Årets prisvinnere 2023: Å bruke kreativiteten for å skape engasjement

I år deler fakultetet ut priser i tre kategorier: formidling, undervisning og nykommeren bærekraft. Felles for prisvinnerne er en kreativ tilnærming til å skape engasjement for faget sitt.

De tre prisvinnerne står foran et juletre og smiler

Årets tre prisvinnere i 2023: f.v: Ole Andreas Kvamme, Joke Dewilde og Henriette Hogga Siljan.

Foto: Monica Bjermeland

— Joke, Henriette og Ole Andreas er gode ambassadører både for forskning, utdanning og engasjement for bærekraftig utvikling på fakultetet. De viser hvor viktig god formidling er i samfunnet, hvor stor betydning god undervisning har for studentene våre, og at arbeid for bærekraftig utvikling faktisk betyr noe, sier dekan Rita Hvistendahl.

Undervisningsprisen:
Henriette Hogga Siljan er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Det er studentene selv som har nominert Siljan og i juryens begrunnelse løftes kreativitet i undervisning, god integrasjon av forelesing og gruppearbeid, praksisnærhet og direkte overførbare erfaringer for senere arbeidsliv som lærer spesielt frem.

Formidlingsprisen:
Joke Dewilde er professor og forskningsleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Hun beskrives av juryen som en aktiv og innovativ forskningsformidler som bidrar til at forskning på flerspråklighet blir kjent for et større publikum.

Bærekraftprisen:
Vår aller første mottaker av bærekraftprisen, Ole Andreas Kvamme, er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Han har vært sentral i å etablere begrepet bærekraftdidaktikk og har sterkt bidratt til å utvikle bærekraft som eget felt i utdanningsvitenskapen, sier juryen i sin begrunnelse.

Ikke bare didaktisk teori - praksis også

I år er det Henriette Hogga Siljan som stikker av med undervisningsprisen. Det er studentenes egen pris.

– Jeg prøver å kombinere formidling av forskning og teori med konkrete eksempler, aktiviteter og diskusjoner i undervisningen min.

Hun understreker at studenter er forskjellige og at elever er forskjellige, og at det derfor er viktig med variasjon i undervisningen. På denne måten håper hun at studentene også får utvidet og reflektert rundt sitt eget undervisningsrepertoar.

– Det prøver jeg å få til i undervisningen min.

Henriette Hogga Siljan smiler foran et juletre
Vinner av undervisningsprisen, Henrietta Hogga Siljan, legger vekt på å kombinere teori og praksis.

Foto: Monica Bjermeland

Om arbeidet til Siljan sier dekan Rita Hvistendahl:

– Henriette har et sprudlende engasjement for norskfaget og for undervisning. Som norskdidaktiker spenner hennes kunnskap bredt, og hun har en egen evne til å engasjere studentene. Gjennom sin undervisning og veiledning har hun inspirert store kull av fremtidige norsklektorer for virke i skolen.

Et utrettelig engasjement for flerspråklig opplæring

Joke Dewilde, vinner av fjorårets undervisningspris, får i år anerkjennelse for sin evne til å kommunisere forskning.

For Dewilde er det ekstra motiverende å kunne eksperimentere med nye formater til ulike målgrupper – noe hun berømmes for av juryen:
«Joke formidler sin forskning bredt gjennom ulike kommunikasjonskanaler, så som engasjerte avisinnlegg, fagartikler, podkaster og blogginnlegg. En lang rekke med inviterte foredrag for Oslo kommune, voksenopplæring, fagdager og personalsamlinger og ulike nettverk vitner om en stor formidlingsinnsats og et sterkt engasjement for feltet hun virker i.»

Joke Dewilde står foran et juletre og smiler
Joke Dewilde mottar formidlingsprisen for sine kreative måter å kommunisere forskning på.

Foto: Monica Bjermeland

– Joke har et utrettelig engasjement for flerspråklig opplæring. Det er et stort behov for forskningsbasert kunnskap om flerspråklig opplæring i grunnopplæringen. Joke har arbeidet systematisk for å nå ut med forskningen sin i sektoren, ikke minst overfor voksenopplæringen. Hun har ofte gått nye veier og prøvd ut nye sjangrer for forskningsformidling, sier Hvistendahl.


Et resultat av Dewildes innovative holdning til formidling, er novellen Lukta av krydderte og بسكويت الزنجبيل (ingefærkake) om vinteren.

— Vi ønsket å kommunisere at flerspråklighet er en ressurs, og at voksne innvandrere – mange fra krigsherjede land – er mer enn deres traumer og tap. Skjønnlitteratur hjelper oss til å gjøre tematikken mer engasjerende, mer synlig, mer underholdende, og enklere å relatere til.

I samråd med forfatter og kommunikasjonsrådgiver Monica Bjermeland, bestemte de seg for å teste ut novellesjangeren som ga dem de nødvendige rammene for det de ønsket å formidle.

— Det er utrolig givende å samarbeide på tvers av kompetanser. Monica brakte inn sin skjønnlitterære kompetanse, mens Ingrid Rodrick Beiler (medforsker i prosjektet) delte feltnotater, intervjuutdrag og videodata.

Forestillingen om at en annen verden er mulig

— Alt vi gjør i undervisningen handler på en eller annen måte om allmenndanning, et formål som i dag ikke kan løsrives fra at klodens liv er truet, sier vinner av bærekraftprisen Ole Andreas Kvamme.

Han er spesielt opptatt av hvordan god utdanning kan skape forståelse for hvordan verden er i dag, men også inspirere oss til å utfordre hvordan verden bør være.

Bildet kan inneholde: juletre, smil, julepynt, gren, stående.
Ole Andreas Kvamme mener bærekraft er det viktigste eksempelet på tanken om at en annen verden er mulig.

Foto: Monica Bjermeland

— Miljøkrise, klimakrise, global urettferdighet og trusler mot menneskelig mangfold og biologisk mangfold er en del av dette bildet, men det er også forestillinger om at en annen verden er mulig. Bærekraft er kanskje det viktigste eksempelet på en slik forestilling i dag.
 

 

 

 

 

Det har vært knyttet stor spenning til hvem som skulle få fakultetets aller første pris for godt bærekraftsarbeid, sier Hvistendahl.
 

— Ole Andreas er en verdig vinner. Med bakgrunn i fagfeltet religions- og etikkdidaktikk har han forsket på hvordan det undervises og kan undervises i bærekraftig utvikling i skolen og på forholdet mellom skole og samfunn. Han har gitt viktige bidrag til en didaktikk for bærekraft. På fakultetet har han engasjert seg i tematikken gjennom forskergruppen COSER og gitt viktige innspill i arbeidet med fakultetets bærekraftsstrategi.

Dekan Rita Hvistendahl i profil står bak en mikrofon og snakker.
Dekan Rita Hvistendahl holder årstale for fakultetet.

Foto: Monica Bjermeland

En anerkjennelse av arbeidet

For prisvinnerne, som alle er fra ILS, er det anerkjennelsen av det arbeidet de gjør som betyr mest når de mottar prisen. 

– Det betyr kjempemye, utbryter Siljan.

Les dekanens årstale her.

 

 

Av Sunniva Raknes
Publisert 20. des. 2023 11:00 - Sist endra 15. mars 2024 09:40