For å gi utdanningsvitenskapen den viktige rollen både Universitetet i Oslos egen bærekraftstrategi og fakultetets overordnede strategi 2030 peker mot, tar nå Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) grep for å bli en sterkere aktør i det grønne skiftet.
Tre arbeidsgrupper er satt ned for å granske hele fakultetets virksomhet – forskning, utdanninger, kunnskap som tas i bruk og UV som organisasjon – for så å foreslå en egen bærekraftstrategi for fakultetets styre.
– UV-fakultetet har et godt utgangspunkt for å bidra på viktige måter til den omstillingen samfunnet vårt står overfor, sier Rita Hvistendahl.
Sammen med det øvrige dekanatet ved UV har hun invitert alle fakultetets ansatte til en lang samtale om hva bærekraft kan bety i praksis for oss som utdanner morgendagens lærere og produserer kunnskap om læring, undervisning og inkluderende praksis.
Lang dags samtale for å konkretisere «bærekraft»
Kick-off for strategiprosessen fant sted i seminars form 12. oktober, der blant andre Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved Universitetet i Oslo, innledet om UiO-prosessen og deltok i diskusjonen med de mange engasjerte UV-ansatte.
Ett av temaene i dette første møtet ble bærekraftbegrepet i seg selv. Hvor tydelig er det?
– Å beholde kompleksitet og bredde uten at begrepet mister substans, blir viktig. Jeg tror at et fokus på endringsprosesser kan bidra til retning, sier Erik Knain, UVs prodekan for forskning.
Knain leder det tverrfaglige EU-prosjektet Science Education for Action and Engagement towards Sustainability (SEAS) ved fakultetet og koordinerer og er en drivkraft for strategiarbeidet på UV. Han er opptatt av å få med studentene i prosessen.
– Det blir viktig å engasjere og inkludere studentene på veien, sier Knain.
Deltakelse, demokratiopplæring og dannelse må med
Fokuset på bærekraft, natur og klima er stort og voksende, helt i tråd med at advarslene fra forskersamfunnet blir stadig skarpere og vinduet for å unngå de alvorligste konsekvensene av klima- og naturendringer raskt krymper.
Dette danner bakteppet for at UV nå engasjerer seg så sterkt. Knain understreker at endring og utvikling er UVs spesialitet og at fakultetet har en viktig oppgave i det større bildet.
– Vi kan knytte endring og utvikling til læring, både individuelt, kollektivt og i praksiser, yrker og organisasjoner, som kompetanseutvikling og innovasjon. Dette peker også mot et bredt bærekraftbegrep; muligheter for deltakelse, demokratiopplæring og dannelse må inngå i det grønne skiftet, sier han.
UV har allerede mye å bygge på knyttet til bærekraft, men Knain tror at fakultetet kan nå lenger og bli enda tydeligere. Han tror det ligger mange interessante utfordringer for utdanningsvitenskap både i forskning og utdanning.
– Bredden vår er en styrke. Samtidig er det nødvendig at vi utvikler og spisser perspektivet i utdanningene våre slik at studentene opplever dem som relevante for utfordringer og endringer i det samfunnet og de praksisområdene de utdannes for, sier Knain.
Men hva er relevant innhold i et bredt bærekraftbegrep ved UV? Knain nevner i fleng:
– Læringsprosesser knyttet til endring, demokratiopplæring, danning, sosioøkonomiske forskjeller og utenforskap, likestilling og rettferdighet, literacy, digital kompetanse, kommunikasjon og samhandling og ikke minst styring og ledelse er noen relevante områder.
Tre faser mot implementering i 2023
Det grønne strategiarbeidet ved UV har tre faser:
Først inviterer dekanatet til en bredt anlagt prosess med møter og dialog sammen med både interne og eksterne krefter – for å konkretisere UVs spesifikke rolle i den grønne omstillingen, på campus og utenfor. Dernest utvikler de tre arbeidsgruppene mot sommeren 2022 innspill til en strategi for fakultetet.
Arbeidsgruppe 1 skal identifisere eksisterende kompetanse og områder for bærekraft i utdanningene ved UV. Arbeidsgruppe 2 skal identifisere eksisterende forskningsområder og tema knyttet til bærekraft og peke ut områder for videre utvikling. Arbeidsgruppe 3 skal foreslå strategier og tiltak for å utvikle bærekraftige praksiser ved fakultetet.
Sist, ved utgangen av 2022, behandles strategiutkastet av UVs fakultetsstyre og, hvis det blir godkjent, implementeres det i organisasjonen.
– Veien til en bærekraftig verden går gjennom både små steg og dyptgripende endringer, og utdanningsvitenskapen har en avgjørende rolle å spille, sier Erik Knain.
Det utdanningsvitenskapelige fakultet fyller 25 år i 2021. Bli med på våre faglige og festlige aktiviteter mellom 1. og 12. november!