Hva vet vi om digitalisering i skolen, og hvor skal vi?

Disse to spørsmålene har forskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet i Oslo, Høgskulen i Volda og Kunnskapssenter for utdanning i Stavanger fått nøyaktig ett år på seg til å svare på.

Ipader. Foto

En ny kunnskapsoppsummering om digitalisering i grunnskolen skal gi raske svar. Illustrasjonsfoto: Arthus Lambilotte @ Unsplash

Det nye prosjektet skal fortelle lærere, skoleeiere og beslutningstakere hvor vi står i dag og peke ut en retning for videre digitalisering av den norske grunnopplæringen.

– Prosjektet vil ligge til grunn for Kunnskapsdepartementets fremtidige digitaliseringsstrategi for norsk skole og for fremtidige forskningsprosjekter, sier professor Ola Erstad ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo.

Erstad leder prosjektet sammen Elaine Munthe, senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i Stavanger. Også forskere fra Høgskulen i Volda deltar i prosjektet.

– Fragmentert og svakt

– I dag framstår forskningsfeltet som fragmentert og forskningsmessig svakt i forhold til å gi beslutningstakere, skoleeiere og lærere gode retningslinjer for bruk av digitale teknologier i skolen. Det gjelder både på nasjonalt og internasjonalt nivå, sier Ola Erstad.

Digitalisering av skolen har vært prioritert politisk nasjonalt, men har utviklet seg med ulik fart lokalt de siste ti årene. Derfor er det stor variasjon i skolers planer, vektlegging og implementering av ny teknologi i klasserommet.

– Den kommende kunnskapsoppsummeringen vil bidra til å sammenstille forskningsbasert kunnskap på feltet og peke ut veier videre for forskning om digitalisering i norsk skole, sier Erstad.

Erfaringskunnskap blir viktig

Målet med prosjektet er nettopp å gi utdanningssektoren et mer solid og entydig kunnskapsgrunnlag for digitalisering i skolen.

– Sammen skal vi samle og analysere sentral politikk og forskning om digitalisering i grunnopplæringen, som blant annet bruk av digitale læringsressurser og digital kompetanse. I tillegg skal forskergruppen innhente erfaringer som skoleeiere, ledere og lærere har gjort seg rundt digitalisering i skolen, og hva de mener utfordringene er, sier Elaine Munthe.

Resultatene vil dermed få betydning for skoler, skoleeiere og de som arbeider i støttesystemer over hele landet – og for politikkutviklere på feltet.

Forskerne ser fram til å samarbeide med skoler og få med deres erfaringskunnskap.

–  Prosjektet skal munne ut i begrunnede råd og innspill om framtidig forskningsbehov og hva som vil være viktig å vurdere i utvikling av forskningsprosjekter, sier Ola Erstad.

Ambisiøs formidlingsplan

Resultatene skal være klare allerede i slutten av 2022, men formidling fra prosjektet vil skje kontinuerlig fra og med januar 2021 gjennom blant annet konferanser, podkaster, nettsider, webinarer og fagartikler.

–  Vi har en ambisiøs formidlingsplan som bygger på et sterkt ønske om å nå ut med resultater fra prosjektet fortløpende. Derfor vil vi dele forskningen via et stort utvalg digitale kanaler nærmest fra dag én, sier professor Øystein Gilje ved Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen (FIKS), Universitetet i Oslo.

Gilje understreker at kunnskap fra prosjektet innen kort tid kan brukes som et grunnlag for det lokale utviklingsarbeidet på ulike skoler. Prosjektet vil i sin formidling legge vekt på å lage ressurser som kan tas i bruk på den enkelte skole.

Mer om prosjektet

  • Tittel: Digitalisering i grunnopplæring: kunnskap, erfaringer og trender
  • Mål: Styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutningstakere både nasjonalt og lokalt i den hensikt at det er mulig å iverksette gode prosesser og tiltak og utarbeide og videreutvikle gode, strategiske planer for digitalisering i grunnopplæring.
  • Forskergruppen: Elaine Munthe (prosjektleder), Ola Erstad (med-prosjektleder), Øystein Gilje, Synnøve Amdam, Synnøve Moltudal, Sanna Forsström og Morten Njå.
  • Prosjektperiode: 1. november 2021 – 30. november 2022
  • Oppdragsgiver: Utdanningsdirektoratet

 

Emneord: digitalisering, grunnskolen, kunnskapsoppsummering Av Monica Bjermeland, Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Nina K. Friestad, Kunnskapssenter for utdanning
Publisert 27. okt. 2021 12:45 - Sist endra 28. okt. 2021 12:30