Stipendiater i SpedAims

Det er bred enighet om at språkferdigheter er svært viktige for barns læring og akademiske prestasjoner. Barn som har språkvansker er dermed i risiko for å utvikle lærevansker. Tidligere forskning har vist en høyere forekomst av matematikkvansker hos barn med språkvansker sammenlignet med barn som har en aldersadekvat språkutvikling. Det er likevel omdiskutert hvordan, og i hvilken grad, språket påvirker utviklingen av matematikkferdigheter. Hvilke språkferdigheter som er særlig sentrale, betydningen av felles underliggende evner (som intelligens og arbeidshukommelse) og hvordan sammenhengen endres gjennom utviklingsløpet, er fortsatt uklart. Det overordnede målet med doktorgradsprosjektet er å belyse nettopp dette, og bidra til en større forståelse av hvilken rolle språklige ferdigheter spiller i utviklingen av matematikkferdigheter. Dette vil kunne gi et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan støtte utviklingen av matematikkferdigheter hos barn og bidra til større innsikt i hvordan lærevansker hos barn med språkvansker kan forebygges. 

Doktorgradsprosjektet er tilknyttet arbeidspakken SpedAims Kohort, som skal følge utviklingen av ulike ferdigheter hos en gruppe barn fra barnehagealder og inn i skolealder. Prosjektet vil dermed baseres på datamateriale fra denne longitudinelle observasjonsstudien. Det vil i tillegg gjennomføres en meta-analyse som sammenfatter den eksisterende forskningen som omhandler matematikkferdigheter hos barn med språkvansker. 

Forskning indikerer at det kan være like mange barn med DLD som med dysleksi. Til tross for dette er DLD lite kjent blant lærere og andre fagpersoner, og disse barna og elevene står i fare for å bli identifisert sent i skoleløpet eller bli feildiagnostisert med lærevansker eller atferdsvansker. Dette er bekymringsverdig, spesielt når beste praksis er tidlig identifisering og tidlig hjelp. En person med DLD har dette med seg hele livet, men behovet for støtte og hjelp kan variere med alder og situasjon. Tidligere forskning har gitt oss informasjon om eldre barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser, og selv om det også trengs mer kunnskap om denne gruppen, vet vi mindre om de yngre barna i fire- til seksårsalderen. 

Målet med prosjektet er derfor å få mer kunnskap om tidlig identifisering av barn som har eller er i risiko for å utvikle utviklingsmessige språkforstyrrelser, og å lære mer om hvordan språklige ferdigheter utvikles over tid, fra barnehagealder og inn i skolealder. 

Nordsamisk er ifølge UNESCO regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet som alvorlig truede språk. Samene har vært utsatt for inngripende fornorskning, hvor de ble tvunget til å gi opp sitt eget språk. Dette har ført til at de også har mistet sine verdier, tro og livssti. Ifølge Kunnskapsdepartementet er mangelen på samiskspråklig kompetanse den største utfordringen for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen. Dette understreker samiske barns behov for særlig utviklingsstøtte, for å kunne utvikle seg godt i tråd med deres språk, identitet og bakgrunn. 

Vi behøver mer kunnskap om hvordan situasjonen er i dag, og videre hva som hemmer og fremmer en positiv språkutvikling for de samiske barna. Samiske språk er derfor et viktig forskningsområde for å kunne arbeide med revitalisering av de samiske språkene, og for å kunne gi de samiske barna et godt pedagogisk tilbud i barnehage og skole. Ph.d.-prosjektet har derfor som formål å få mer kunnskap om hvordan vi kan støtte samiske barns språkutvikling i barnehage og tidlig skolealder. Studien skal derfor kartlegge språket til samiske fire- og femåringer for å finne faktorer som fremmer språkutvikling og læring for disse barna.

Mange elever opplever utfordringer både innen lesing og matematikk, noe som potensielt påvirker deres fremtidige utdanning og arbeidsdeltakelse. Selv om flere studier har undersøkt støttetiltak for enten lesing eller matematikk, er kunnskapen om elever som strever med begge områdene begrenset. Denne avhandlingen tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet gjennom tre studier.

Den første studien er en systematisk oversikt som søker å identifisere hva som kjennetegner effektive matematikkintervensjoner for elever med samtidige lese- og matematikkvansker. Den andre studien bruker latent profilanalyse for å identifisere potensielle subgrupper blant elever som sliter med både lesing og matematikk. Den tredje studien undersøker hvilke faktorer som forutsier senere lese- og matematikkferdigheter blant denne elevgruppen.

Doktorgradsprosjektet er tilknyttet SpedAims ABC123, og gjennom disse studiene håper avhandlingen å bidra til en bedre forståelse av elever med kombinerte lese- og matematikkvansker og hvordan deres utvikling best kan støttes.

Det er en økende bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Innen spesialpedagogikk deles digitale hjelpemidler inn i to hovedkategorier: Assisterende teknologi og undervisningsteknologi. Assisterende teknologi omfatter verktøy og tjenester som støtter elever med lærevansker, mens undervisningsteknologi involverer spesialiserte programvarer og maskinvarer for å forbedre generell læring og utbytte av undervisningen.

Fokuset innenfor spesialpedagogikk, spesielt for elever med utviklingshemming, har primært vært rettet mot bruk av assisterende teknologi. Dette har som mål å opprettholde/forbedre elevens selvstendighet og deltakelse i læringsaktiviteter. Studier har vist positive resultater, spesielt innen lese- og skriveopplæring samt utvikling av språk- og kommunikasjonsferdigheter. Mye av teknologien som tidligere studier baseres på, er utdatert. Derfor er det behov for forskning innen bruk av digitale hjelpemidler i grunnskolen blant elever med utviklingshemming.

Det overordnede målet for doktorgradsprosjektet er å utvikle mer moderne og effektive digitale ressurser for elever med utviklingshemming. Det skal forskes på to ulike tilnærminger til bruk av digitale hjelpemidler for denne elevgruppen. Den første tilnærmingen handler om å utvide tilgangen til læringsaktiviteter innen lesing og skriving ved å implementere taleteknologi, inkludert digital diktering og talesyntese. Den andre tilnærmingen er designet for å forbedre elevenes språklige kompetanse gjennom et språkstimuleringstiltak kalt «Down Syndrome LanguagePlus» (DSL+).