Denne teksten er skrevet av professor Sten Ludvigsen og professor Anders Mørch ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo. De er to av forfatterne bak rapporten Lett å bruke - vanskelig å forstå (pdf).
Våren 2023 gjennomførte vi en studie av UV-fakultetets studenters bruk av ChatGPT. Forskingsdesignet rettet seg inn mot studentenes læring av læringsteori og undervisningsdesign i skolefag. 14 bachelorstudenter deltok og de arbeidet i ca. 10 timer (over to dager) med oppgaver. Dette inkluderte individuelt arbeid og samtaler om oppgaver, innhold og prompts. Studentenes arbeider er analysert basert på tematisk analyse.
Diskusjonene om kunstig intelligens (KI) i dagens situasjon, er fra det teknologioptimistiske slaget om at KI vil løse alle problemer, til det pessimistiske som beskriver et sivilisatorisk sammenbrudd. Mellom disse to ytterposisjonene finnes det mange mellomposisjoner som vi utforsker noen av i vårt prosjekt.
Store teknologiske endringer har historisk sett bidratt til utvikling av bedre samfunn der arbeid har blitt forenklet ved at maskiner tar over fysisk tungt arbeid. De aller fleste slike endringer har vært del av en utvikling og tilpasningsprosess (over lengre tidsperioder). Hva som nå skjer åpner for en rekke typer utfordringer og spørsmål.
At nye former for digital (AI/KI) literacy vil utvikles over tid, kan vi være sikre på. Men hvilke former må vi undersøke og utvikle nye konseptuelle forståelser av.
Stadig mer av den historiske kunnskapen vi har «black boxes» (automatiseres til algoritmer og KI). Det innebærer at vi som jobber i høyere utdanning må ta mange valg og finne løsninger på dilemmaer der vi setter retningen på hva studentene skal lære i dag som de kan ha nytte av gjennom hele sine arbeids/yrkes- og livsløp.
En rekke av de sentrale internasjonale policy organisasjonene har kommet med estimater på en stor vekst i investeringer i KI teknologier (OECD, World Economic forum, Unesco og flere andre). Ingen av disse estimatene er basert på forskning om KI innen utdanning, selv om denne har vært pågående i over 70 år.
Generativ KI er ikke utviklet med utdanning som sitt primære mål.
Når industrielle giganter investerer billioner av dollar i nye teknologier vil dette påvirke vår sektor, siden denne er dypt integrert i alle deler av samfunnet på ulike nivåer.
Generativ KI blir en ny type teknologi vi må følge med på og transformere til produktiv bruk, tilsvarende det sektoren har gjort med flere generasjoner av tidligere teknologiers innvirkning på utdanning. Eksempelvis boken, skrivemaskinen, datamaskin, CD-ROM, Internett, e-læring, ITS, etc.
At vi må stille oss en rekke kritiske spørsmål om hvordan KI bør brukes er opplagt. F.eks. i hvilke undervisningssituasjoner det bør brukes, hvordan dette skal skje, med hvilke typer undervisningsdesign, og hva studentene kan lære når de tar generative KI i bruk.
Vi legger til grunn at studenter skal lære i vitenskapsdisipliner og generiske kompetanser som samarbeid, kritisk tekning, resonnering i og på tvers av kunnskapsområder. Det vil alltid være avgjørende at studentene går dypt inn i fagene de studerer ved hjelp av flere typer kunnskapsressurser, som i stadig større grad skjer med utgangspunkt i digital teknologi.
Hvordan vi organiserer forholdet mellom studentene og ulike ressurser, som for eksempel KI, vil være avgjørende for deres kunnskapsutvikling.
Vi bør nå lage en kunnskapsbasert beredskap på å håndtere KI-trender og finne produktive måter å ta dem i bruk, i ulike deler av utdanningssektoren – Slik vi gjør i dette prosjektet; Læring av læringsteori og undervisingsdesign med ChatGPT, og i prosjektet Læring i algorimenes tidsalder (skolen).
Konklusjon
Vi anbefaler at hvis ChatGPT brukes, bør det inngå i flere typer interaksjonsformer, som f.eks student-ChatGPT (1), flere studenter og ChatGPT (2) og ChatGPT genererte tekster og andre tekster som ressurser i undervisning med flere studenter og lærer(e).
En variert bruk av flere typer av kunnskapsressurser vil kunne sikre at kunnskapen som studentene utvikler blir pålitelig og gyldig.
Mer om IDEA UndervisningsPuls...
UndervisningsPuls er en artikkelserie av og for undervisere ved UV-fakultetet på Universitetet i Oslo, publisert av IDEA Innovasjon og digitalisering i utdanning, i forbindelse med våre aktiviteter.
Vi har også en tilsvarende artikkelserie for studenter: IDEA StudentPuls.
Vi tar gjerne imot forslag og tekster fra undervisere som ønsker å bidra, så ta kontakt via kontakt-idea@uv.uio.no for å bli tildelt en artikkelmal om du har noe du vil dele.