Studentutvalget ved det utdanningsvitenskapelige fakultet (SUUV) fungerer som et elevråd for studentene ved fakultetet. I år har de investert mye i Verdensdagen for psykisk helse. De er opptatt av at vi skal vite at de er tilgjengelig for oss, spesielt etter dette tøffe året. 12. og 14. oktober sto de på stand ved Helga Engs, og her delte de ut boller, brownies og stressballer til forbipasserende studenter.
Livia og Hannah sitter i likestillings- og mangfoldsutvalget. Livia forteller at Verdensdagen for psykisk helse er en FN-dag med internasjonalt søkelys på psykisk helse: «Tema i år er psykisk helse under og etter pandemien.»
Hannah legger til at det å markere denne dagen er en god måte å fremme psykisk helse slik at det blir mindre tabu å snakke om, og lettere å søke hjelp. «Studentene har vært hjemme i et og et halvt år. Halvparten er en del av «koronakullet», så vi tenkte at det er veldig viktig akkurat nå.»
Fakultetet har spurt de ulike foreningene om å stå på stand og alle har sagt ja til det. «Det er frivillig at vi har gjort så mye ut av det som vi har,» sier Hannah. Studentutvalget hadde også foredrag med Marius Løken, som delte sine erfaringer om egen og andres psykiske helse, og fikk besøk av terapihund i løpet av uka.
På stand har de hatt quiz med premier og delte ut informasjon. Livia og Hannah synes det er veldig hyggelig om studenter kommer innom og tar en prat.
De forteller entusiastisk at standen er et tilbud for alle. «Jeg tenker først og fremst at det er for at studentene skal bli mer kjent med oss som studentorganisasjon,» sier Hannah. Studentutvalget er tydelig på at om studentene har behov for noen sosiale arrangementer eller ønsker endringer så kan man komme til dem. «Vi er her for å tilrettelegge for studentene under hele studietiden og ikke bare under stand på psykisk helse uken,» uttrykker Hannah bestemt.
Hannah og Livia trives veldig godt i studentforeningen. Begge har vært med siden starten av dette semesteret. «Så er vi jo med i likestillings- og mangfoldsutvalget og det har ikke vært så aktivt før,» forteller Hannah. De tenker at det er et veldig viktig utvalg. «Sånn at studenter uavhengig av seksualitet, funksjonsnivå og etnisitet skal føle seg velkommen og inkludert. At universitetet er tilrettelagt for det.» De tenker at grunnen til at det ikke har vært så aktivt før kan komme av at det er så store ansvarsområder. Det kan være vanskelig å ta tak i spesifikke ting fordi det er så mye å velge mellom. I hovedsak vil de ha kontakt med fakultetet og spørre hvordan studenter som er i en minoritet føler seg inkludert.
Når vi snakker om psykisk helse, er det naturlig å lure på hva de to studentene savnet med studentlivet i fjor. «Alt,» svarer begge to i kor og ler. Livia forteller at hun ikke var i Oslo, men at hun generelt savnet den sosiale kontakten. Hun synes ikke Zoom var en bra nok erstatning. «Spesielt kanskje med det typisk norske, at man ikke tar ordet så ofte.» De velkjente “break-out rooms” fungerte heller ikke så godt for henne. «Så man føler seg veldig alene i studiet, som er veldig hardt.» Hannah er enig. «Jeg tror det er viktig å tenke på når det åpner opp og, at bare et lite hei kan gjøre at den psykiske helsen blir bedre.» Livia synes det er deilig å endelig se kjente fjes: «Man ser liksom at man er sammen om det. Så snakker man om det man synes er vanskelig.»
Livia erfarte at arbeidsdagene ble lite organisert under korona. «Det ble mye mer skippertak enn det jeg har gjort tidligere.» Med kollokviegrupper tenker hun det er en fordel at man må gjøre litt jobb for å bidra. «Man trenger medelever å lene seg på, få hjelp av og diskutere med.» Hannah mener at selv om man kanskje fikk bedre resultater fordi man fikk lov til å sitte med pensum, kan det diskuteres hvor mye man lærte.
«Det spørs jo på eksamensform, men jeg føler hvert fall at læringsutbytte for meg var mindre enn det det kunne vært,» sier Livia. Hun var redd for å bli tatt for plagiat. Det å slå opp i bøkene tok lang tid, og å bruke sine egne notater turte hun ikke. «Da følte jeg at jeg kan jo nesten ingenting.» Hannah har også kjent på det og tror mange studenter er i samme båt.
«Du er så alene om det. Det er derfor vi har tatt denne uka. Vi vil vise studentene at man ikke skal ha den følelsen om å være alene uansett om man sliter med noe faglig eller om det er andre ting.»
På det koselige kontoret innerst i kantina på Helga Engs hus har de åpent tirsdag, onsdag og torsdag mellom 12 og 13. Livia forteller at det er veldig lavterskel for å komme innom. Hva enn det er? Døren står åpen. De har i tillegg alltid rom for flere medlemmer. «Det er bare å ta kontakt med oss, komme på døren, sende melding på Instagram og Facebook.»
Hannah anbefaler for den mentale helsen at man engasjerer seg i noe man interesserer seg for. «Man er jo sjefen over sitt eget liv. Så for å få det bedre så må man ta litt tak selv, og gjøre noe med det.» Livia på sin side, følte at dette var hennes siste sjanse til å melde seg inn i en forening siden hun går master. «Så jeg er veldig fornøyd med det. Jeg er med på så mye som mulig, men tar også vare på meg selv og kjenner etter når jeg trenger litt alenetid.»
Øyvind Kjeang er styreleder for studentutvalget. Han kunne svare på noen av de aktuelle spørsmålene rundt SUUV.
Hvordan er det å være med i studentutvalget?
- Studentutvalget går veldig bra nå, og da blir det selvfølgelig gøy å lede foreningen. Vi har mange engasjerte medlemmer som er ivrige etter å jobbe. Alle vervene er fylt opp, og vi har også kapasitet til å produsere en del ekstra. Vi har blitt en fin gjeng som trives sammen, og kontoret vårt er alltid et fint sted å være. Vi er i gang og ser på hvordan studentutvalget kan vare i årene fremover, hvordan å styrke studentdemokratiet på UV og gjøre fakultetet til et bedre sted for både studenter og ansatte.
Hvordan er dere tilgjengelige for studentene?
- Studentene ved UV kan alltid sende oss en e-post, skrive til oss på Facebook eller Instagram, eller komme innom kontoret vårt i kantina på Helga Engs hus. Jeg håper de fleste studentene ved UV vet at vi er her for dem, men jeg har en anelse om at det er mange studenter som aldri har hørt om oss. Vi holder faglige og sosiale arrangementer, og vi står også på stand for å vise at vier her for dem. Å være synlig og tilgjengelig for studentene krever kontinuerlig arbeid. Det kommer vi til å fortsette med i årene framover. Så bør dere holde av datoen 3. desember, det er FN-dagen for funksjonshemmedes rettigheter, og denne dagen kommer Studentutvalget igjen til å være ute med stand.