Can we develop a rapid yet reliable language screening tools for young children?
The rapid development of language skills during early childhood has been a subject of considerable interest. This speed is only matched by the large variability in early vocabulary sizes – which provides challenges to the development of reliable language screening tools in the first 2-3 years of life. Given the foundational nature of early language skills for later development, the establishment of such reliable screening tool for language delays and impairments is essential. To enable large-scale screening, these tools should not only be reliable, but should also be time efficient. These objectives led to the development of early vocabulary assessments - BabyLex (Mayor & Mani, 2019) and its successor BabyLex-IRT (Chai, Lo & Mayor, 2020). These instruments leverage vast repositories of vocabulary data, applying computed regularities to generate assessment measures, thus exhibiting substantial reliability and accuracy, even with less than 25 questions, thereby significantly reducing the time it takes to administer the test. In parallel, a direct vocabulary comprehension test, T-Lex (Lo et al., 2021), has been designed for administration via digital platforms to toddlers. This vastly reduces parental involvement and potential reporting biases, as toddlers directly interact with the assessment by selecting corresponding images to spoken prompts. Preliminary results suggest that T-Lex exhibits robust convergent validity with Communicative Developmental Inventories (CDIs, Simonsen et al., 2014) — the benchmarking standardized language questionnaires reported by parents to evaluate their child's lexical development— as well as test-retest reliability.
To rigorously examine the psychometric properties of BabyLex-IRT and T-Lex, we are currently following longitudinally young children from 18 to 36 months of age, with regular administrations of BabyLex-IRT, CDIs and T-Lex. The entire assessment process has, so far, been conducted online, providing unprecedented accessibility and convenience in evaluating early language development. As such, we can complete a characterization of test-retest reliability and external validity of these tools, as well as evaluating whether early administration of these language screening instruments can accurately predict later language outcomes.
We seek: 2-4 Master’s students who are interested in gaining experience with language assessment of preschool children, and would like to write a thesis in English. The master thesis will coincide with a time when the young children in that cohort will be 36 months of age. Master’s students will be expected to contribute to the data collection of the 36 month old children during fall 2024 and early spring 2025. Master’s students must be proficient in Norwegian. Possible topics for a thesis include:
Is there a difference in the language proficiency displayed by 3-year-olds when they are tested in person versus online? Does it matter whether parents or preschool personnel carry out the testing?
How reliable are language measures at 18 or 24 months of age in predicting language impairments at age 3? How stable are language skills across the preschool period from age 18 months to age 36 months? Assess the stability of language assessment measurements and/or predictive power.
You are also welcome to discuss alternative project ideas.
We offer: Co-supervision (Julien Mayor & Janne von Koss Torkildsen)
Development of experience and skills associated with language assessment and experimental research and the possibility to effectively impact the experimental design of the study. The possibility to contribute to co-authoring research articles.
Contact persons: Julien Mayor & Janne von Koss Torkildsen
Research at the Oslo Nasionalmuseet: Cultural citizens with disabilities, accessibility, art-based research, inclusion, and special needs education
We have established a scientific collaboration with Oslo Nasjonalmuseet and its inclusion, education and research team. The purpose is to develop joint research activities to improve the quality of museum experience and education for people with special needs, and to use art-based research in special needs education and inclusion. The main theoretical perspective is cultural psychology and qualitative methodology or mixed methods will be used. Both theoretical and empirical studies are possible, with particular focus on participatory, inclusive, and sustainable approaches. However, other perspectives are not excluded and originality in theory and methodology is highly encouraged. Examples of research topics (not exhaustive, new ideas are welcome) are:
- How people with different needs experience the museum
- Designing museum educational activities for people with special needs
- How disability and diversity are represented in art, media, and culture
- The aesthetics of diversity
- Artists with special needs
- Using art for inclusive teaching
- Art-based methods to investigate special needs
- Art-based methods to investigate cultural diversity
- Art-based methods to promote inclusion and social justice
Contact person: Luca Tateo
Becoming an aided communicator
Prosjektet Becoming an aided communicator (von Tetzchner, 2018) er et stort internasjonalt prosjekt om kommunikasjonsferdighetene til barn og ungdommer i alderen 5 til 16 år som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Deltakerne har lite eller ingen tale og utvikler derfor hjulpet kommunikasjon; det vil si at de bruker grafiske symboler eller skrift for å uttrykke seg. De fleste av deltakerne har omfattende bevegelsesvansker. Alle ble oppfattet av sine lærere som å ha evnenivå innenfor normalområdet. I tillegg til de 104 deltakerne som utvikler hjulpet kommunikasjon, er det en sammenligningsgruppe av 80 barn og ungdommer med typisk utvikling. Både deltakerne som bruker ASK og sammenligningsgruppen er testet med standardiserte tester av språkforståelse og kognisjon, som British Picture Vocabulary Scale, Test for Reception of Grammar og Raven’s matriser.
Å vokse opp med kommunikasjonsmiddel er en særegen form for språkutvikling. Barna er helt avhengige av voksne som kjenner til ASK og kan gi dem tilgang på hjelpemidler som har grafiske symboler og etter hvert bokstaver. Deltakerne tilhører den ASK-brukergruppen som betegnes som uttrykksmiddelgruppen. Det vil si at det er et gap mellom deres forståelse av talt språk og deres muligheter for å uttrykke seg med tale. Selv med tilpassede hjelpemidler er det mer tidkrevende å uttrykke seg med hjulpet kommunikasjon enn med tale.
Det foreligger allerede flere publikasjoner fra prosjektet, men det er et svært stort datamateriale med muligheter for mange flere studier. Akkurat nå ønsker vi å analysere samtaler der barna i de to gruppene snakker med partnere som bruker talespråk. Temaene er bestemt på forhånd, slik at alle samtalene handler om et begrenset sett av temaer. Det er særlig fokus på deltakerne som benytter grafiske symboler, fordi de har begrensede ordforråd som andre har valgt for dem. Et hovedspørsmål er hvordan de bruker sine grafiske symboler og ulike kommunikasjonsstrategier positivt i samtalene. Det er mulig å analysere samtaledata opp mot tre andre kilder: 1) prestasjonen på en oppgave der barna skal navngi bilder av hverdagslige gjenstander, 2) skårene på standardiserte tester av språkforståelse, og 3) ordforrådet det enkelte barn hadde tilgjengelig på sitt kommunikasjonshjelpemiddel. Studien gir ny kunnskap på ASK-området og det er derfor ønskelig at resultatene munner ut i en engelskspråklig vitenskapelig publikasjon.
Dersom dette er av interesse, kan du ta kontakt på mail.
Kontaktperson: Kristine Stadskleiv
Referanse
von Tetzchner, S. (2018). Introduction to the special issue on aided language processes, development, and use: An international perspective. Augmentative and Alternative Communication, 34(1), 1–15.
Teachers’ Skillful Coping with Disruptive Behavior in Norwegian and American Classrooms
In this project, we examine how teachers skillfully cope with
disruptive behaviors in Norwegian and American classrooms.
The objective of the project is to acquire knowledge about how teachers
approach students in classrooms when disruptive behavior occurs.
Teachers’ approaches include how they describe their actions towards disruptive behavior, in which ways these actions involve analytical reflection, if they are pre-reflective, or a mixture of both. We will also examine how their actions affect their students who are displaying disruptive behavior, as well as acquiring knowledge on the importance of a positive learning environment. Theoretically, we take into account the development of skills, societal aspects like pressure for achievement, competitiveness, diversity and discuss how this relates to classroom practices.
Background
The project builds on “A Comparative Study of Disruptive Behavior between Schools in Norway and the United States”, led by Professor Liv Duesund. You can read more about this project here.
Related links
Several master students have already taken part in the project. You can read more about their findings and involvement here:
Therese Wirén and Jeanette Erlandsen: presentation of master’s thesis.
Some of the students involved in the project have spent a semester at the University of California, Berkeley (UCB) as exchange-students. While at UCB, they joined our research group, collected data, and wrote their master’s thesis. You can read about Lina Sletholt and Jeanette Erlandsen's experiences of their time at UCB here and here.
Podcast
A podcast developed in relation to the project you will find here: In this episode, Postdoctoral Fellow Magnar Ødegård and former master’s students Hanna Amalie Hveem and Kine Solberg discuss findings and student-participation in the research project.
Timeline
Spring 2020, January: The project began.
Contact persons:
Child and adolescent mental health
I supervise MA projects on child and adolescent mental health problems broadly, with a focus on disruptive behaviours and externalising disorders. I work on aggression, impulsivity, substance use, ADHD, and other problems using a variety of longitudinal designs, survey data (e.g. Ungdata), and registry data.
I also supervise projects on climate change and mental health and wellbeing. This includes young people’s perceptions of climate change, how specific climate-related stressors affect mental health (e.g., heatwaves), systematic literature reviews, and conceptual/theoretical projects.
Possible projects:
- Adolescent ADHD symptoms and internalising problems in adulthood – a population study
- Adolescent aggression-opposition and adult internalising problem
- Youth worry about climate change and concurrent mental health (Ungdata)
- Educators’ attitudes towards the climate change curriculum and how to teach it
- Heat exposure and child and adolescent mental health – a systematic review
https://www.ungdata.no/english/
Contact person: Francis Vergunst
Barn og unges psykiske helse
Jeg veileder MA-prosjekter om barn og unges psykiske helseproblemer bredt, med fokus på forstyrrende atferd og eksternaliserende lidelser. Jeg jobber med aggresjon, impulsivitet, rusmiddelbruk, ADHD og andre problemer ved å bruke en rekke langsgående design, undersøkelsesdata (f.eks. Ungdata) og registerdata.
Jeg veileder også prosjekter om klimaendringer og psykisk helse og velvære. Dette inkluderer unge menneskers oppfatning av klimaendringer, hvordan spesifikke klimarelaterte stressfaktorer påvirker mental helse (f.eks. hetebølger), systematiske litteraturgjennomganger og konseptuelle/teoretiske prosjekter.
Mulige prosjekter:
- Ungdoms ADHD-symptomer og internaliseringsproblemer i voksen alder – en befolkningsstudie (kohortdata)
- Ungdoms aggresjon-motstand og internaliseringsproblemer for voksne (kohortdata)
- Ungdom bekymrer seg for klimaendringer og samtidig psykisk helse (Ungdata)
- Læreres holdninger til læreplanen for klimaendringer og hvordan de skal undervise i den (undersøkelse eller kvalitativ)
- Varmeeksponering og psykisk helse hos barn og unge – en systematisk oversikt (litteraturgjennomgang)
Kontaktperson: Francis Vergunst
Empowering Lives: AI-Driven Solutions for Speech and Language Impairments
Contact Person: Charalambos Themistocleous
Language: Norwegian or English 
Call to Action: Computational and AI tools are shaping the future of speech and language pathology! Join a groundbreaking MA project and shape the future of communication therapy! Explore the intersection of artificial intelligence (AI) and speech and language therapy to transform how we understand and address speech and language impairments.
Individuals with aphasia and other speech and language impairments face immense obstacles in their communication and daily lives. Current assessment and therapeutic strategies have limitations. We are on a mission to change that! This MA project will harness the power of AI to identify how we screen, diagnose, predict outcomes, and tailor treatment for a range of speech and language impairments. We are also interested in automatic therapy efficacy evaluation.
What You'll Do:
- Employ and evaluate innovative computational language analysis tools, making diagnosis more precise and efficient and compare them with traditional assessment tools.
- Use AI to determine the neurolinguistic patterns underlying different impairments, guiding us toward targeted interventions.
- Discover how AI-driven linguistic biomarkers can forecast patient outcomes, informing personalized treatment plans.
How You'll Work:
- Dive into rich datasets of speech samples and clinical assessments.
- Master machine learning and AI techniques to extract meaningful patterns from complex language data.
- Ensure your findings are robust and meaningful through precise statistical analysis.
Why This Matters:
- Gain the skills and knowledge to lead the charge in AI-powered healthcare.
- Your research could transform how we understand and treat aphasia and other devastating conditions.
- Help individuals regain their ability to communicate, improving their lives profoundly.
Join this project and make a tangible difference in the world!
Effekter av samarbeid og felles oppmerksomhet i arbeid med en språkapp for elever i småskolen
Det er kjent at samarbeid har positive effekter på læring, men vi vet ikke akkurat hvorfor. I dette prosjektet skal vi bruke en nyutviklet flerspillerversjon av ordforrådsappen Kaptein Morf til å studere læringseffekter når barn i barneskolen samarbeider om å løse oppgaver. Barna spiller to og to med hver sin tablet. Oppgavene skal løses i fellesskap, men elevene vil bli gitt rollen som ‘leder’ og ‘rådgiver’ i annenhver oppgave. Dette gir oss muligheten til å studere effekten av ulike “roller” i læring - lærer man bedre når man har en ledende rolle i samarbeidet, eller når man har en rådgivende rolle? Vi holder også på å utvikle en versjon av appen der elever som har nytte av ekstra støtte kan spille sammen med en voksen.
I prosjektet ser vi på hvordan felles oppmerksomhet kommer til uttrykk i barnas samarbeid. Selv om felles oppmerksomhet har vist seg viktig når små barn lærer seg språk, så mangler forskning fra barn i skolealder. Nyere forskning fra så vel voksne som babyer har vist at oppmerksomhet blir styrket når en annen følger ens blikk, sammenlignet med når man selv følger blikket til en annen. Dette predikerer at læringen kan bli bedre for den som demonstrerer, noe som vi er ute etter for å finne ut.
I tillegg er vi interessert i hvordan eventuelle læringseffekter av samarbeid påvirkes av elevens kognitive og eksekutive ferdigheter, f.eks. generelle språkevne og symptomer relaterte til ADHD.
Vi ønsker å rekruttere 2-4 masterstudenter til dette prosjektet. Det vil være mulighet til å påvirke tematikken for masteroppgaven innenfor prosjektets rammer. Masterstudenter med interesse for forskning kan få mulighet til å bidra som medforfatter på en vitenskapelig artikkel.
Datainnsamling i prosjektet starter høsten 2024, og studenter som deltar i prosjektet forventes å delta i denne. Siden datainnsamlingen innebærer kartlegging av barns språklige og kognitive ferdigheter på norsk, kreves det at masterstudentene har meget gode norskferdigheter.
Mulige problemstillinger for masteroppgaver innen prosjektet
- Er det slik at barn med svakere språkferdigheter har større nytte av elevsamarbeid enn elever med sterkere språkferdigheter?
- Opplever elevene større motivasjon når de spiller sammen enn når de spiller alene? Hva ved samarbeidet oppleves som mest positivt/negativt?
- Er det kjønnsforskjeller i hvordan elevene samarbeider i spillet? Er det f.eks. slik at gutter oftere utfordrer andres løsningsforslag enn jenter?
- Hvordan opplever elever med språklige utfordringer samarbeid med en voksen om et ordforrådsspill?
Kontakter: Andreas Falck og Janne von Koss Torkildsen
Bedre Rustet
Prosjektet «Bedre rustet til skolen: identifisering av barn i barnehagen som kan ha behov for ekstra støtte til språkutviklingen» har som mål å støtte norske barnehager i arbeidet med å identifisere barn som er i risiko for problemer med språkforståelse.
Hovedmålet med prosjektet er å utvikle et verktøy som barnehagelærere kan bruke for å enkelt og raskt kunne identifisere de barna som kan ha utbytte av ekstra språkstøtte i barnehagen.
Det er omkring 600 barn som er født i 2020 og 2021 som deltar i prosjektet. Vi kartlegger barnas språkutvikling ved fire tidspunkter med spørreskjemaer og ulike språkkartleggingsverktøy. Les mer om prosjektet her: https://www.uv.uio.no/isp/forskning/prosjekter/bedre-rustet/
Det er mulig å knytte seg til prosjektet som masterstudent. Du kan delta i en datainnsamling og benytte data fra prosjektet i masteroppgaven din. Eksempler på mulige temaer for en masteroppgave knyttet til dette prosjektet er språkkartlegging i barnehage, digital kartlegging versus fysisk kartlegging, barns språkutvikling fra ca 2 til 4/5 år, utvikling av lytteforståelse, forholdet mellom lytteforståelse og andre aspekter ved språkutvikling, hvordan barnehagelærer vurderer barns språkutvikling og foreldrerapportering av språkutvikling. Du er velkommen til å diskutere alternative prosjektideer.
Kontaktpersoner: David Hoff og Åste Hagen
Oslo Picture-book Inference Test (OPIT)
I dette prosjektet utvikler vi en ny test (OPIT) for å kartlegge språkferdigheter og avdekke eventuelle utfordringer med språk hos barnehagebarn i alder 3-6 år.
Masteroppgavene kan enten fokusere på barn som følger typisk utvikling og bidra i utviklingen av normer for OPIT-testen, eller fokusere på barn med svake språkferdigheter.
Formålet med OPIT-testen er å undersøke barnas inferensferdigheter. Inferenser handler i denne sammenhengen om å trekke slutninger med utgangspunkt i språklig og visuell informasjon.
Kartleggingen gjennomføres ved bruk av en bildebok på iPad og definerte spørsmål. I tillegg til OPIT-testen, kartlegges også barnas minne og reseptive vokabular. Kartleggingen gjennomføres en til en i barnets barnehage og tar ca. 20-30 minutter per barn.
Problemstillingen kan f.eks. omhandle:
- Hva slags inferenser barna trekker, eller
- Sammenhengen mellom alder og inferensferdigheter, eller
- Sammenhengen mellom inferensferdigheter, vokabular og minne, eller
- Sammenhengen mellom inferensferdigheter og bakgrunnsvariabler (feks. sosioøkonomisk
- status), eller
- Forskjeller i inferensferdigheter mellom typiske barn og barn med svake språkferdigheter
Studentene som deltar i dette prosjektet, vil få opplæring og erfaring med kartlegging. Dette vil dokumenteres og kan være nyttig i forbindelse med senere jobbsøking. Studentene vil jobbe i team, og vil få tilbud om veiledning fra medlemmer i prosjektet.
Alle godkjenninger foreligger, og prosjektet er i gang.
Vi søker
- 4-5 studenter (oppgaver om barn med svake språkferdigheter)
- 2 studenter (oppgaver om typiske barn)
Er du interessert?
Skriv en søknad med navn, kontaktinformasjon og din motivasjon. Inkluder eventuell erfaring fra arbeid med barnehagebarn og om du vil fokusere på barn som følger typisk utvikling eller barn med svake språkferdigheter.
Sendes til:
Kari-Anne Bottegård Næss på 992 40 741 eller k.a.b.nass@uio.no
Les mer om prosjektet her:
https://www.uv.uio.no/isp/forskning/prosjekter/inferensferdigheter-hos-barn/index.html
The Second Language Learners Plus Intervention (SL+)
I dette prosjektet undersøkes effekten av en digital vokabular-intervensjon for flerspråklige barnehagebarn. Formålet med studien har vært å utvikle et tiltak for å bedre barnas bredde- og dybdevokabular. Intervensjonen gjennomføres av barnehagelærer i smågrupper. Innholdet i appen tar utgangspunkt i kunnskapsoppsummeringer av tidligere forskning på feltet, samt Rammeplan for Barnehagen. Det gjøres opptak av alle intervensjonsøkter.
Masteroppgavene kan fokusere på tre ulike områder:
1. Barnehagelæreres implementering av intervensjonen (viktig for vurdering av intervensjonseffekten om de har gjort det som var planlagt eller ikke)
Problemstillingen kan f.eks. omhandle:
- I hvilken grad implementeres SL+ intervensjonen som planlagt, eller
- Er det sammenheng mellom barnehagelærers implementering og utdanning, eller
- Er det sammenheng mellom barnehagelærers implementering og barnas språkferdigheter, eller
- Hva slags pedagogiske støttestrategier eller interaksjonsmønstre benytter barnehagelærerne under bildeboklesing med barna, eller
- Hva slags støttestrategier fra den voksne bidrar til adekvate responser hos barna
2. Språkferdigheter hos flerspråklige barnehagebarn.
Problemstillingen kan f.eks. omhandle:
- Hvordan skårer flerspråklige barn på vokabulartester sammenlignet med norske normer, eller
- Hvordan er sammenhengen mellom vokabular og lytteforståelse hos flerspråklige barn, eller
- Er det sammenheng mellom språkferdigheter og sosioøkonomisk status hos flerspråklige barnehagebarn
Barnehagelæreres vurdering av SL+ intervensjonen
Problemstillingen kan f.eks. omhandle:
- Hva kjennetegner digitale bildebøker som vurderes til å være av høy kvalitet med tanke på språk, innhold, digitale virkemidler etc (Her kan man feks. bruke Open Brain Ai)
Alle godkjenninger i SL+ prosjektet foreligger, og prosjektet er i gang.
Er du interessert?
Skriv en søknad med navn, kontaktinformasjon og din motivasjon.
Sendes til:
Kari-Anne Bottegård Næss på 992 40 741 eller k.a.b.nass@uio.no
Les mer om prosjektet her https://www.uv.uio.no/isp/forskning/prosjekter/the-second-language-learners-plus-intervention-/
StutteringKidScreen
Vi utvikler en ny app for screening av stamming hos barn i barnehagealder og ønsker samarbeid med masterstudenter for å undersøke hvordan tale til barnehagebarn som stammer skiller seg fra barnehagebarn som ikke stammer (analysene kan basert på studentenes egne ønsker enten gjøres manuelt eller digitalt).
Studentene som deltar i dette prosjektet vil få tilbud om veiledning fra medlemmer i EST-teamet og de vil også få tilbud om å delta på teammøter, presentere og få tilbakemelding fra teamet etc.
Hver student vil samle data (taleopptak og bakgrunnsvariabler) fra barn som stammer og en gruppe barn som ikke stammer og problemstillingene vil knyttes opp mot ulike kliniske markører for stamming.
Godkjenninger søkes våren 2024.
Er du interessert?
Skriv en søknad med navn, kontaktinformasjon og din motivasjon.
Sendes til:
Kari-Anne Bottegård Næss på 992 40 741 eller k.a.b.nass@uio.no
Effective Stuttering Treatment (EST)
EST-prosjektet har undersøkt effekt av Oslo Stuttering Treatment. 10 barn og foreldre deltok i studien. Individuell logopedbehandling til barn med en foresatt ble gitt ukentlig digitalt. I tillegg hadde foreldre og barn behandling hjemme 4 dager per uke. Alle data foreligger og dataene som skal benyttes i dette delprosjektet er lydopptak av hjemmeøktene.
Vi ønsker gjennomført følgende to masteroppgaver som omhandler implementeringskvalitet:
1. Hvordan endres stammingen under behandling; frekvens av stamming under behandling
I stammebehandlingen er det deler av øktene der barnet snakker spontant og ikke følger behandlingen som foreskrevet, mens andre deler av øktene følges akkurat slik de var tenkt. Vi ønsker å sammenlikne frekvensen av stamming når barnet snakker spontant versus når behandlingen følges for å se hvordan forekomsten av stammingen påvirkes av behandling.
Det kan settes søkelys på ett eller flere barn og resultatene kan evnt. ses i sammenheng med behandlingseffekten.
3. Behandlingsdose i hjemmeøkter
I denne studien ønsker vi å få undersøkt hvordan behandlingen er implementert på tvers av deltakerne. Vi ønsker å undersøke antallet ytinger barnet har som er i tråd med behandlingsprogrammet. Resultatet kan evnt. ses i sammenheng med effekt av behandling.
Er du interessert?
Skriv en søknad med navn, kontaktinformasjon og din motivasjon.
Sendes til:
Kari-Anne Bottegård Næss på 992 40 741 eller k.a.b.nass@uio.no