─ UV-fakultetet må kunne peke ut gode, digitale undervisningsløsninger

─ Utviklinger innen høyrere utdanning og tiden vi lever i gjør at vi ved UV-fakultetet ikke bare bør satse på, men også dele, de gode erfaringene med digitalisering, sier Crina Damşa.

Hun er det utdanningsvitenskapelige fakultets første visedekan for innovasjon og digitalisering. Hun er opptatt av at fakultetet skal kunne tilby gode løsninger innen digital undervisning og øke kompetanse om forskningsbasert innovasjon.

Ny teknologi gir oss muligheter til å koble oss på hverandre, lære på avstand og bruke nettressurser.

Ikke minst har teknologi potensiale for at vi skaper nye praksiser, forteller visedekanen.

─ Samtidig er ikke disse ressursene optimalt utnyttet og bruk av digitale teknologier er ikke alltid pedagogisk forankret, poengterer hun.  

─ Utviklinger innen høyrere utdanning og tiden vi lever i gjør at vi ved UV-fakultetet  bør satse på og dele gode erfaringer med digitalisering

Digitalisering av utdanning er høyt på agendaen

Både i Norge og internasjonalt er digitalisering prioritert høyt på agendaen til høyere utdanningsinstitusjoner, men å jobbe systematisk for å utvikle nødvendig kompetanse er en prosess som tar tid, sier Damşa.

─ Vi har ved fakultetet behov for å kunne undervise med høy kvalitet, og gi våre ansatte den digitale kompetansen de trenger for å kunne prøve ut nye ting uten at det oppleves som et press, fortsetter hun.

─ Derfor er det viktig at de ansatte kan oppleve mestringsfølelse både i de verktøyene spesielt og den pedagogiske tenkningen i digital undervisning, fortsetter visedekanen.

Hva blir viktige mål fremover for fakultetet generelt og på digitaliseringsområdet spesielt?

─ Jeg ønsker meg at vi utforsker de mulighetene som digitale og hybride læringsomgivelser gir.

─ Det vil blant annet innebære å skape en bedre digital infrastruktur og en delingskultur slik at digitale ressurser kan gjenbrukes i forskning, utdanning og der kunnskap tas i bruk, sier Damşa.

─ Jeg ønsker meg at vi utforsker de mulighetene som digitale og hybride læringsomgivelser gir

Forskningsbasert innovasjon

Den nye visedekanen er også dekan for innovasjon. Et begrep som mange vil hevde er vanskelig å definere.

Damsa forklarer at innovasjon handler om å anvende kunnskap, og om medvirkning og samskaping i kunnskapsutvikling og nyskapende praksis.

─I utdanningssektoren skal samfunnsinnovasjon imøtekomme sosiale behov og utfordringer, og bidra til å skape nye samarbeidsmønstre og å øke samfunnets omstillingsevne, sier førsteamanuensen.

Mest vanlig på vårt fakultet er innovasjon i undervisningen, der hvor pedagogisk utviklingsarbeid kan føre til bruk av fornyende undervisningsformer eller nye digitale verktøy.

Innovasjon kan også berøre andre prosesser i organisasjonen, som for eksempel måter å ta i bruk forskningskunnskap eller måter å samarbeide på tvers av fagfelt og institusjoner.

Damsa nevner tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter, og prosjekter i samarbeid med skolesektoren som eksempel.

─ Det er derfor viktig å legge til rette for økt samhandling og skape gode vilkår for å utvikle kompetanse for innovasjon ved fakultetet.

─ Jeg ønsker at vi jobber for å involvere både vitenskapelig og administrativt ansatte, studenter og våre samarbeidspartnere i pedagogisk, kunnskaps- og organisasjonsutvikling gjennom forskningsbasert innovasjon, fortsetter visedekanen.

Nye praksiser

─ Forskningsbasert innovasjon handler om både utvikle nye praksiser ved fakultetet, i tillegg til å vise frem den innovasjonen som allerede foregår blant de ansatte.

Vi må jobbe systematisk med planlegging, behovsanalyse og evaluering av nye opplegg, undervisningsformer, praksiser eller instrumenter. Innovasjon og forskning henger tett sammen, påpeker Damşa.

Spørsmålet om hvordan forskning og innovasjon henger sammen melder seg:

─ Innovasjon vil kunne springe ut av forskning og være basert på forskning, samtidig som praksisfelters utfordringer kan lede til forskning, og forskning kan være en del av innovasjonen, uttaler hun.

Visedekanen forklarer videre at innovasjonsarbeidet ved fakultetet også handler om å utvikle nye bærekraftige praksiser og ulike samarbeidsformer mellom akademia og ulike interessenter, praksisfelt og organisasjoner, og med utstrakt tverrfaglighet.  

─ Forskningsbasert innovasjon handler både om utvikle nye praksiser og vise frem den innovasjonen som allerede foregår blant de ansatte

Internasjonal forsker

Damşa er det vi må kunne kalle en internasjonal forsker.

Viktig for henne ble forskningsoppholdet ved Universitetet i Helsinki og Universitetet i Sydney, hvor hun bygget opp vedvarende samarbeidsrelasjoner med forskere innen «learning sciences» og læring støttet av teknologi.

Hun forsker på læring og undervisning i høyere utdanning, og spesielt studentaktiv- og samarbeidslæring. En vedvarende forskningsinteresse er forholdet mellom læring og pedagogikk, og hun underviser blant annet i universitetspedagogikk og er tilknyttet LINK-senter for læring og utdanning.

Damşa er opprinnelig utdannet i litteratur og språk fra Romania, har en mastergrad fra Utrecht i Nederland i utdanningsvitenskap og mediefag. Etter å ha jobbet ved ILS er hun tilbake ved IPED, der hun avla sin doktorgrad.

Når hun blir bedt om å sammenligne UV-fakultetet med andre forskningsmiljøer internasjonalt fremhever hun fordelen ved at det er et stort, komplekst miljø, som innebærer mye kompetanse i både utdanningsvitenskapelig forskning og innovativ undervisning.

─ Samtidig er det fare for fragmenterte praksiser der du har ulike miljøer som har lite kontakt, noe vi må jobbe for å unngå.

Blant annet gjennom å skape gode vilkår for samarbeid på tvers av enheter og i kollegiale fellesskap, poengterer Damşa.

Korsang og fjellturer