English version of this page

Forskjellige typer forskningsprosjekter

Masteroppgaver kan bygge på ulike typer forskningsprosjekter. Til nå har det vært mest vanlig å gjennomføre empiriske prosjekter som har som formål å utvikle kunnskap om hvordan noe er eller har vært. Formålet med slike studier er ofte beskrivelser, forklaring eller forståelse. 

Empiriske oppgaver skal 

  • gjøre rede for teoretisk og empirisk bakgrunn og ramme for prosjektet
  • ha klare problemstillinger
  • gjøre rede for tilnærmingsmåte, design, metodevalg og gjennomføring av prosjektet, herunder redegjørelse for hvordan materialet er behandlet og analysert
  • drøfte relevante spørsmål om gyldighet og validitet og etiske forhold
  • presentere resultater på en klar og systematisk måte
  • drøfte resultatene i lys av problemstillingene, teoretisk og empirisk bakgrunn

Andre prosjekter vil ha som formål å evaluere tiltak, program, arbeidsmåter, samarbeid e.l.  Masteroppgaver som bygger på et evalueringsprosjekt vil som oftest inneholde de samme forskningsmetodiske krav som til empiriske prosjekter. I tillegg skal det gjøres rede for 

  • hva som skal evalueres
  • formålet med evalueringen
  • kriterier, verdier, målformuleringer eller liknende som det skal evalueres i forhold til evaluators rolle

En tredje type masteroppgave kan være å vurdere ulike utviklingsprosjekter, for eksempel implementering av tiltak som innovasjonsarbeid. Masteroppgaver som bygger på et utviklingsarbeid skal blant annet gjøre rede for:                       

  • situasjonen før utviklingsarbeidet startet
  • formålet med utviklingsarbeidet – den innovative ideen
  • innovasjonsstrategi(er) for utviklingsarbeidet
  • planleggingen av utviklingsarbeidet
  • gjennomføringen
  • evaluering og drøfting av muligheter for videreføring og spredning 

Masteroppgaven kan også gjennomføres som rene teoristudier uten noen form for empiriske undersøkelser. Det er mulig å skrive teoretisk innrettede oppgaver, det vil si oppgaver som drøfter grunnproblemer i spesialpedagogisk teori. I så fall vil foreliggende vitenskapelig litteratur utgjøre empirigrunnlaget.  Noen teoristudier kan eventuelt også inkludere en begrenset empirisk undersøkelse. Filosofiske (for eksempel begrepsanalytiske) oppgaver inngår i denne kategorien. Historiske oppgaver kan også være teoristudier. Teoristudier, der man redegjør for og analyserer utvalgt litteratur, skal i likhet med andre vitenskapelige arbeider ha klare problemstillinger.

Teoristudier stiller samme krav til selvstendig vitenskapelig arbeid som andre typer oppgaver. Problemstillingen skal være relevant for faget spesialpedagogikk. Det forventes at kandidaten orienterer seg i teori og forskning som er relevant for problemstillingen. Slik kan man betrakte enkelte teoristudier som ”feltarbeid i biblioteket”.

I vurderingen av litteraturstudier legges det vekt på kandidatens evne til å belyse problemstillingen både gjennom utvalg av teori og gjennom presentasjonen og drøftingen av denne. Videre legges det vekt på kandidatens evne til å bruke teorien på en selvstendig og kritisk måte. Det er ikke tilstrekkelig bare å redegjøre for og referere til teori. Det forventes at kandidaten

  • analyserer ulike teoretiske perspektiver,
  • utviser evne til kildekritikk, begrunner sine valg
  • og underbygger sine resonnementer.  

For teoristudier stilles det vanlige krav til etterprøvbarhet. Det vil si at metodiske problemstillinger skal drøftes og kilder oppgis på en slik måte at forskningsprosessen kan etterprøves. Masteroppgaven må vurderes ut fra sitt formål, og det stilles vitenskapelige krav til problemstilling, relevant teoretisk forankring, hensiktsmessig metodevalg og presentasjon, tolkning og drøfting av resultater. 

Publisert 1. sep. 2020 14:49 - Sist endret 25. nov. 2020 14:27