La oss begynne med det positive: Dagens generasjon har bedre sjanser for like muligheter enn de foregående generasjonene.
Samtidig har ulikhetene i Norge økt markant de siste 20 årene. På 2000-tallet vokste omtrent fire prosent av norske barn opp i lavinntektsfamilier. I dag har andelen økt til 12 prosent.
Forskjeller oppstår tidlig
Ulikhet kan bidra til utenforskap som igjen kan føre til polarisering og svekkede muligheter til demokratisk deltakelse. Skolen og barnehagen blir sett på som sentrale i å motvirke ulikhet. Men hvor realistisk er det?
Ganske realistisk, i alle fall når det gjelder barnehagen, som ser ut til å spille en sentral rolle i å gi barn et likeverdig grunnlag for deltakelse i samfunnet, sier forskere.
– Vi ser forskjeller på ungene allerede i ett- og toårsalderen, forteller psykolog Henrik Daae Zachrisson, forskningsleder ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, under et seminar om utenforskap og utdanningens rolle.
Forskjellene øker gjennom hele skolegangen.
– Det trenger ikke bety at skolen bidrar til å øke forskjellene, men vi ser dem, og de trer fram tidlig, sier Zachrisson.
Noen studier viser at ulikhetene viskes ut fullstendig.
Han understreker at barnehagen har et samfunnsmandat som er sammensatt. Den skal være et sted for lek og læring, et sted det er godt å være. Den skal også være en drivkraft for likestilling slik at begge foresatte kan jobbe. Og så har den et mandat om å være et sted for sosial utjevning.
– På 2000-tallet fikk vi barnehageforliket, minner Zachrisson om, og gjennom 2000-tallet kom stadig flere ett- og toåringer seg i barnehagen. – Deltakelsen gikk opp fra 30 til 80 prosent, sier han.
Barnehageeffekten
Så er spørsmålet om forskerne ser noen effekt av denne massive satsingen? Bidrar barnehagen til å redusere sosial ulikhet?
– Ja, svarer Zachrisson, – det at barn kommer tidlig i barnehagen bidrar til å redusere forskjeller mellom lav- og høyinntekt når ungene vokser opp. Noen studier viser at de viskes ut fullstendig.
Sammen med amerikanske kolleger, har Zachrisson nettopp publisert en studie som har fulgt amerikanske barn i 26 år. Funnene viser at 26-åringene som vokste opp i lavinntektsfamilier, men som gikk i barnehage av høy kvalitet, tjener like mye ved 26-årsalder som sine jevnaldrende fra høyinntektsfamilier.
– Vi ser også spor av investeringen Norge har gjort i barnehagene; de bidrar til at barn som kanskje hadde falt utenfor, ikke gjør det likevel, forteller han.
Hva i barnehagen som forårsaker dette, er Zachrisson og kolleger mer usikre på, men antagelsen er at barnehagens tilbud av kombinasjonen materielle ting som mat og leker og en ramme med trygge voksne, som mange unger kanskje ellers ikke har tilgang på, har en effekt.
– Gjør det lett å velge barnehage
Hvilket råd vil Zachrisson gi til beslutningstakere med basis i det han vet? Svaret kan lyde innlysende.
– Et såkalt opt-out-system for barnehagen, at alle barn automatisk får tildelt en plass, slik at foreldrene slipper å søke. Og den bør være gratis. Samfunnet ordner det hvis ikke du har råd – så kan heller familiene velge å ikke benytte seg av tilbudet.
Det er kanskje på høy tid at barnehagen blir obligatorisk slik resten av utdanningen er det? Ordfører Marianne Borgen i Oslo vil ikke avvise en slik løsning.
– Kanskje det, på sikt. Det er i alle fall et demokratiproblem når vi fratar barn muligheten til å delta i felles aktiviteter. Å leve i «knapphetens tyranni», ikke kunne bli med på fotball eller musikk – vanlige barneaktiviteter – er ikke godt, sier ordføreren i den delte byen Oslo.
Tilgjengelighet ser ut til å fungere:
– Vi har gjort oss interessante erfaringer i Oslo kommune. Da vi gjorde Aktivitetsskolen gratis, kom ungene løpende. I dag er det 100 prosent deltakelse på en rekke skoler. Så lenge man definerer barnehagene også som utdanning, så bør vi kunne komme dit at barnehagen også er gratis, sier hun.
Mange tiltak må til
Samtidig advarer både Borgen og Zachrisson mot å identifisere enkeltløsninger og satse alt på få tiltak.
– Hadde det vært enkelt, så hadde problemer med fattigdom og utenforskap vært løst for lenge siden. Vi må tenke på flere ting samtidig. Skattesystemet, enkeltmennesker som hjelper hverandre, hvordan undervisere tenker når de jobber, sier Zachrisson.
– Selvsagt fikser ikke skolen alt. Vi må se samfunnsstrukturene helhetlig, gjøre dette sammen, sørge for at alle spiller en rolle, sier han.
– Selv er jeg oppvokst midt i Groruddalen med foreldre som knapt hadde folkeskolen. Gratis utdanning og lånekassen gjorde at jeg fikk høyere utdanning. Gevinsten ved å gi alle tilgang er utrolig bra, sier Borgen.
Hun er enig med forskeren i at vi er avhengige av både hverandre og gode systemer og framhever samtidig viktigheten av solid forskning som en partner i å løse samfunnsproblemer.
– Vi politikere trenger noen som ser kritisk på hvordan samfunnsinstitusjonene våre virker og på hvordan tiltakene vi setter i gang virker, sier hun.
