på de første kohortene omfattet av ordningen. Et lengre tidsperspektiv kunne ha gitt andre resultater, dersom det tar tid før NAV-veiledere er godt etablert i skolen.

• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Jack-of-all-subjects? The association between individual grade variance and educational attainment. Economics of Education Review. ISSN 0272-7757. 75. doi: 10.1016/j.econedurev.2020.101969. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper uses detailed register information on students in lower secondary school in Norway to study the importance of the second moment of individual grade distribution: grade variance. Students receive discrete-value grades from 1 to 6 in the same 13 subjects, and the grade point average (GPA) is used to determine entrance into upper secondary school. This leads to a limited number of possible GPA values and the within-GPA-value variation in grades is used to investigate the association between grade variance and educational attainment. Grade variance is found to be negatively associated with educational attainment across the grade distribution and for both genders. US data confirm this finding. Results suggests that being a generalist with similar skills across subjects predicts educational attainment and that educational institutions may benefit from considering more than just grade point average when making admission decisions.

• Salvanes, Kari Vea; Reiling, Rune Borgan & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2018). Utdanning som arbeidsrettet tiltak for ungdom med redusert arbeidsevne. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 35(1-2), s. 23–42. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2018-01-02-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker virkninger av utdanning som arbeidsmarkedstiltak for unge med nedsatte arbeidsevner. Fra og med 1. januar 2004 ble nedre aldersgrense for å få støtte til kvalifisering i det ordinære utdanningssystemet som arbeidsmarkedstiltak hevet fra 22 til 26 år. Regelendringen gjør det mulig å studere hvilken effekt ordinær utdanning har på arbeidsmarkedsutfall blant unge med nedsatt arbeidsevne, relativt til andre tiltak. Reduksjonen i tilgang til støtte til kvalifisering i det ordinære utdanningssystemet som arbeidsmarkedstiltak førte til en lavere andel i arbeid på mellomlang sikt. Imidlertid viskes denne effekten ut over tid og regelendringen førte ikke til endring i andel i arbeid på lang sikt.

• Falch, Torberg; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Strøm, Bjarne (2017). Do Smaller Classes Always Improve Students' Long-run Outcomes? Oxford Bulletin of Economics and Statistics. ISSN 0305-9049. 79(5), s. 654–688. doi: 10.1111/obes.12161. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We exploit the strict class size rule in Norway and matched individual and school register information for 1982–2011 to estimate long-run causal effects on income and educational attainment. Contrary to recent evidence from the US and Sweden, we do not find any significant average effect on long-run outcomes of reduced class size. We further use the large register data set and quasi-experimental strategy to estimate whether the class size effect depends on external conditions facing students and schools, such as teacher quality, extent of upper secondary school choice, school district size, local fiscal constraints and labour market conditions. Overall, we find that the class size effect does not depend on these factors measured at the school district level. The absence of class size effects on long-run outcomes in Norway is consistent with earlier findings for short-run outcomes, using comparable data and empirical strategies.

• Drange, Nina; Havnes, Tarjei & Sandsør, Astrid M. Jorde (2016). Kindergarten for all: Long run effects of a universal intervention. Economics of Education Review. ISSN 0272-7757. 53, s. 164–181. doi: 10.1016/j.econedurev.2016.04.002.
• Drange, Nina Eirin; Havnes, Tarjei & Sandsør, Astrid M. Jorde (2015). Kindergarten for all: Long run effects of a universal intervention. Memorandum from Department of Economics, University of Oslo. ISSN 0809-8786. doi: 10.1016/j.econedurev.2016.04.002.

Se alle arbeider i Cristin

• Bhuller, Manudeep; Leiulfsrud, Håkon; Løken, Katrine Vellesen; Sandsør, Astrid Marie Jorde; Størksen, Ingunn & Torvik, Fartein Ask (2024). – Vi anbefaler ikke å ta bort leken og barndommen fra barnehagen, tvert imot! Utdanningsnytt.no.
• Løken, Katrine Vellesen; Bhuller, Manudeep; Drugli, May Britt; Leiulfsrud, Håkon; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Størksen, Ingunn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Lytt til forskningsfronten - Vårt forslag om mer lekbasert læring i SFO og på første trinn vil bidra til at barn får lære gjennom praktiske erfaringer gjennom inkluderende lek og aktivitet. Dag og Tid. ISSN 0803-334X.
• Løken, Katrine Vellesen; Bhuller, Manudeep; Drugli, May Britt; Leiulfsrud, Håkon; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Størksen, Ingunn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Ja takk, begge deler. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 22–22.
• Løken, Katrine Vellesen; Bhuller, Manudeep; Drugli, May Britt; Leiulfsrud, Håkon; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Størksen, Ingunn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Lekbasert læring har sterk støtte i forskning. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Forskning viser store forskjeller i kognitiv og sosial utvikling mellom barn av foreldre med lav utdanning versus foreldre med høy utdanning allerede i barnehagen. Og det fortsetter i skolen. Dette skjer i en barnehage hvor leken er sentral, men har liten plass i skolen. Forskning finner at barn utvikler seg gjennom fri og veiledet lek. I veiledet lek tilfører pedagogen leker og aktiviteter med en pedagogisk intensjon, men med vekt på barns medvirkning. Norsk forskning viser at femåringer som deltar i noe mer veiledet lek, scorer høyere på utvikling før skolestart, spesielt når barnehagelærer får kompetanseheving.

• Løken, Katrine Vellesen; Bhuller, Manudeep; Drugli, May Britt; Leiulfsrud, Håkon; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Størksen, Ingunn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Bredt kunnskapsgrunnlag. Stavanger Aftenblad. ISSN 0804-8991. 132(9), s. 30–30. Vis sammendrag

  Systematisk utprøving viser at noe mer veiledet lek - i tillegg til den frie leken - ga viktig læring og utvikling før skolestart.

• Løken, Katrine; Bhuller, Manudeep; Drugli, May Britt; Leiulfsrud, Håkon; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Størksen, Ingunn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Sosiale forskjeller blir sterkere utover i utdanningsløpet. Hva kan gjøres? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2023). The effects of a free universal after school program on child academic outcomes.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2023). The eects of a free universal after school program on child academic outcomes.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde & Salvanes, Kari Vea (2023). Smågruppeundervisning i matematikk bedrer elevenes læringsresultater. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. Bedre skole 2 2023.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde; Pedersen, Cathrine; Opheim, Vibeke & Solheim, Oddny Judith (2023). Webinar om forskning på lærertetthet.
• Mathé, Nora Elise Hesby; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Tjønndal, Anne (2023). Hvorfor er nordmenn så fanatisk opptatt av å gå på ski? Svar på ukens spørsmål i Morgenbladet. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Drange, Nina Eirin & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2022). The effects of a free universal after school program on child academic outcomes.
• Drange, Nina Eirin & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2022). The effects of a free universal after-school program on child academic outcomes.
• Salvanes, Kari Vea; Opheim, Vibeke & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2022). Flere lærere kan gi bedre elevresultater. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde; Korsvoll, Nils Hallvard; Sterri, Aksel Braanen; Liu, Dian & Delsett, Lene Liebe (2022). Vi trenger mer internasjonalisering, ikke mindre. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2022). Small Group Instruction to Improve Student Performance in Mathematics in Early Grades: Results from a Randomized Field Experiment.
• Lund, Bjarte Aarmo; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Lison, Pierre (2022). Problemer på kontoret: Alltid jeg som må trakte kaffe. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Lund, Bjarte Aarmo; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Moen, Ole Martin (2022). Hva bør vi være mest redd for akkurat nå? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Tjønndal, Anne ; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Korsvoll, Nils Hallvard (2021). Hvordan takle småpraten på julebordet? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Elken, Mari; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Dale, Ragnhild Freng (2021). Hva i alle dager er tverrfaglighet? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2021). Utdanningsulikhet - like forutsetninger, like muligheter? .
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2021). Intervju om årets opptak til høyere utdanning. [Avis]. Bergens Tidende.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2021). Intervju om årets opptak til høyere utdanning. [Avis]. Dagens Næringsliv.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2021). Intervju om årets opptak til høyere utdanning. [Avis]. Budstikka.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2021). Intervju om årets opptak til høyere utdanning. [Avis]. Dagens Næringsliv.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2021). Intervju om opptakssystem og yrkesvalg. [Avis]. DNMagasinet.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2021). Small Group Instruction to Improve Student Performance in Mathematics in Early Grades: Results from a Randomized Field Experiment.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2021). Achievement Gaps by Parental Income and Education.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2021). Small Group Instruction to Improve Student Performance in Mathematics in Early Grades: Results from a Randomized Field Experiment.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2021). Intervju om fritt skolevalg. [TV]. NRK morgennytt.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Hvilken rolle spiller barnehage og skole?
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Intervju om fritt skolevalg. [Avis]. Dag og tid.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Debatt om fritt skolevalg. [TV]. Dagsnytt 18.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Presentasjon av rapport om opptak til høyere utdanning.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Effekten av en bevilgning til økte lærerressurser på 1.-4. trinn.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Intervju i forbindelse med årets opptak til høyere utdanning. [Avis]. Dagens Næringsliv.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Intervju i forbindelse med årets opptak til høyere utdanning og "koronakullet". [Avis]. VG.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Intervju om hvordan karantener og fravær i forbindelse med pandemien kan påvirke elever i grunnskolen. [Avis]. VG.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Intervju om hvordan karantener og fravær i forbindelse med pandemien kan påvirke elever i videregående . [Avis]. VG.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Debatt om fritt skolevalg. [Radio]. Politisk kvarter.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Debatt om hvordan pandemien kan påvirke inntak til høyere utdanning. [TV]. Dagsnytt 18.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Intervju om fritt skolevalg . [Avis]. Utdanningsnytt.no.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Nasjonale prøver – et forskerperspektiv. Utdanningsnytt.no.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Forsøk i skolen. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 57–60.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Fritt skolevalg? En gjennomgang av relevant forskning (høringsnotat). Vis sammendrag

  Fritt skolevalg kan motiveres ved at det er forskjeller mellom både skoler og elever og at elevene selv er de beste til å vurdere hvor de vil passe inn. En beslektet motivasjon er at det kan være positivt for ressurssvake områder at elever som bor der kan skal kunne velge bort lokalskolen, som særlig i internasjonal sammenheng også er ressurssvak. En siste motivasjon er at fritt skolevalg fører til konkurranse blant skoler og elever som kan føre til økt skolekvalitet og bedre elevprestasjoner. Motargumentene er at fritt skolevalg gjør at noen står friere til å velge enn andre og at dette kan ha uheldige konsekvenser for elever, skoler og nærmiljø. Når man skal vurdere effekten av fritt skolevalg er det aktuelt å se på hvordan det påvirker prestasjoner og gjennomføring, grad av segregering og andre mulige utfall.

• Hovdhaugen, Elisabeth & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Vil årets kull stille svakere? Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde & Hovdhaugen, Elisabeth (2020). Permitterte som søker høyere utdannelse, kan skvise ut yngre søkere. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde; Reiling, Rune Borgan & Salvanes, Kari Vea (2019). Hva vet vi om effekten av økt lærertetthet på elevenes læringsutbytte? Vis sammendrag

  Betydningen av lærertetthet for elevers læringsutbytte et av de mest debatterte forholdene knyttet til ressursbruk i skolen, både i politikk og forskning. NIFU evaluerer norm for lærertetthet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i perioden 2019–2022. Ny norm for lærertetthet innebærer at gruppestørrelsen i ordinær undervisning skal være 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. I denne publikasjonen gir vi et innblikk i den eksisterende forskningslitteraturen som beregner effekter av lærertetthet på elevenes læringsutbytte. Disse gir oss viktig innsikt i faktorer som kan bidra til at normen lykkes, både når det gjelder hvordan lærerressursen benyttes og i hvilken grad vi kan forvente at ulike grupper påvirkes

• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2018). "Tett oppfølging – Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» og «Østfoldmodellen –sosialfaglige rådgivere i videregående skole».
• Flatø, Martin; Sandsør, Astrid Marie Jorde; Ulriksen, Robin; Belanger, Julie & Sutherland, Alex (2017). RCT – en metode for politikkrelevant utdanningsforskning.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde; Strøm, Bjarne & Falch, Torberg (2017). Local government mergers and school quality.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2017). Alternative fakta fra Utdanningsforbundet. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2017). Dagsnytt 18. [TV]. NRK 2, NRK P2.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde (2016). Intervju i forbindelse med artikkel i avhandlingen om karaktervarians. [Avis]. Dagens Næringsliv.
• Sandsør, Astrid M. Jorde (2016). Grade variance.
• Sandsør, Astrid M. Jorde & Strøm, Bjarne (2016). Municipality mergers.
• Sandsør, Astrid M. Jorde (2016). Evidence-based recommendations for educational policy.
• Sandsør, Astrid M. Jorde (2014). Hva er utdanningens verdi?
• Sandsør, Astrid M. Jorde (2012). Hva er en god lærer? Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Løken, Katrine; Sandsør, Astrid Marie Jorde; Drugli, May Britt; Leiulfsrud, Håkon; Manudeep, Bhuller & Størksen, Ingunn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Et jevnere utdanningsløp - Barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn. Kunnskapsdepartmentet. Vis sammendrag

  Barn av foreldre med lav utdanning har i gjennomsnitt svakere selvregulering, arbeidsminne og ordforråd, vansker med å tilpasse seg pedagogiske aktiviteter, og høyere forekomst av adferdsproblemer. Forskjellene kan man se allerede i barnehagen, og forskjellene er der i alle faglige tester i utdanningsløpet. Det er særlig urovekkende at sosiale forskjeller har en tendens til å bli sterkere utover i utdanningsløpet og at vi har sett økende forskjeller i Norge over de siste årene. Ekspertgruppens viktigste budskap er at barnehager, skoler og SFO kan og bør jobbe mer systematisk med å bidra til sosial utjevning og sosial mobilitet. Målet til ekspertgruppen har vært å foreslå tiltak som har til hensikt å påvirke barnas trivsel og helse, og deres faglige og sosioemosjonelle ferdigheter. Vi har prioritert tiltak som er sosialt utjevnende ved at de kan forventes i større grad å gagne svakt presterende elever fra familier med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Ekspertgruppen har utviklet en modell for å beregne langtidseffekter og kostnadseffektivitet av ulike tiltak for å berede grunnen for en helhetlig tilnærming i arbeidet med sosial utjevning. Anbefalingene vil fokusere på å omfordele og øke ressurser til det som virker. I lys av dette foreslår ekspertgruppen å øke kvaliteten i barnehager gjennom styrket profesjonsutvikling av ansatte og systematisk lekbasert læring og veiledet lek, kombinert med full bemanning i hele barnehagens åpningstid. Ekspertgruppen foreslår videre en bedre overgang mellom barnehagen og skolen gjennom økt pedagogisk samarbeid mellom barnehager og skole/SFO i form av veiledet lek, og økt kvalitet i SFO ved blant annet profesjonsutvikling av ansatte. Når det gjelder å styrke elevenes faglige ferdigheter, anbefaler ekspertgruppen bruk av intensiv smågruppeundervisning for svakt presterende elever. Ekspertgruppen foreslår en omfordeling av midlene som er bundet opp i dagens lærernorm i skolen, til mer effektiv bruk av voksenressurser, i intensiv smågruppeundervisning og mer systematisk arbeid med sosioemosjonelle ferdigheter, i noen grad målrettet til skoler der det er ekstra behov for dette på grunn av levekårsutfordringer. Ekspertgruppen kommer i tillegg med en rekke andre anbefalinger. Vi anbefaler ansvarliggjøring av skoler og kommuner i tilfeller der vedtak om spesialundervisning ikke følges opp, at det utarbeides planer for hvordan man skal sikre kompetent bemanning i barnehager og skoler både på kort og lang sikt, at det vurderes (igjen) hvorvidt gratis skolemat skal tilbys, og gir støtte til Skjermbruksutvalgets forslag om å evaluere nasjonale retningslinjer, med sikte på å innskrenke uheldig skjermbruk for barn i barnehager og skoler. Ekspertgruppen anbefaler også å styrke kunnskapsgrunnlaget rundt sosial ulikhet i barndommen gjennom å etablere nasjonale forløpsregistre om barn i barnehager og skoler.

• Sandsør, Astrid Marie Jorde; Reiling, Rune Borgan; Skålholt, Asgeir & Pedersen, Cathrine (2020). Evaluering av norm for lærertetthet: Analyse av GSI og spørreundersøkelse til skoleledere og skoleeiere. Tredje delrapportering. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0466-8. Vis sammendrag

  Det foreliggende arbeidsnotatet fra NIFU er skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og er tredje delrapportering i det fireårige prosjektet «Evaluering av norm for lærertetthet». Arbeidsnotatet inkluderer en analyse av relevante mål fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) over tid og en analyse av en spørreundersøkelse til skoleledere og skoleeiere om norm for lærertetthet. Rapporten omhandler innføringen av lærernormen, følger av normen, hvordan ekstra lærerressurser benyttes ved skolene og hvordan skoleledere og skoleeiere opplever lærernormen. Arbeidsnotatet legger vekt på å kartlegge data deskriptivt, og vil bli brukt som et grunnlag for mer dyptgående og drøftende analyser i senere rapporteringer.

• Hovdhaugen, Elisabeth; Sandsør, Astrid Marie Jorde; Bøckmann, Ester & Carlsten, Tone Cecilie (2020). Opptak til høyere utdanning : En studie av konsekvensene av kvote og poengberegning med fokus på psykologi, medisin, jus og grunnskolelærerutdanning. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327 0453-8. Vis sammendrag

  Denne rapporten tar for seg det norske opptakssystemet til høyere utdanning, og tar særlig for seg hvordan karakterer og tilleggspoeng virker inn på opptak. Fire fagområder har vært i fokus: profesjonsutdanning i medisin og psykologi, jus (rettsvitenskap) samt grunnskolelærer (GLU) 1-7. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

• Sandsør, Astrid Marie Jorde; Daus, Stephan; Pedersen, Cathrine; Reiling, Rune Borgan; Salvanes, Kari Vea & Skålholt, Asgeir [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Evaluering av norm for lærertetthet : NIFUs løsningsbeskrivelse for evaluering av norm for lærertetthet. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0432-3. Vis sammendrag

  NIFU evaluerer norm for lærertetthet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Dette notatet er første delleveranse i evalueringen og er utarbeidet til bruk i møte med referansegruppen i prosjektet. Notatet er også ment å gi en teoretisk og metodisk gjennomgang av evalueringen som kan være til nytte for de som blir berørt av, eller jobber med innføringen av norm for lærertetthet.

• Salvanes, Kari Vea; Reiling, Rune Borgan & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2019). Tverrsektorielt samarbeid i skolen : Effekt av NAV-veileder i videregående skole på deltakelse i videregående opplæring og inaktivitet. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0417-0. Vis sammendrag

  NAV-veileder i videregående skole er en forsøksordning som gjennom tverrsektorielt samarbeid skal bidra til å øke andelen som fullfører videregående opplæring. Formålet med denne rapporten har vært å analysere effekten av dette forsøket på deltakelse i videregående opplæring, og hvorvidt elever som slutter i større grad fanges opp av NAV eller kommer over i arbeid.

• Bonesrønning, Hans; Finseraas, Henning; Hardoy, Ines; Vaag Iversen, Jon Marius; Nyhus, Ole Henning & Opheim, Vibeke [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2018). Pre-analysis plan: The Effect of Small Group Instruction in Mathematics for Pupils in Lower Elementary School. EGAP/OSF Registry. Fulltekst i vitenarkiv
• Seland, Idunn; Caspersen, Joakim; Markussen, Eifred & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2017). Sluttrapport fra evaluering av pilotering av lærerspesialistordningen i norsk og realfag. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0308-1. Vis sammendrag

  Evaluering av pilotering av ordning med lærerspesialister er utført i samarbeid mellom NIFU og NTNU Samfunnsforsking på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Dette er sluttrapporten fra evalueringen. Det ble også levert en delrapport etter første skoleår av pilotperioden, og i denne sluttrapporten sammenlignes data fra tidlig og sent i piloten.

• Sandsør, Astrid M. Jorde (2016). Educational Policy and Student Outcomes. Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo. ISSN 1504-3991. Fulltekst i vitenarkiv
• Seland, Idunn; Caspersen, Joakim; Markussen, Eifred & Sandsør, Astrid M. Jorde (2016). Delrapport fra evaluering av pilotering av ordning med lærerspesialister: Lokal planlegging, oppstart ved skolene og de første erfaringene fra pilotering av lærerspesialistordningen i norsk og realfag. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0202-2. Vis sammendrag

  På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomfører Utdanningsdirektoratet pilotering av ordning med lærerspesialister i realfag og norsk. Piloteringen strekker seg over to skoleår fra og med høsten 2015 til og med våren 2017. Hensikten med lærerspesialistordningen er todelt: i) å tilby en alternativ, faglig karrierevei for dyktige lærere uten at disse samtidig avslutter sin undervisningsgjerning i skolen, og bidra til å utvikle skolen som en kollektivt lærende organisasjon. NIFU og NTNU Samfunnsforskning evaluerer implementeringen og gjennomføringen av piloteringen av lærerspesialistordningen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Dette er delrapporten fra evalueringen etter første skoleår. Rapporten er i hovedsak basert på spørreskjemadata samlet inn høsten 2015 kort etter oppstart av ordningen i skolene.

• Aamodt, Per O; Bjørnstad, Stein; Sandsør, Astrid M. Jorde; Finnanger, Edvin & Jensen, Thea (2016). Kostnadskartlegging av fylkeskommunale fagskoler . Deloitte.
• Salvanes, Kari Vea; Sandsør, Astrid M. Jorde & Wollscheid, Sabine (2016). Kan tiltak rettet mot selvregulering øke elevers skoleprestasjoner? En systematisk litteraturgjennomgang. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0184-1.
• Drange, Nina Eirin; Havnes, Tarjei & Sandsør, Astrid M. Jorde (2012). Kindergarten for All: Long-run Effects of a Universal Intervention. Statistisk sentralbyrå. ISSN 0809-733X.

Se alle arbeider i Cristin