Last ned presentasjon fra foredraget i PDF her.
Enrico Toffalini er førsteamanuensis ved Universitetet i Padova i Italia, og han forsker på hukommelse og intelligens. Fredag 2. september deler han erfaringer fra sin forskning i Fagprat på fredag, en serie der du omtrent en gang i måneden kan høre forskere og eksperter fortelle om spennende tematikk innen spesialpedagogikk.
En felles kjernevanske?
Nevroutviklingsforstyrrelser har tradisjonelt blitt plassert i kategorier som ADHD, dysleksi og dyskalkuli. Disse kategoriene har blitt sett på som kritiske for å forstå vansker og for å utvikle intervensjoner for å hjelpe de som er rammet. I de siste årene har det innen forskning vært en økende erkjennelse av at disse diagnosene ikke er så tydelige som tidligere antatt.
Toffalini har en p.hd. i psykologi, og i sin nyeste forskning har han sett på sammenhengen mellom ulike sider ved intelligens og nevroutviklingsforstyrrelser. I en studie publisert i 2021 setter Toffalini og en rekke andre forskere et kritisk blikk på om det finnes en felles kjernevanske som ligger til grunn for alle spesifikke lærevansker.
Ikke enten eller
Leder i SpedAims, professor Monica Melby-Lervåg, forteller at mye av forskningen på barn med lærevansker har handlet om å finne spesielle kjennetegn som karakteriserer vanskene. Disse har ofte blitt kalt markører.
— Dersom en finner slike markører, tenker en at det kan bli enklere å kartlegge og diagnostisere vansker med større sikkerhet, sier hun.
I det siste har imidlertid dette med markører og at ulike lærevansker har ulike kjernevansker blitt utfordret. Bakgrunnen for dette er at noen lærevansker har stor grad av overlapp.
— For eksempel har mange med lesevansker også matematikkvansker. Det er også mange med ADHD som har lesevansker. På grunn av denne overlappingen, har det vist seg å være vanskelig å finne pålitelige markører for hver enkelt vanske. Dette gjelder for eksempel dysleksi. Mange, men ikke alle med dysleksi, har problemer med fonologisk prosessering. Disse problemene er derfor kanskje ikke en pålitelig markør slik vi trodde tidligere. I tillegg er kuttpunktet for hva som er en lærevanske og hva som er "normalt" ofte tilfeldig. Har du en lærevanske hvis du er blant de fem prosentene som strever mest med lesing i et årskull? Eller holder det kanskje å være innenfor ti prosent? Her er det ingen klare svar. Dette har også utfordret tanken om at det er markører som skiller disse barna fra andre. Lærevansker er altså ikke som for eksempel graviditet eller Downs syndrom — et enten eller. Det er mer komplekst, og dette skal Enrico snakke om i Fagprat på fredag, forteller Melby-Lervåg.
Gratis og åpent for alle
Fagprat på fredag med Enrico Toffalini finner sted på Blindern i Oslo, men det kan også følges på Zoom.
-
Tid: Fredag 2. september klokken 14.00.
-
Sted: Institutt for spesialpedagogikk, Møterom 494, Helga Engs hus, UiO.
Mer om SpedAims
Her kan du se en kort introduksjonsvideo om SpedAims (YouTube).
Nyhetssak: Toppforskingssenter i spesialpedagogikk opnar på UiO (Uniforum).