Rita Hvistendahls varierte historie ved UiO strekker seg tilbake til begynnelsen av 90-tallet. Nå skal hun lede Det utdanningsvitenskapelige fakultet, som er inne i sitt 25. år.
Hva foregår i lærerstudentenes praksis? Og hva er egentlig god veiledning?
Hvordan kan overgangen fra å studere til å stå i klasserommet gjøres mindre krevende? – Mer kunnskap om hva som er god veiledning kan bidra til nye måter å jobbe på i praksis, forteller forsker.
Som foreleser, kunnskapsformidler og veileder sto Frøydis Hertzberg i en særklasse.
Kunnskapsbidrag som er enestående i sitt slag i Norden, merker vi oss. IPED professor Kamil Øzerk forteller her om arbeidet med den toneangivende håndboka «Autisme og pedagogikk», og hva som vekket interessen hans for autisme.
Unge voksne med utviklingshemming blir ekskludert fra det ordinære arbeidsliv. For å stanse diskrimineringen må flere hindre ryddes av veien, skriver kronikkforfatterne.
─ Digitale prøver i småskolen gir lærerne den informasjon de trenger for å tilrettelegge undervisningen for de elevene som strever, forklarer førsteamanuensis og prosjektleder Guri Nortvedt.
Fredrik Brarud er masterstudent ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO og er en av tre studenter ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet som får støtte til innovasjonsprosjekter. I tillegg til økonomisk støtte får han hjelp av EngageLab til å utvikle en digital plattform.
Tre av UVs studenter vil motta støtte til sine innovasjonsprosjekter. I tillegg til økonomisk støtte får de bistand fra EngageLab til design, interaksjonsdesign og konseptutvikling. Alle prosjektene har kreative løsninger på hvordan læringssituasjoner kan endres. Gratulerer til Tony Tan (CEMO), Jayeong Song (CEMO) og Fredrik Brarud (ISP).
Ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, er det nå et helt forskerteam med fire psykologer, tre økonomer, og to sosiologer, alle med spesiell interesse for utdanningsrelevant forskning som ser på barn som lever i fattige familier. Interessen er stor også i befolkningen: Forskningsfrokosten "Hva funker i kampen mot barnefattigdom?" var det best besøkte frokostmøtet i Forskningsrådets historie.
Professor Ingvill Rasmussen ved Institutt for pedagogikk er vinner av Formidlingsprisen for 2020. Undervisningsprisen for 2020 går til Professor AthanassiosProtopapas ved Institutt for spesialpedagogikk.
Et økende antall barn snakker et annet språk hjemme enn det de snakker i barnehagen. Hvilke utfordringer og muligheter gir dette?
Liv Duesund er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun har sikret et utall norske studenter mulighet til studier utenlands og etablert praksisplasser ved amerikanske skoler, noe som har kommet studentene fra Institutt for Spesialpedagogikk til gode.
Postdoktor Nani Teig er tildelt Bruce H. Choppin pris for beste doktorgradsavhandling. – Å bli belønnet med en slik pris er en enorm anerkjennelse av mitt arbeid som ung forsker, forteller Teig.
Utdanningsøkonom og forsker Astrid Marie Jorde Sandsør ser på effekten av ulike tiltak i barnehage og skole. Blant spesialpedagoger og psykologer på Institutt for spesialpedagogikk, UiO, bidrar hun til det tverrfaglige miljøet.
For noen går det en naturlig vei fra mastergrad og over til doktorgrad. Les hva Deniz Zelihić forteller om valgene han gjorde.
Kari-Anne Bottegaard Næss, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo beskriver koronasituasjonen som alvorlig for mange elever med behov for spesialundervisning. Her forklarer hun hvorfor denne gruppen elever er ekstra sårbare.
Professor Øistein Anmarkrud forsker på hvordan lesing på skjerm er for de som allerede strever med lesing på papir. – En viktig utfordring i mitt forskningsfelt er at digitaliseringen av skolen har gått langt raskere enn det forskningen klarer å bevege seg.
Den internasjonale dagen for stamming markeres verden over i dag, 22. oktober. For mange er stamming en livslang vanske, derfor er det viktig for barn og unge å få gode forbilder som snakker slik de selve gjør, sier forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
I en fersk kronikk i Morgenbladet argumenterer Inga Bostad og Helgard Mahrdt for at humaniora bidrar med et språk som lar oss tenke langsiktig og kritisk, bredere og dypere. Språket blir et viktig forsvarsverk i ustabile tider.
Lesing er viktig for enkeltmennesket og for Norge som kunnskapsnasjon. Samtidig finner forskere at leseengasjementet går ned blant barn og unge, og hver femte 15-åring leser så dårlig at det vil skape problemer i senere utdanning og yrkesliv.
Prosjektet Digital integrering av videovurdering på ulike arenaer (DIVA) får som et av to prosjekter ved UiO penger til utvikling av studentaktive vurderingsformer.
I høst startet norske elever med nye læreplaner. Nå er den første rapporten fra forskningsprosjektet Evaluering av fagfornyelsen (EVA2020) publisert.
– Det å besøke et av åstedene for terrorangrepene 22.juli 2011, har stor verdi både for masterstudenter og veiledere. Det gir en helt konkret kontekst til tema studentene jobber med, forteller Silje Førland Erdal.
I anledning Lærernes dag 5. oktober skriver Greta Gudmundsdottir og Ida Hatlevik om en lærerrolle i endring. «Spørsmålet er hvordan vi kan bidra til at fremtidens lærere blir godt nok rustet til den hybride skolehverdagen som vil prege arbeidshverdagen i lang tid framover», skriver de.
.jpg?alt=listing)
