Hanne Marie Høybråten Sigstad

• Riedel, Emily Ann; Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Garrels, Veerle (2024). "Serious business" - Historien om Emilys vei fra skole til jobb. I Garrels, Veerle & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (Red.), Jobbklar med utviklingshemming - Praktisk hjelp til å lykkes. Universitetsforlaget. ISSN 9788215071817. s. 13–18.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Garrels, Veerle (2024). En tidslinje for planlegging av overgangen fra skole til arbeidsliv. I Garrels, Veerle & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (Red.), Jobbklar med utviklingshemming - Praktisk hjelp til å lykkes. Universitetsforlaget. ISSN 9788215071817. s. 65–71.
• Garrels, Veerle & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2024). Å lære fra dem som har fått jobb. I Garrels, Veerle & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (Red.), Jobbklar med utviklingshemming - Praktisk hjelp til å lykkes. Universitetsforlaget. ISSN 9788215071817. s. 49–64.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Garrels, Veerle (2023). Tolk, mekler, regissør og pedagog – jobbspesialisters egenskaper og roller overfor unge voksne med lett utviklingshemming i møte med arbeidslivet. Spesialpedagogikk. ISSN 0332-8457. s. 60–73. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ved hjelp av ulike arbeidsmåter forsøker jobbspesialister å bistå unge voksne med utviklingshemming inn i arbeidslivet. Via kvalitative dybdeintervju med ti jobbspesialister har vi undersøkt hva som kjennetegner deres roller og personlige egenskaper. I møte med arbeidstaker, arbeidsgiver, foresatte, eller lærer, veksler rollen mellom å fungere som tolk, mekler, regissør og pedagog. Å inneha personlige egenskaper som kreativitet, pågangsmot, evne til å være systematisk, samt vilje til å yte «det lille ekstra», kan dessuten fremme deltakelse i arbeidslivet. Jobbspesialistens rolle og personlige egenskaper drøftes i henhold til målet om å redusere gapet mellom arbeidstakers individuelle begrensninger og arbeidslivets krav.

• Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Tornås, Inger Line (2023). Inkluderende praksiser knyttet til elever med lærevansker - Et foreldreperspektiv. I Buli-Holmberg, Jorun & Nilsen, Sven (Red.), Inkluderende praksiser i skolen - intensjoner og sentrale aktører. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-79372-2. s. 171–191.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Garrels, Veerle (2023). Norwegian teachers’ efforts in preparing students with mild intellectual disability for working life? European Journal of Special Needs Education. ISSN 0885-6257. 38(6), s. 788–802. doi: 10.1080/08856257.2023.2172895. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  People with intellectual disability are only marginally represented in the labour market, and research has identified several school-related barriers to their labour market participation. This study uses a qualitative method triangulation with eight teacher interviews and nine individualised educational plans (IEPs) to explore how teachers prepare students with mild intellectual disability (MID) for future employment in Norway. Document analysis illustrates which work-related goals teachers incorporate in students’ IEPs. In-depth interviews with teachers provide additional information about teachers’ efforts about helping their students become valued employees. Findings from this study indicate wide variation and room for improvement in how schools prepare students with MID for employment. Recommendations for research and practice are discussed in the article.

• Garrels, Veerle & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2023). Caregivers’ Experiences with School–Work Transitions for Their Children with Disorders of Intellectual Development. International Journal of Environmental Research and Public Health (IJERPH). ISSN 1661-7827. 20(3), s. 1–13. doi: 10.3390/ijerph20031892. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  During the period of school–work transition, caregivers of young adults with disorders of intellectual development (ID) often play an extended and leading role in supporting their children. This article explores caregivers’ overall experiences with their children’s school–work transition. Ten qualitative in-depth interviews were carried out with eleven parents/guardians of ten young adults with disorders of ID. Through reflexive thematic analysis, the following themes emerged: (i) varying degrees of preparation for employment during school years; (ii) the experience of transition collapse; (iii) struggling to navigate the system; (iv) caregivers’ ambitions and high expectations; and (v) positive meetings with professionals. All caregivers in our study had clear ambitions about employment for their children, and they supported them by advocating for their rights and by collaborating as best as possible with the support system. However, their experiences bring to light how the transition process often appears random and without an overarching implementation strategy. The overall picture of the transition process is a time of concern and stress for caregivers, with room for improvement in most areas.

• Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Garrels, Veerle (2022). Which success factors do young adults with mild intellectual disability highlight in their school-work transition? European Journal of Special Needs Education. ISSN 0885-6257. 38(4), s. 573–587. doi: 10.1080/08856257.2022.2148600. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study examined which success factors young adults with mild intellectual disability highlight in their school-work transition. The study was based on qualitative interviews with ten young adults with intellectual disability who obtained competitive employment after upper secondary school. A thematic, structural analysis was conducted to identify the themes. During the interviews, we explored how participants valued the importance of psychological traits, personal characteristics, and environmental factors for their successful school-work transition, and indeed, each of these were considered relevant to them. Participants identified self-determination, soft skills, parental/family support, wider network support, school-workplace collaboration, inclusive work environment, and individual accommodations at the workplace as important for their transition to work. The article discusses implications for practice, so that more young adults with intellectual disability may gain access to the labour market.

• Garrels, Veerle; Sigstad, Hanne Marie Høybråten; Wendelborg, Christian & Dean, Evan Edward (2022). Work Opportunities and Workplace Characteristics for Employees with Intellectual Disability in the Norwegian Labour Market. International Journal of Disability, Development and Education. ISSN 1034-912X. doi: 10.1080/1034912X.2022.2150838. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In most countries, people with intellectual disability are largely excluded from competitive employment. Research has identified school- and workplace-related barriers that may hinder their participation in the labour market. Yet, information about available work opportunities for employees with intellectual disability is lacking. This study aims to address this knowledge gap by mapping work tasks for which Norwegian employers report hiring employees with intellectual disability. Through an online survey, 478 employers in competitive employment companies provided information about whether they had prior experience with hiring employees with intellectual disability and, if so, which work tasks these employees performed. In the study sample, large, private companies within hotel, restaurant and catering were more likely to hire employees with intellectual disability than companies that were small and public and in other sectors. However, findings also indicate that a wide variety of work tasks with different degrees of complexity is available within all of the sectors. These findings may inform adolescents with intellectual disability and transition teams about work opportunities that may be available in their community. This information may further help schools to partner with local businesses for the planning of employment training in upper secondary school.

• Dean, Evan Edward; Garrels, Veerle; Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Wendelborg, Christian (2022). Employer willingness to hire people with intellectual disability: The influence of employer experience, perception of work, and social responsibility. Journal of Vocational Rehabilitation. ISSN 1052-2263. 57(1), s. 85–95. doi: 10.3233/JVR-221201. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  BACKGROND: For people with intellectual disability (ID), competitive integrated employment (CIE) offers many important benefits, including opportunities for inclusion as well as enhanced mental health and quality of life. Yet, CIE outcomes for people with ID are low. One systemic issue that has not been completely studied is employer willingness to hire workers with ID. OBJECTIVE: The aim of this study was to understand factors that effect employer willingness to hire people with ID, including employers’ personal experience with ID, corporate social responsibility, and perceptions of work performance. METHOD: This study was conducted in Norway and used a survey design to understand factors that contribute to employer willingness to hire. RESULTS: Four hundred seventy-eight employers responded to the survey. Our findings suggest that employers’ perception of work performance, corporate social responsibility, and prior experience hiring employees with ID are key predictors of willingness to hire. CONCLUSIONS: Supporting employers to gain experience with employees with ID in the workplace and understand the benefits of hiring employees with ID is a critical task in the endeavor to promote competitive integrated employment for people with ID.

• Wendelborg, Christian; Garrels, Veerle; Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Dean, Evan Edward (2022). Recruitment and work arrangements for employees with intellectual disability in competitive employment. Journal of Policy and Practice in Intellectual Disabilities. ISSN 1741-1122. 19(4), s. 350–359. doi: 10.1111/jppi.12418. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegian employment policy, the activation policy, states that life on social security should be the last resort after exhausting all available activation measures. Despite this, people with intellectual disability are almost entirely excluded from the competitive labour market in Norway. This article highlights the conditions that promote employment of people with intellectual disability and factors that stimulate recruitment. This study explores (1) How do companies recruit employees with intellectual disability, including (a) how do private companies differ from public companies regarding recruitment and (b) which role does The Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) and upper secondary education play in this; (2) Which working arrangements do employees with intellectual disability have? and (3) What types of support do companies receive? A quantitative survey mapped the experiences of employers who have hired people with intellectual disability and highlighted factors that may promote recruitment. Most companies recruited people with intellectual disability with support from NAV. For approximately, one in five recruitments of employees with intellectual disability, collaboration with upper secondary education played a role in the hiring process. Social networks were a way into employment only in the private sector, and a larger share of private companies employed people with intellectual disability in ordinary positions without subsidies. About 27% of the companies did not receive any support when hiring employees with intellectual disability. Due to more flexible hiring regulations, there may be more structural factors promoting the recruitment of people with intellectual disability in the private sector than in the public sector. Further, the employment of people with intellectual disability in competitive labour may depend on policies and how policies are adapted and enforced by NAV employees. More extensive collaboration between upper secondary education and workplaces could also be beneficial to recruiting employees with intellectual disability.

• Buli-Holmberg, Jorun; Sigstad, Hanne Marie Høybråten; Morken, Ivar & Hjörne, Eva (2022). From the idea of inclusion into practice in the Nordic countries: a qualitative literature review. European Journal of Special Needs Education. ISSN 0885-6257. doi: 10.1080/08856257.2022.2031095. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The qualitative literature review includes 34 articles published in English-language, peer-reviewed journals to obtain a Nordic perspective on the status of the research on how the idea of inclusion implemented into practice is reflected in the literature from 2009 through 2019. Qualitative content analysis was conducted. In the analysis, we identified the characteristics of the studies, how inclusion and inclusive education were defined, and which themes concerning the idea of inclusion into practice that emerged from the review. Articles from five Nordic countries were found, Sweden with most of the publications. Almost twice as many of the sampled articles used qualitative methods as quantitative. Inclusion and inclusive education were seldom defined explicit, and the different way of understanding inclusion that emerges was human rights and democratic principles, placement of SEN-students, participation and belongingness, and high-quality learning for all students. Three themes was highlighted in the transformation of the idea into practice: Placement and the organisation of schooling, Teachers’ beliefs and attitudes, and Students’ and parents’ experiences. This literature review shows that few research studies have focused specific on how to transform the idea of inclusion into practice.

• Sigstad, Hanne Marie Høybråten; Buli-Holmberg, Jorun & Morken, Ivar (2021). Succeeding in inclusive practices in school in Norway - A qualitative study from a teachers perspective. European Journal of Special Needs Education. ISSN 0885-6257. doi: 10.1080/08856257.2021.1997481. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The present study examined inclusive practices in school by studying how teachers realise inclusion in a school for all. The study was based on ten qualitative focus group interviews with approximately 40 teachers from one selected primary school. A thematic, structural analysis was used to identify the themes. The analysis was conducted using a combination of a data-driven and a deductive process. The results indicate that inclusive practices centred around the teachers’ efforts to achieve inclusion by organising teaching, establishing a sense of belonging to the community, developing social competence, and facilitating academic achievement. Differentiation in meeting students’ diversity appeared to be the largest challenge to success. Despite various barriers, satisfactory inclusive practices depend on close collaboration, where teachers work to facilitate equal education and foster belongingness in an enriching learning environment in which their students have experience achieving their individual goals.

• Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Garrels, Veerle (2021). A Semi-Structured Approach to Photo Elicitation Methodology for Research Participants With Intellectual Disability. International Journal of Qualitative Methods (IJQM). ISSN 1609-4069. 20, s. 1–6. doi: 10.1177/16094069211027057. Fulltekst i vitenarkiv
• Garrels, Veerle & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2021). Employment for persons with intellectual disability in the Nordic countries: A scoping review. JARID: Journal of applied research in intellectual disabilities. ISSN 1360-2322. 34(4), s. 993–1007. doi: 10.1111/jar.12880. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: The Nordic countries are renowned for their inclusive policies, yet persons with intellectual disability remain largely excluded from the labor market. A review of the existing knowledge base may inform policy makers who try to address this challenge. Method: The study uses a scoping review of 23 peer-reviewed journal articles to summarize three decades of research literature on employment for persons with intellectual disability in the Nordic countries. Results: Persons with intellectual disability value employment, but school-related factors may form barriers to their inclusion in the labor market. Support at the workplace is important but variable. There is a paucity of intervention studies in the Nordic research base, and despite the socio-ecological understanding of disability, few studies focus on supports to bridge the gap between personal capacity and environmental demands. Conclusions: A better coordination between the educational system and the labor market may pave the way towards higher levels of employment for persons with intellectual disability. Intervention studies that emphasize individualized supports and follow-up of older employees with intellectual disability are welcomed.

• Næss, Kari-Anne Bottegaard; Engevik, Liv Inger; Garrels, Veerle; Gomnæs, Ulf Tore; Moljord, Gøril & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2019). Barn og unge med utviklingshemming - deltakelse, utvikling og læring. Spesialpedagogikk. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202592059. s. 396–427.
• Garrels, Veerle & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2019). Motivation for employment in Norwegian adults with mild intellectual disability: The role of competence, autonomy, and relatedness. Scandinavian Journal of Disability Research. ISSN 1501-7419. 21(1), s. 250–261. doi: 10.16993/sjdr.639. Fulltekst i vitenarkiv
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2017). Successful Inclusion of Adolescent Students with Mild Intellectual Disabilities - Conditions and Challenges within a Mainstream School Context. International Journal of Special Education. ISSN 0827-3383. 32(4), s. 767–783.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Garrels, Veerle (2017). Facilitating qualitative research interviews for respondents with intellectual disability. European Journal of Special Needs Education. ISSN 0885-6257. doi: 10.1080/08856257.2017.1413802. Fulltekst i vitenarkiv
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2017). The role of special education Teachers in facilitating peer relationships among students With mild intellctual disabilities in lower secondary School. Journal of Intellectual Disabilities. ISSN 1744-6295. 22(4), s. 378–393. doi: 10.1177/1744629517715788. Fulltekst i vitenarkiv
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2017). Vennskap på like fot - inkludering av elever med utviklingshemning. I Nilsen, Sven (Red.), Inkludering og mangfold - sett i spesialpedagogisk perspektiv. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02776-0. s. 199–219.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2017). Qualities in friendship - Within an outside perspective - Definitions expressed by adolescents with mild intellectual disabilities. Journal of Intellectual Disabilities. ISSN 1744-6295. 21(1), s. 20–39. doi: 10.1177/1744629516631682. Fulltekst i vitenarkiv
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2016). Significance of friendship for quality of life in adolescents with mild intellectual disability: A parental perspective. Journal of Intellectual & Developmental Disability. ISSN 1366-8250. 41(4), s. 289–298. doi: 10.3109/13668250.2016.1200018.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2014). Characteristic interviews, different strategies: Methodological challenges in qualitative interviewing among respondents with mild intellectual disabilities. Journal of Intellectual Disabilities. ISSN 1744-6295. 18(2), s. 188–202. doi: 10.1177/1744629514523159.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2013). Ungdomsskoleelever med lett utviklingshemning : inkludering og betydningen av jevnaldrenderelasjoner. Psykologi i kommunen (PIK). ISSN 1892-3364. 48(6), s. 17–32.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2013). Lærer/elevrelasjonen og medvirkning blant ungdomsskoleelever med lett utviklingshemning. Spesialpedagogikk. ISSN 0332-8457. s. 37–50.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2011). Kartlegging av psykososial risiko hos små barn på helsestasjonen. Psykologi i kommunen (PIK). ISSN 1892-3364. 46(6), s. 37–47.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2011). Identifisering av psykososial risiko hos små barn : en surveystudie blant helsesøstre. Spesialpedagogikk. ISSN 0332-8457. 76(6), s. 52–66.
• Askildt, Astrid; Kokkersvold, Erling; Morken, Ivar & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2010). Yrkeskvalifiserende utdanning i møte med praksis : fra spesialpedagogisk mastergradsstudium til yrkespraksis på det psykososiale området. Skolepsykologi. ISSN 0333-0389. 45(4), s. 3–19.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2010). Helsestasjonens mulighet til å oppdage små barn i psykososial risiko. Spesialpedagogikk. ISSN 0332-8457. 75(5), s. 35–46.
• Askildt, Astrid; Kokkersvold, Erling; Morken, Ivar & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2010). Yrkeskvalifiserende utdanning i møte med praksis : fra spesialpedagogisk mastergradsstudium til yrkespraksis på det psykososiale området. Skolepsykologi. ISSN 0333-0389. 45(4), s. 3–19.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2008). Sjeldne funksjonsvansker. I Befring, Edvard & Tangen, Reidun (Red.), Spesialpedagogikk. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-27593-8. s. 393–408. Vis sammendrag

  Boka gir en bred presentasjon av kunnskapsstatus på et mangslungent fagfelt. Forfatterne viser at spesialpedagogikk i første rekke skal bidra til verdige vilkår for læring, utvikling og livsutfoldelse for barn, ungdom og voksne som møter funksjonshemmende barrierer i livet. De skriver om nye perspektiver og aktuell teoretisk, empirisk og praktisk kunnskap på alle områder av spesialpedagogikken. Etikk, verdier og refleksjoner om framtidige muligheter og utfordringer utgjør sentrale problemfelt. Dette er det mest allsidige verket i spesialpedagogikk i en norsk og nordisk sammenheng. Alle forfatterne har tilknytning til landets ledende spesialpedagogiske fagmiljø, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

• Sigstad, Hanne Marie Høybråten; Sigstad, Hanne Marie Høybråten Sigstad; Stray-Pedersen, Asbjørg & Frøland, Stig Sophus (2005). Coping, quality of life, and hope in adults with Primary antibody deficiencies. Health and Quality of Life Outcomes. ISSN 1477-7525. 3(31). doi: 10.1186/1477-7525-3-31. Vis sammendrag

  (HIGHLY ACCESSED) Background Living with a chronic disease, such as primary antibody deficiency, will often have consequences for quality of life. Previous quality-of-life studies in primary antibody deficiency patients have been limited to different treatment methods. We wanted to study how adults with primary antibody deficiencies manage their conditions and to identify factors that are conducive to coping, good quality of life and hope. Methods Questionnaires were sent to all patients ≥20 years of age with primary antibody deficiencies who were served by Rikshospitalet University Hospital. The questionnaires consisted of several standardized scales: Ferrans and Powers Quality of Life Index (QLI), Short Form-36 (SF-36), Jalowiec Coping Scale (JCS), Nowotny Hope Scale (NHS), and one scale we devised with questions about resources and pressures in the past. Of a total of 91, 55 patients (aged 23–76 years) answered the questionnaires. The questionnaire study were supplemented with selected interviews of ten extreme cases, five with low and five with high quality of life scores. Results Among the 55 patients, low quality of life scores were related to unemployment, infections in more than four organs, more than two additional diseases, or more than two specific occurrences of stress in the last 2–3 months. Persons with selective IgA deficiency had significantly higher QLI scores than those with other antibody deficiencies. An optimistic coping style was most frequent used, and hope values were moderately high. Based on the interviews, the patients could be divided into three groups: 1) low QLI scores, low hope values, and reduced coping, 2) low QLI scores, moderate hope values, and good coping, and 3) high QLI scores, moderate to strong hope values, and good coping. Coping was related to the patients' sense of closeness and competence. Conclusion Low quality of life scores in adults with primary antibody deficiencies were linked to unemployment and disease-related strains. Closeness and competence were preconditions for coping, quality of life and hope. The results are valuable in planning care for this patient group.

• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2004). Sjeldne funksjonsvansker, Spesialpedagogikk (3. utgave). Cappelen Damm Akademisk. ISSN 82-02-23176-0. s. 328–342.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2004). Brukermedvirkning - alibi eller realitet? Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2004). Brukermedvirkning - et alibi? Spesialpedagogikk. ISSN 0332-8457.

Se alle arbeider i Cristin

• Garrels, Veerle & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2024). Jobbklar med utviklingshemming - Praktisk hjelp til å lykkes. Universitetsforlaget. ISBN 9788215071817. 165 s.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2012). Sjeldne funksjonsvansker. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-35226-4. 14 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Sigstad, Hanne Marie Høybråten; Garrels, Veerle; Wendelborg, Christian; Hammerstad Grubbli, Veronica; Øen, Karsten & Riedel, Emily Ann (2024). Åpent fagseminar "Jobbklar med utviklingshemming".
• Garrels, Veerle & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2024). Forord. I Garrels, Veerle & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (Red.), Jobbklar med utviklingshemming - Praktisk hjelp til å lykkes. Universitetsforlaget. ISSN 9788215071817. s. 9–11.
• Vartun, Marika; Junge, Susann & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2024). Forskerprofilen: - Å ha en betalt jobb har stor psykis- og fysisk betydning for personer med utviklingshemming. [Internett]. https://www.uv.uio.no/isp/forskning/aktuelt/aktuelle-saker.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2024). Overgangen fra skole til arbeidsliv for unge voksne med lett utviklingshemming – Hva er suksessfaktorene? .
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2024). Enklere overgang mellom skole og arbeid for unge voksne med lett utviklingshemming – Suksesskriterier for å lykkes.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2024). Enklere overgang fra skole til arbeid for unge voksne med utviklingshemming – Hva skal til for å lykkes? Hovedfunn fra et forskningsprosjekt .
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2024). Effektive overganger mellom skole-arbeidsliv – hva er suksessfaktorene?
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2024). Metodiske utfordringer knyttet til kvalitative intervjuer der informantene har lett grad av utviklingshemming .
• Vik, Sidsel & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2024). Ho held butikken ryddig og velfylt: - Dei treng nok litt hjelp her. [TV]. Nrk Nyhetsmorgen.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Vik, Sidsel (2024). Ho held butikken ryddig og velfylt: - Dei treng nok litt hjelp her. [Radio]. Nrk Nyhetsmorgen.
• Vik, Sidsel & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2024). Ho held butikken ryddig og velfylt: - Dei treng nok litt hjelp her. [Internett]. Nrk Troms og Finnmark.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2023). Nevroutviklingsforstyrrelser sett i lys av nevrovitenskap og spesialpedagogikk. Spesialpedagogikk. ISSN 0332-8457. s. 4–14.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2023). Overgangen fra skole til arbeidsliv - Hva skal til for å lykkes?
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Vartun, Marika (2023). Unge med utviklingshemming er avhengige av en ekstraordinær foreldreinnstas for å lykkes med jobb. [Internett]. https://www.uv.uio.no/isp/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2.
• Vartun, Marika & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2023). Unge med utviklingshemming er avhengig av en ekstraordinær foreldreinnsats for å lykkes med jobb. [Internett]. utdanningsforskning.no.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2023). Fra skole til arbeid med lettere utviklingshemming.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Garrels, Veerle (2023). Hva fremmer jobbmuligheter for unge voksne med utviklingshemming? KAI-kronikken.
• Vartun, Marika & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2022). Unge voksne med lett utviklingshemming forteller hvordan de har lyktes med å få en jobb. [Internett]. https://www.uv.uio.no/isp/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2.
• Vartun, Marika; Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Garrels, Veerle (2022). Unge voksne med lett utviklingshemming forteller hvordan de har lyktes med å få en jobb. . [Internett]. forskning.no.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2022). Inkludering i det ordinære skoletilbudet i et livsmestringsperspektiv - Hvordan få til inkludering i ordinær klasse for elever med store, sammensatte lærevansker? .
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten; Garrels, Veerle & Wendelborg, Christian (2022). En bedre vei til arbeidslivet. [Avis]. Klassekampen.
• Garrels, Veerle; Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Wendelborg, Christian (2021). Effective school-work transitions for youth with mild intellectual disability: Norwegian employers’ expectations, attitudes, and experiences.
• Garrels, Veerle & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2021). Effective school-employment transitions for students with mild intellectual disability.
• Sævik, Tore Hjalmar & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2021). Svært få utviklingshemmede har jobb. Kun tre prosent av unge voksne med lett utviklingshemming har et arbeid å gå til. Forskere skal finne ut hvorfor. . [Avis]. Dagen.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten; Garrels, Veerle & Wendelborg, Christian (2021). Under 3 prosent av voksne med lett utviklingshemninger i ordinært arbeid. Forskersonen.no.
• Garrels, Veerle & Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2019). Motivasjon for arbeid hos voksne med lett grad av utviklingshemming - Betydningen av kompetanse, autonomi og tilhørighet.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2018). Vennskap hos ungdomsskoleelever med utviklingshemming - En utfordring i en inkluderende skole?
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2017). Utviklingshemming. Hva er utviklingshemming? Definisjoner og beskrivelser. I Rygvold, Anne-Lise & Ogden, Terje (Red.), Innføring i spesialpedagogikk. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205500648. s. 132–160.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2016). Vennskap blant skoleelever med utviklingshemming - En inkluderingsutfordring?
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2016). Familier der et av familiemedlemmene har en funksjonshemning - Utfordringer og muligheter i et mestringsperspektiv.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2015). Familier der et av familiemedlemmene har en funksjonshemning - Utfordringer og muligheter i et mestringsperspektiv.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2014). Familier med et utviklingshemmet familiemedlem - Utfordringer og muligheter i et mestringsperspektiv.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2014). Familier med et utviklingshemmet familiemedlem - Utfordringer og muligheter i et mestringsperspektiv.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2014). De pårørendes perspektiv. [Avis]. Vårt Land.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2011). Flink nok til å bli inkludert? Vårt land. ISSN 0805-5424.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2009). Helsestastajonens muligheter i forebygging av psykososiale vansker.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2007). Empowerment som forutsetning for brukermedvirkning.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2006). Måling av livskvalitet - Bruk av livskvalitetsskalaer.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2004). Brukermedvirkning - Alibi eller realitet?
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten (2004). Mestring, livskvalitet og håp hos voksne med antistoffdefekter. Kartlegging og intervensjon. Metodiske utfordringer.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten; Bjerkely, B.; Stray-Pedersen, Asbjørg; Sandersen, Heidi & Abrahamsen, Tore G (2004). Description of daily life for children and adolescents with primary immunodeficiencies (PID) in Norway.
• Sigstad, Hanne Marie Høybråten & Rustøen, Tone (2003). Mestring, livskvalitet og håp hos voksne med antistoffdefekter. Kartlegging og utvikling av intervensjon. Unipub forlag. Vis sammendrag

  Voksne med antistoffdefekter har en primær immunsvikt forårsaket av medfødte defekter i immunforsvaret. Plutselige infeksjoner kan sette store begrensninger med henblikk på skolegang, arbeidsliv og sosialt liv for øvrig. På internasjonal basis har hovedinteressen innenfor forskningsfeltet ligget på det cellulære området. Temaer i retning av egenmestring, livskvalitet og opplevelse av håp, har i liten grad vært berørt, og forskning på temaet synes derfor å være påkrevet. Denne doktoravhandlingen er gjennomført ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo i samarbeid med Medisinsk avdeling og Senter for sjeldne sykdommer og syndromer, Rikshospitalet. Hovedproblemstilling for prosjektet har vært rettet mot hvordan voksne med antistoffdefekter opplever å leve med sin tilstand, og hva som kan gjøres for å styrke deres livskvalitet. Problemstillingen besvares via en kartlegging ved hjelp av spørreskjema og intervju, og ved utvikling av en intervensjon på basis av denne kartleggingen. Ut fra spørreundersøkelsen er det spesielt to områder der respondentene viser svak livskvalitet; ved mangel på arbeid og et høyt nivå av belastninger. Merbelastning er her definert som sykdomsrelaterte og andre spesielt stressende livshendelser. Tilhørighet til nettverk og kompetanse viser seg å være aktuelle bakgrunnsfaktorer for hvordan voksne med antistoffdefekter opplever egen mestring, livskvalitet og håp. Resultatene fra intervjuene viser at på tross av en svak livskvalitetsskåre, er det mulig å ha tilhørighet til sitt nettverk og en utviklet kompetanse, noe som samlet legger grunnlag for å opparbeide en motstandsdyktighet mot stress. I en intervensjon der økt livskvalitet er en hovedmålsetting, vil arbeid og merbelastning skille seg ut som to potensielle satsningsområder. Å legge til rette for gode betingelser for mestring har dessuten vist seg å være aktuelt ved oppbyggingen av en slik intervensjon. Sammenlikning med tidligere studier av andre grupper av kronisk syke indikerer at problemstillingene ikke bare er relevante for voksne med antistoffdefekter, men at liknende utfordringer også kan gjelde andre kroniske tilstander. Funn fra denne studien antyder nye hypoteser, som fordrer videre utprøving, slik at de kan komme denne, eventuelt andre målgrupper til gode. -------------------------------------------------------------------------------- Redaksjon: UV webredaksjon, webredaksjon@uv.uio.no Dokument opprettet: 01.06.2001 Kontakt UiO Hjelp

Se alle arbeider i Cristin