Hva er elevenes samlede kompetanse?

Hvilken kompetanse skal elevene ha på slutten av opplæringen?

Vår antakelse og erfaring i FIKS er at jo grundigere denne diskusjonen er, jo bedre opplæring vil elevene få. Hva elevenes samlede kompetanse i de ulike fagene er, kommer ikke tydelig fram i læreplanverket. Det som derimot skrives er at lærerne skal løfte blikket og se kompetansemålene i sammenheng, og at teksten Om faget gir føringer for å fortolke kompetansemålene, sammenhengen mellom disse og hva samlet kompetanse er.  

For at elevene skal få en rettferdig vurdering er det derfor helt nødvendig at profesjonsfelleskapene på skolene (og gjerne mellom skoler) diskuterer og reflekterer over den samlede kompetansen i faget før de begynner med planlegging av undervisningen.  

Videre på disse sidene kan dere få ideer til hvordan dere kan jobbe for å definere elevenes samlede kompetanse, og lese mer om de ulike elementene som inngår. 

Elevenes samlede kompetanse

Elevenes samlede kompetanse er den kompetanse eleven skal ha ved slutten av opplæringen. Begrepet blir brukt i forbindelse med standpunktvurdering, men den samlede kompetansen er ikke bare interessant for sluttvurderingen.

• Ein standpunktkarakter skal vere uttrykk for den samla kompetansen eleven har i faget ved avslutninga av opplæringa (Forskrift til Opplæringslova §3-15).

Lærere må sammen avklare hva de oppfatter som samlet kompetanse i fagene

Sandvik og Fjørtoft (2016) skriver at all vurdering bygger på tre prinsipper, og at utviklingen av vurderingskompetanse skjer i samspillet mellom disse prinsippene: 

1. Det er behov for en teoretisk modell som sier noe om hvordan elever utvikler sin kompetanse og hvordan denne kompetansen kan komme til syne på ulike måter.  

2. Elever må gjøre oppgaver og delta i aktiviteter hvor lærere kan observere prestasjon.  

3. Lærere må, i det de observerer sine elever, kunne fortolke observasjonen og trekke slutninger om læringsprosess og –utbytte.  

Her skal vi først og fremst se på det første punktet - Vi trenger en teoretisk modell som sier noe om hvordan elever utvikler sin kompetanse innenfor et fagområde. For å bygge denne teoretiske modellen bør profesjonsfelleskapene først ha definert hva samlet kompetanse i faget er. Hva er det egentlig elevene skal lære i faget vårt? Hvilken kompetanse er det elevene skal ha på slutten av opplæringen?  Først når man har identifisert dette, kan man lage en modell som sier noe om hvordan elevene skal utvikle kompetansen.  

Grunnlaget for vurdering er kompetansemålene i læreplanen, og disse skal forstås i lys av teksten om faget i læreplanen. Om faget kobler kompetansemålene til overordnet del. 

Elevenes samlede kompetanse er følgelig noe annet enn summen av kompetansemålene. For å kunne si noe om samlet kompetanse i faget må man også trekke inn:  

• Fagets relevans og verdier
• Kjerneelementer i faget 
• Tverrfaglige tema 
• Grunnleggende ferdigheter i faget.

I tillegg må læreren ha en innsikt i:  

• Hvordan læreplanen beskriver fagspesifikk kompetanse i teksten om underveisvurdering 
• Kompetansedefinisjonen i LK-20

Utdanningsdirektoratet har også utarbeidet kjennetegn på måloppnåelse som kan være en støtte i arbeidet, men disse er kun veiledende. Kjennetegnene beskriver hvordan samlet kompetanse i faget med utgangspunkt i læreplanen kan se ut. 

Læreplanene er en støtte i arbeidet med samlet kompetanse

Arbeidet med å lage en oversikt over samlet kompetanse i fag kan derfor starte med en rundreise i læreplanverket. Først når profesjonsfelleskapene har oversikt over de ulike elementene i læreplanen kan de si noe om den samlede kompetansen i faget.  

Det er en tydelig ambisjon i fagfornyelsen om en klarere sammenheng i hele læreplanverket. Overordnet del skal pregeundervisningen. Marte Blikstad Balas (2020) illustrerer dette ved å vise til den røde tråden som bør gå gjennom undervisnings- og vurderingsarbeidet. Hennes bekymring er knyttet til at noen vil kutte tråden og kun arbeide med kompetansemålene. 

                                                                                       (Marte Blikstad- Balas, 2020)

De ulike elementene i samlet kompetanse

Samlet kompetanse er den helheten elevene viser gjennom opplæringen og etter endt opplæring. Som boksene under illustrerer er det 7 ulike elementer i læreplanverket  profesjonsfelleskapene må forholde seg til når de skal si noe om den samlede kompetansen i faget.

1. Fagets relevans og verdier

Alle læreplaner i LK-20 starter med "Fagets relevans og sentrale verdier" som begrunner hvorfor elevene skal lære faget på skolen. Teksten beskriver hvorfor faget er relevant både for elevene, arbeidslivet og samfunnet, og er viktig for å forstå den kompetansen elevene skal oppnå i faget. 

Fagets relevans og verdier er en tekst som skal hjelpe profesjonsfelleskapene å realisere verdiene i overordnet del, og dermed forstå kompetansen elevene skal oppnå i faget. Teksten er derfor sentral når man skal diskutere og konkretisere hva samlet kompetanse i faget er. 

I læreplan for samfunnskunnskap står det blant annet (under fagets relevans og verdier) 

“samfunnskunnskap skal bidra til å styrkje elevane si forståing av samfunnet dei lever i, og korleis samfunnet formar dei som menneske”.  

Mange av kompetansemålene i faget kan knyttes til dette, men fordi kompetansemålene er mer konkrete kan de overordnede verdiene og relevansen forsvinne fra opplæringen om vi ikke tar dem med inn i planleggingen. Et kompetansemål i samfunnsfag lyder som følgende: 

“Eleven skal kunne gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering” 

I eksemplene over er det en tydelig kobling mellom fagets relevans og sentrale verdier og et kompetansemål.  Profesjonsfelleskapene må drøfte denne koblingen, og hvordan denne synliggjøres i undervisningen.  

2. Kjerneelementer

Kjerneelementene beskriver det aller viktigste innholdet i faget. Kjerneelementene består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer.  

Kjerneelementene handler om det elevene må kunne for å mestre og bruke faget, og er utviklet for at man lettere skal kunne se sammenhenger og progresjon i faget: De er derfor sentrale når man skal definere samlet kompetanse i faget. 

Selv om kjerneelementene er konkretisert i kompetansemål, og hvert kompetansemål er knyttet til ett eller flere kjerneelementer har kjerneelementene en viktig funksjon i læreplanarbeidet i den forstand at de kan 

• Brukes til å forstå kompetansemålene 
• Se sammenhenger mellom kompetansemålene
• Velge innhold til kompetansemålene. 

3. Tverrfaglige temaer

Læreplanverket har tre tverrfaglige temaer som berører sentrale samfunnsutfordringer: 

• Folkehelse og livsmestring
• Demokrati og medborgerskap
• Bærekraftig utvikling.

De tverrfaglige temaene inngår bare i de fagene der de er en sentral del av kompetansen, og ulike sider ved de tverrfaglige temaene ivaretas av ulike fag.  

Tekstene om de tverrfaglige temaene gir føringer for arbeidet med kompetansemålene, og det er derfor viktig at profesjonsfelleskapene leser disse og trekker dem inn i arbeidet med å definere elevenes samlede kompetanse, 

Hvis du vil vite mer om tverrfaglighet, har FIKS egne sider om teamet. Disse finner du ved å klikke her. 

4. Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er 

• å kunne lese
• å kunne skrive
• å kunne regne
• muntlige ferdigheter
• digitale ferdigheter.

De grunnleggende ferdighetene (lese, skrive, regne, muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter) er en del av elevenes kompetanse, og brukes både for å lære og vise kompetanse. Alle fagplaner har en tekst som beskriver hvordan de grunnleggende ferdighetene er en del av kompetansen i faget. I tillegg er spesifikke ferdigheter nevnt eksplisitt i noen kompetansemål, i andre må profesjonsfelleskapet velge hvilke grunnleggende ferdigheter det er mest hensiktsmessig å jobbe med.  

Fordi opplæringen samlet sett må dekke alle de grunnleggende ferdighetene slik de er beskrevet i Om faget er det viktig at profesjonsfellesskapene har oversikt over innholdet i disse.  

5. Kompetansemålene

Kompetansemålene beskriver hva elevene skal kunne etter hvert trinn. Tradisjonelt sett har kompetansemålene alene vært styrende for planlegging av undervisningen, og i K-06 opplevde man (på tross av intensjonene) for liten sammenheng mellom generell del og det som skjedde i klasserommet. I LK- 20 står det derfor eksplisitt at kompetansemålene skal tolkes i lys av teksten Om faget. Bare på den måten kan man forstå kompetansemålene og velge innhold til dem. 

På UDIR sin hjemmeside kan man få støtte til læreplanarbeidet ved at man kan gå inn på kompetansemål og få hjelp til å se sammenhenger. Man kan også få støtte til forklaring av verbene. 

6. Tekst om underveisvurdering

Nytt i LK- 20 er at alle læreplaner har fagspesifikke omtaler av vurdering som lærere kan bruke i arbeid med underveis- og sluttvurdering i faget. Tekstene bygger en bro mellom læreplaner i fag og det som står om vurdering i overordnet del og forskrift. De fagspesifikke omtalene av vurdering beskriver hvordan elevene kan vise og utvikle fagkompetansen beskrevet i læreplanen. 

I læreplanen for samfunnskunnskap står det blant annet: 

Elevane viser og utviklar kompetanse i samfunnskunnskap når dei reflekterer over forhold i samfunnet og kritisk vurderer og diskuterer ulike samanhengar og perspektiv. Elevane viser og utviklar kompetanse gjennom å bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar til å undersøkje og vurdere problemstillingar i samfunnet. 

7. Gjennomgående vurderingskriterier

UDIR har i noen fag utarbeidet kjennetegn på måloppnåelse for å støtte lærere i arbeidet med standpunktvurdering. Kjennetegnene er kvalitetsbeskrivelser på hvordan elevenes kompetanse kan se ut på ulike nivå. Det er viktig å huske på at det er kompetansemålene som er grunnlaget for vurdering, men disse kan ses i sammenheng med kjennetegnene. 

Kjennetegnene er i stor grad knyttet til ferdigheter som for eksempel identifiserer, reflekterer, utvikler ideer og bruker fagets tenkemåter. 

Noen skoler har utarbeidet egne gjennomgående vurderingskriterier som en måte å skape progresjon i faget som fremmer den helhetlige kompetansen.  

Hvordan kan man jobbe med samlet kompetanse?

Mange skoler har hatt nytte av å bruke flytskjemaet nedenfor for å bli kjent med sammenhengene i læreplanen. Skjemaet er videreutviklet fra et tilsvarende skjema utviklet av Elin Bræin, pedagogisk rådgiver i Viken Fylkeskommune. Som skjemaet illustrerer, kan lærere ta utgangspunkt i ulike elementer i læreplanen når de planlegger et opplæringsforløp. 

I midten kan man sette et tema, ett eller flere kompetansemål. Hensikten er å synliggjøre kompleksiteten, og hvilke prosesser man bør igjennom før man planlegger aktivitet i timene

Mange skoler har brukt tid til å avklare hva lærere oppfatter som sentrale elementer i skolefagene. Gjennom slike drøftinger har alle lærere som har opplæringsansvar for samme fag på en skole, etablert en felles forståelse av hva de anser som samlet kompetanse i faget. 

Hvordan kan man vurdere samlet kompetanse?

Her kan du lese et praksiseksempel fra Fredrik II vgs: Mappevurdering i geografi

Kilder

Blikstad- Balas, M. (2020, februar). Fagfornyelsen og skoleledere. Innlegg Utdanningsforbundet. Ledernes særskilte ansvar for fagfornyelsen (utdanningsforbundet.no)

Fjørtoft, H. & Sandvik, L. V.(2016). Vurderingskompetanse i skolen: praksis, læring og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget

Hopfenbeck, T. (2016). Å lykkes med elevvurdering. Bergen: Fagbokforlaget