Spesifikke matematikkvansker, også kalt dyskalkuli, er omtrent like utbredt som dysleksi og berører mellom fem og syv prosent av befolkningen. Dyskalkuli kan ha store konsekvenser for de som er rammet, men allikevel er det få som snakker om det.
I den forbindelse har vi invitert Dr Silke Göbel til Fredagstalk, en serie der du omtrent en gang i måneden kan høre forskere og eksperter fortelle om spennende tematikk innen spesialpedagogikk. Fredagstalk har tidligere kun vært for ansatte involvert i SpedAims, men vi åpner nå for at alle som vil kan runde av uka med godt faglig innhold.
Forsker på matematikkvansker
Dr Silke Göbel jobber som Reader ved Institutt for psykologi, Universitetet i York. I tillegg er hun professor II ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hun har forsket på matematikkvansker og utvikling av tallferdigheter siden 2005, og på Fredagstalk den 22. april vil hun gi oss et innblikk i dette arbeidet.
Gratis og åpent for alle
Fredagstalk med Dr Silke Göbel finner sted på Zoom fredag 22. april klokken 14.00.
Hva er dyskalkuli?
Det kan være mange årsaker til at en elev presterer lavt i matematikk. Spesifikke matematikkvansker, også kalt dyskalkuli, er matematikkvansker som ikke skyldes mangelfull opplæring, elevenes generelle evnenivå eller andre lærevansker. Disse vanskene er forårsaket av en medfødt disposisjon, og de er både betydelige og vedvarende.
Få har hørt om det
Selv om dyskalkuli er omtrent like utbredt som dysleksi, er det allikevel få som har hørt om det. Dette kan det være mange og sammensatte grunner til, mener Terje Throndsen, stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO.
– En ting er at forskningen på feltet ligger et stykke bak forskningen på dysleksi, rett og slett fordi man begynte å forske på fenomenet senere. Det er også sånn at det på mange måter er litt sosialt akseptert å være dårlig i matematikk, og behovet for å sette en merkelapp på det er dermed kanskje ikke like sterk som for de som strever med lesing. Samtidig er det nok dessverre vanlig at man tenker at de som strever med helt grunnleggende matematikk er litt mindre intelligente, noe som kan føre til at folk er mindre åpne om at de strever med tall og regning, sier Throndsen.
Viktig for å lykkes
Terje Throndsen forteller videre at det å beherske grunnleggende matematikk kan være avgjørende for hvor godt du klarer deg i livet.
– Flere studier har vist at de som ikke har adekvate ferdigheter i matematikk har økt risiko for å ha vansker med å komme seg ut i arbeidslivet, og de har også større risiko for både somatisk og psykisk sykdom sammenlignet med de som behersker grunnleggende matematikk. Tidlige matematiske ferdigheter har også vist å være en tydelig predikator når det kommer til senere akademiske ferdigheter, som igjen vil legge grunnlag for hvor godt du lykkes i livet, sier han.
Parsons, S., & Bynner, J. (2006). Does numeracy matter more?
Mer om SpedAims
Her kan du se en kort introduksjonsvideo om SpedAims (YouTube).
Nyhetssak: Toppforskingssenter i spesialpedagogikk opnar på UiO (Uniforum).