Les IDEA Lønsj presentasjonen til Marte (PDF).
Av: Professor Marte Blikstad-Balas (ILS)
Hver eneste dag bruker studenter i Norge digital teknologi i læringsarbeidet sitt. De bruker ulike verktøy for å logge inn på læringsplattformer, de leverer svar på faglige oppgaver, de diskuterer og samhandler digitalt, de finner pensumtekster og ber om begrunnelser for karakterer. All denne aktiviteten – hvert eneste lille klikk - generer en rekke (Ferguson and Clow 2017) digitale dataspor som kan fortelle oss om hvordan studentene forholder seg til de digitale læringsomgivelsene sine. Dersom vi bruker disse dataene til å forbedre undervisningen på måter som gir bedre læring for studenter, da snakker vi om læringsanalyse – eller learning analytics på engelsk. Læringsanalyse er datadrevet praksisutvikling, der målet er å bedre studentenes undervisning og øke læringen deres.
Internasjonal forskning viser at det å bruke data om hvordan studentene forholder seg til ulike digitale ressurser og systemer kan være positivt (Lester, Klein et al. 2018, Lim, Dawson et al. 2021). Hovedfordelen ved å bruke digitale spor fra studentenes læring er at det i beste fall kan gi oss helt ny innsikt i hvordan de lærer. Vi kan finne ut mer om hva slags pedagogiske opplegg, ressurser eller oppgaveformater som virker best for ulike studentgrupper, hva som motiverer dem og hva de lærer mest av. Det kan føre til mer tilpasset undervisning, mer deltagelse og til og med forhindre frafall. Vi vet altså at det er mulig å øke studentenes studiekvalitet ved å ta i bruk læringsanalyse.
Samtidig er det en rekke utfordringer, og slett ikke alle forsøk på å bruke læringsanalyse lykkes (Ferguson and Clow 2017, Selwyn 2019, Heikkinen, Saqr et al. 2023). For det første må en ha gode, relevante digitale verktøy som genererer nyttige data. For det andre er det en rekke juridiske utfordringer knyttet til det å skulle spore studentenes digitale handlinger knyttet til læring. Videre er det flere etiske utfordringer knyttet til at sporingen kan gli over i en uheldig overvåking. Det er også vanskelig å fange «læring» bare ved å se på den digitaliserte delen av studentenes læringsmiljø og faglige formidling.
Læringsanalyse er ikke helt nytt i norsk sammenheng, men NOU 2023:19 – Læring – hvor ble det av deg i alt mylderet? antyder at vi ikke har kommet så veldig langt i å ta det i bruk. Nesten all bruk i dag er knyttet til administrative formål, ikke pedagogiske. Vårt arbeid fremover ligger i å implementere læring av analyse i pedagogisk praksis, men dette arbeidet står fortsatt overfor mange ubesvarte spørsmål. Som underviser er det lurt å tenke igjennom hva slags data du hadde trengt for å kunne drive enda bedre datadrevet praksisutvikling. Noe data har du allerede, for eksempel gjennom læringsplattformer som Canvas. Hva forteller det deg om studentenes læring? Hvor er begrensningene i disse dataene? Hva slags systemer kunne du også benyttet – og hva slags data ville du trengt?
På UV-fakultetet har HULAR - Hub for læringsanalyse jobbet med temaet. Det er flere prosjekter som vil jobbe mer med læringsanalyse fremover. For eksempel disse:
- TeamLearn ved Institutt for Pedagogikk
- The Second Language Learners Plus Intervention (SL+-prosjektet)
- Kaptein Morf analyserer loggdata for å forstå språkutvikling av barn
- CEMO PhD prosjektet 'Process data analysis in problem-solving tasks' (Maoxin Zhang) studerer problem-solving basert på loggdata fra PISA og PIAAC
- CEMO PhD prosjektet 'Affect and Behavior in Digital Classrooms' (Jarl Kleppe Kristensen) studerer prosessdata for å undersøke barns følelser og atferd i møte med digitale læremidler. Prosjektet bruker data fra ISPs sitt Kaptein Morf prosjekt.
Referanser
Ferguson, R. and D. Clow (2017). Where is the evidence? A call to action for learning analytics. Proceedings of the seventh international learning analytics & knowledge conference.
Heikkinen, S., et al. (2023). "Supporting self-regulated learning with learning analytics interventions–a systematic literature review." Education and Information Technologies 28(3): 3059-3088.
Lester, J., et al. (2018). Learning analytics in higher education: Current innovations, future potential, and practical applications, Routledge.
Lim, L.-A., et al. (2021). "Students’ perceptions of, and emotional responses to, personalised learning analytics-based feedback: an exploratory study of four courses." Assessment & Evaluation in Higher Education 46(3): 339-359.
Selwyn, N. (2019). "What’s the problem with learning analytics?" Journal of Learning Analytics 6(3): 11–19-11–19.
Mer om IDEA UndervisningsPuls...
UndervisningsPuls er en artikkelserie av og for undervisere ved UV-fakultetet på Universitetet i Oslo, publisert av IDEA Innovasjon og digitalisering i utdanning, i forbindelse med våre aktiviteter.
Vi har også en tilsvarende artikkelserie for studenter: IDEA StudentPuls.
Vi tar gjerne imot forslag og tekster fra undervisere som ønsker å bidra, så ta kontakt via kontakt-idea@uv.uio.no for å bli tildelt en artikkelmal om du har noe du vil dele.