Fakta om matematikkvansker

Cirka 15-20 % av barn og ungdom har matematikkvansker. For dem er det å tilegne seg matematisk kunnskap langt mer utfordrende enn for deres jevnaldrende.

En jente ser på en tavle med matematiske formler

Når et barn strever med matematikk, er det viktig å kartlegge om barnet har matematikkvansker, og på hvilke områder barnet strever (Illustrasjonsfoto: Pixabay.com).

Matematikkvansker deles inn i forskjellige alvorlighetsgrader. «Spesifikke matematikkvansker», også kalt dyskalkuli, er den alvorligste formen. «Lavtpresterende i matematikk» kalles den mildere formen.

Spesifikke matematikkvansker, også kalt dyskalkuli

  • Utbredelse: 5-7 %
  • Dyskalkuli er en utviklingsforstyrrelse og beskriver den mest alvorlige formen for matematikkvansker.
  • Vanskene gjør seg gjeldende særlig innenfor grunnleggende aritmetiske ferdigheter som f.eks. addisjon og subtraksjon.
  • Årsaker til vanskene: mest sannsynlig nedsettelser i de nevrologiske og kognitive funksjonene som trengs for tallforståelse.

Lavtpresterende i matematikk

  • Utbredelse: 10-15 %
  • Vanskene er mildere sammenlignet med dyskalkuli, men likevel tilstrekkelig utfordrende for at matematikk på skolen og i hverdagssituasjoner blir vanskelig og problematisk.
  • Årsaker til vanskene: nedsatte kognitive funksjoner (f.eks. svakt arbeidsminne), motivasjonsrelatert (f.eks. interesser og matematikkangst) og læringsmiljøfaktorer.

Eksempler på vansker på forskjellige områder

Vansker med tallforståelse

  • Barnet har vansker med å gjenkjenne et lite antall (1-4) raskt, som for eksempel fire prikker på en terning. Barnet må istedenfor telle prikkene («en, to, tre, fire»).
  • Barnet har vansker med å forstå relasjonen mellom tall, og mengden av tall. For eksempel klarer ikke barnet å si om 250 kr er mer eller mindre enn 199 kr.
  • Barnet har store problemer med å anslå mengde. For eksempel kan barnet anslå at det er 20 appelsiner på bordet når det bare er 8.

Vansker med telleferdigheter

  • Barnet teller feil eller sakte, for eksempel teller barnet lekebilene slik: «en, to, tre, fem, seks».
  • Barnet peker i utakt med egen telling. Hvis barnet peker raskere eller langsommere enn hun/han teller, så blir det naturlig nok feil resultat.

Vansker med grunnleggende aritmetiske ferdigheter

  • Barnet har vansker med å hente frem enkle regnestykker fra minnet.. Dette betyr at det blir vanskelig å hoderegne fire pluss syv, eller å multiplisere 8 med 5 uten å bruke fingrene som støtte.
  • Vansker med å utvikle gode og effektive regnestrategier.

Vansker å forstå plassverdisystemet

  • Barnet har vansker med å forstå at sifrene i et tall får verdi etter hvilken posisjon eller plass de har.

573: Her betyr 3-tallet tre enere; 7-tallet betyr syv tiere; og 5-tallet betyr fem hundrere.

357: Her betyr 7-tallet syv enere; 5-tallet betyr fem tiere, og 3-tallet betyr tre hundrere.

  • Når barnet hører «264» kan hun/han skrive «200604»

Vansker med tekstoppgaver

  • Hvis barnet også har lesevansker, blir tekstoppgaver enda vanskeligere.
  • Tekstoppgaver må løses i flere trinn, og kombinerer mange prosesser, hvilket blir ekstra utfordrende. Barnet må mestre dette:
  1. lese og forstå teksten
  2. forstå oppgaven
  3. skille relevant informasjon i teksten fra irrelevant informasjon
  4. finne en regnestrategi
  5. regne riktig
  6. vurdere om resultatet høres rimelig ut

Referanser:

  • Geary, D. C. (2011). Consequences, characteristics, and causes of mathematical Learning disabilities and persistent low achievement in mathematics. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, 33, 250–263.
  • Jordan, N. C., Hanich, L. B., & Kaplan, D. (2003). A longitudinal study of Mathematical competencies in children with specific mathematics difficulties versus children with comorbid mathematics and reading difficulties. Child Development, 74(3), 834–850.
  • Mazzocco, M. M. M., Feigelson, L., & Halberda, J. (2011). Preschoolers’ precision of the approximate number system predicts later school mathematics performance. PLoS ONE, 6(9), 1–18.
  • Mononen, R., Aunio, P., Väisänen, E., Korhonen, J., & Tapola, A. (2017). Matemaattiset oppimisvaikeudet [Mathematical learning difficulties]. Jyväkylä: PS-Kustannus.
  • Powell, S. (2011). Solving word problems using schemas: A review of the literature. Learning Disabilities Research & Practice: A Publication of the Division for Learning Disabilities, Council for Exceptional Children, 26(2), 94–108.

 

Av Riikka Mononen, førsteamanuensis ved Instiuttt for spesialpedagogikk
Publisert 5. okt. 2017 07:29 - Sist endret 22. mai 2023 13:31