LEA-stipendiater har gjerne prosjekter som bruker kunnskap fra storskalaundersøkelser eller bidrar til ny kunnskap om disse, og prosjektene bidrar til formidling og kunnskapsbygging. LEA følger opp stipendiatene tett, både gjennom daglig veiledning og ved å lage møtepunkter som støtter kandidatene på alle mulige måter."
Dette prosjektet har som mål å forbedre vår kunnskap om måling av undervisningskvalitet og sammenhengen mellom undervisningskvalitet og elevers læringsutbytte. Sentrale spørsmål i dette ph.d.-prosjektet er "Kan vi bruke elevspørreskjemaer for å måle undervisningskvalitet?", "Kan undervisning av høy kvalitet assosieres med elevenes trivsel, motivasjon eller prestasjoner?", og "Fungerer visse typer undervisningspraksis bedre for noen grupper av studenter?". Teoretisk bygger prosjektet på tidligere forskning, som identifiserer fire viktige dimensjoner ved undervisningskvalitet: Klasseromsledelse, støttende klima, kognitiv aktivering, og klarhet i undervisningen. Prosjektet er en del av det større prosjektet Teachers’ Effect on Student Outcomes (TESO) som er tilknyttet til forskergruppen Large-scale Educational Assessment (LEA) og Enhet for kvantitative utdanningsanalyser (EKVA). Den foreløpige tidsrammen for prosjektet er fra februar 2020 til mai 2024.
Kritisk lesing og kritisk tilnærming til tekst er framhevet i de siste revisjonene av norske læreplaner. I en verden der alle kan publisere tekster og ytringer, er det stor enighet om at det å kunne stille seg kritisk til informasjon er en forutsetning for å delta aktivt og ta gode valg som samfunnsborger. Men hva innebærer det kritiske egentlig, og hvordan kan vi sikre at elever tilegner seg nødvendig kompetanse for å gjøre kritiske vurderinger av tekster? Læreplanene framhever at elever allerede i barneskolealder skal kunne gjøre kritiske kildevalueringer, noe som står i motsetning til en mer tradisjonell forståelse av kritisk lesing som vektlegger gode leseferdigheter og omfattende fagkunnskap. Dette Phd-prosjektet har som mål å konkretisere hva kritisk lesing innebærer innenfor en utdanningskontekst, med fokus på fagene norsk og samfunnsfag. Hensikten er å bidra med innsikt og kunnskap som lærere kan ta i bruk når de skal støtte elevene i å innta et kritisk perspektiv i dagens svært sammensatte tekstvirkelighet.
The overarching agenda of my PhD-project is educational equity and equality in Nordic schools investigated from three levels: conceptual, methodological and analytical challenges in measuring equity and equality with the ILSA and other empirical data collected in schools; in-depth analyses of the measures of socioeconomic status available in international large-scale assessments (ILSAs); discovering mediating and moderating mechanisms that may mitigate socioeconomic inequalities. To pursue my research aims, I use the following methods and techniques: item response theory (IRT)-based methods; structural equation modelling and confirmatory factor analysis (single- and multilevel); systematic review.
The main aim of my research project is to explore whether paper-based and on-screen reading assessments measure the same underlying reading construct. Currently we can observe a trend where paper-based reading assessments are carbon-copied and replaced with digitally delivered, on-screen assessments: in 2015 the PISA reading assessment was conducted on-screen for the first time, and from 2016 it is planned that the Norwegian national tests in reading will be as well. I want to draw attention to the fact that the way students read texts and solve items, may be different, depending on the test delivery mode, which in turn could affect students test results. To examine the questions I raise in my project, I want to analyze PISA and national test data to identify tasks where the test delivery mode influences students’ comprehension. In addition a questionnaire will be developed to investigate how students view reading on paper and on-screen. Finally, I want to develop a parallel test utilizing assessment items for which a difference between the two test delivery modes has been observed and use eye tracking methodology to investigate how students read texts on paper and screen.
Denne artikkelbaserte avhandlingen tar utgangspunkt i forskning innen naturfagdidaktikk og internasjonale storskala-undersøkelser. I avhandlingen belyses teoretiske, metodologiske og empiriske aspekter av utforskende arbeidsmåter i naturfag, både som en metodisk tilnærming til undervisningen og som et mål. Det ble brukt latent variabel modellering for å analysere data fra TIMSS og PISA 2015, både fra elev- og lærerspørreskjemaer, faglige tester til elevene og elevloggfiler. Funnene belyser de ulike rollene utforskende arbeidsmåter i naturfag har som metode og et mål for læringen. Denne avhandlingen argumenterer for at det er nødvendig å samle informasjon fra forskjellige kilder for å kunne forstå utforskende arbeidsmåter som inngang til undervisningen, som prosess og som produkt. Resultater fra denne studien kan gi viktige teoretiske bidrag til naturfagdidaktikk og utvikling av naturfaget i norsk skole. Det kan også være et bidrag til videreutvikling av rammeverkene i de internasjonale storskala-undersøkelsene for å bedre vurderingen av utforskende arbeidsmåter i naturfag både som en tilnærming til undervisningen og som et resultat. Arbeidet ble utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
This dissertation is concerned with assessment of primary and secondary students’ information, communication and technology (ICT) literacy. The overarching aim of the dissertation is to investigate the positions and perspectives of different actors (teachers and students) and practices (assessment instruments) to portray how educational systems can monitor and support the development of students’ ICT literacy. The background for the research focus is the importance of ICT literacy for preparing students for the digital era. Thus, the responsibility of teachers as facilitators of students’ learning of ICT literacy and the critical role of assessments to monitor and seek to realize this objective is emphasized. Three individual papers contribute to the overarching aim by addressing distinct research questions and applying different methods.
My PhD project is about identifying the mathematical competencies needed to solve mathematics test items and about which item features determine test performance. A theoretical framework with descriptions of six mathematical competencies, and four levels of demand for each competency, will be used to analyse items from PISA 2012 and a Norwegian 10th grade mathematics exam. The identified competency requirements of the items will be used to examine 1) the predictability of item difficulty, 2) the alignment between the Norwegian mathematics curriculum, the exam and the PISA test, and 3) the possibility of assessing students competency profiles.
Å lese og navigere på nettet handler om leseres atferdsmønster når de leser nett-tekster, og forener innsikt fra tekstvitenskap og leseforskning. Det sentrale begrepet navigasjon i nett-tekster innebærer å manøvrere mellom virtuelle steder for å nå et lesemål. Navigasjon kan altså ikke isoleres til teknikker for å bruke dataverktøy, men må forstås som en integrert del av å lese. Forståelsesprosesser innebærer både besvisste strategier og ubevisste prosedyrer, og avhandlingen utforsker hvordan disse henger sammen med leseferdighet.
