Advarer mot individfokus i mobbeoppfølging

Etterspurt forskning

Elevundersøkelsen for 2023 gjennomført av Udir viser at totalt 10 prosent opplever å bli utsatt for mobbing, at alle former for mobbing øker og at skolens tiltak ofte ikke hjelper. Forskere i Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims) ønsker å se nærmere på hvordan vi kan bidra til å forbedre læringsmiljøet i klassen og på skolen etter mobbingen har opphørt. 

Barneombudet er positive til at det nå er en økende oppmerksomhet rettet mot oppfølging i etterkant av mobbing.

— Mye av mobbingen som skjer i skolen handler om utfordringer i klassemiljøet og om sosiale relasjoner på «avveie». Det kan derfor være en stor del av jobben som gjenstår etter at selve mobbingen har opphørt. Av den grunn er det et stort behov for mer kunnskap om virksomme tiltak rundt oppfølging av mobbing, sier Rune Gulbrandsen, seniorrådgiver i Barneombudet. 

Store kunnskapshull

Første artikkel ut i dette arbeidet er en såkalt scoping review som har tatt for seg 20 tidligere studier fra 11 land. Stipendiat og førsteforfatter Anna Lange Moi ved Universitetet i Stavanger forklarer at scoping reviews er viktige for å få en bredere oversikt over eksisterende forskning på et bestemt tema. 

— Med slike studier kan vi identifisere kunnskapshull, avklare begreper og definisjoner og utforske metodologiske tilnærminger som har blitt brukt i tidligere studier. Vi oppdaget betydelige mangler i den eksisterende forskningslitteraturen, sier hun.

Lite enighet 

Selv om den eksisterende forskningen er gjennomført over store deler av verden og på ulike skoletrinn, fant de lite forskning som har sett på oppfølging av elever og klasser etter at skolene har klart å stoppe mobbingen.

— Når vi sammenstiller den forskningen som finnes, ser vi også at det ikke eksisterer en felles forståelse av hva konseptet «oppfølging etter mobbing» er og bør være. Med andre ord ser ikke forskerne ut til å være enige om hvordan vi best følger opp elever etter mobbing, sier Lange Moi.

Advarer mot individfokus

Forskerne så også stor variasjon i bruk av metoder i studiene som ble gjennomgått. Det mest vanlige var at studiene evaluerte forskjellige aspekter ved de utsatte elevenes mentale helse ved å se på hvordan for eksempel angst, depresjon og psykosomatiske plager ble redusert som følge av et oppfølgingstiltak etter mobbing, mens det ble viet mindre oppmerksomhet til systemisk arbeid og tiltak som er rettet mot klasse- eller skolemiljøet.

Lange Moi advarer om mulige konsekvenser av å fokusere for mye på kun ofrene i mobbesaker.

— Dette kan være problematisk fordi problemene ofte kan vedvare i klassemiljøene selv om skolen klarer å stoppe mobbingen. Det kan gjøre at elevene som har vært utsatt for mobbing fortsetter å føle seg utrygge på skolen, og dermed at konsekvensene blir langvarige. I tillegg øker risikoen for ny mobbing eller at den samme mobbingen gjenoppstår, sier hun. 

Samlet sett viser resultatene at det er behov for mer forskning som benytter en mer helhetlig og systematisk tilnærming der både enkeltelever, klasser og skoler blir involvert i oppfølging etter mobbing.

— Denne artikkelen bekrefter at det er et stort individfokus i oppfølgingen av mobbing. Vi imøteser mer kunnskap om hvordan skoler kan legge grunnlag for en positiv utvikling av skolemiljøet i etterkant av mobbesaker, sier Rune Gulbrandsen i Barneombudet.