Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid

Vurdering og selvregulering

Mange lærere synes elevdeltakelse i vurdering er vanskelig å få til i praksis. Therese Hopfenbeck (2021) foreslår å knytte vurdering og selvregulering tettere sammen, ved at elevene i større grad får lære hvordan de skal evaluere egen prestasjoner og dermed øke motivasjonen for skolearbeidet. En rekke forskere har arbeidet med dette, og det resulterte i et spesialnummer av tidsskriftet Assessment in education.

Selvregulert læring handler om at elevene kan planlegge, gjennomføre og overvåke egen læring, og vurdere i hvilken grad man må endre noe for å nå målet sitt (Hopfenbeck, 2021). Målet er elever som: 

• er bevisst egne læringsstrategier
• arbeider naturlig med tilbakemeldingene de får fra lærere
• kan overvåke og vurdere i hvilken grad mål er nådd
• har tro på at de kan få det til

Les mer om dette i artikkelen Vurdering og selvregulert læring. Du kan også se på FIKS- webinaret  Selvregulering og vurdering - det perfekte par?

Elevers behov for selvbestemmelse

Deci og Ryan står bak selvbestemmelsesteorien (Skaalvik & Skaalvik, 2018; Emstad & Birkeland, 2020). Teorien skiller mellom indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon er en naturlig motivasjon som kommer innenfra – og fører til atferd vi faktisk har lyst til å bedrive. Ytre motivasjon er motivasjon som stammer fra ytre påvirkning, som for eksempel lysten på gode karakterer eller angsten for sosiale sanksjoner.

Deci og Ryan peker på at de med indre motivasjon presterer bedre enn ytre motiverte personer, i tillegg har de det også vesentlig bedre med seg selv. Vi bør derfor legge til rette for at elever skal motivere seg selv. I følge teorien oppstår indre motivasjon når tre grunnleggende medfødte psykologiske behov tilfredsstilles (Skaalvik & Skaalvik, 2018; Emstad & Birkeland, 2020). Disse er:

• behovet for autonomi eller selvbestemmelse
• behovet for kompetanse
• behovet for tilhørighet

Deci og Ryan legger størst vekt på behovet for autonomi og selvbestemmelse. Dette handler om at alle mennesker ønsker å se seg selv som kilde til sine egne handlinger og oppleve at man bestemmer over seg selv. Også elever har behov for selvbestemmelse (Skaalvik & Skaalvik, 2018). Dette kan være et argument for å involvere elevene i vurdering av både egne og medelevers skolefaglige prestasjoner og i evaluering og planlegging av undervisningen.

Behovet for kompetanse handler om at oppgaven må være passe utfordrende. For at kompetansen skal utvikles må arbeidsoppgavene være tilpasset elevene på en slik måte at de opplever mestring samtidig som de blir utfordret.

Tilhørighet til klassen eller gruppen er viktig for motivasjonen. Elevene må oppleve at de er del av et fellesskap og må føle tilknytning til andre.

Hvordan involverer man elevene i eget læringsarbeid?

Forskrift til Opplæringsloven §3-10 presenterer fire prinsipper som er nødvendige for at vurdering skal bidra til økt læring. Disse prinsippene bygger blant annet på forskningen til utdanningsforskerne Paul Black og Dylan Wiliam (2009) samt en rekke studier som er samlet av John Hattie og Helen Timperley (2007). Det første av disse prinsippene er at elevene må involveres i vurderingsarbeidet. De må også selv vurdere sin egen faglige utvikling.

På Udir sine sider (Underveisvurdering (udir.no)) finner vi igjen de 4 prinsippene for underveisvurdering:

Elevene kan trekkes inn i hele vurderingsprosessen: De kan gi innspill til hvordan et arbeid skal vurderes og hva som skal være vurderingskriterier. De kan vurdere egne og andres arbeider, både underveis og når arbeidet er avsluttet. Elever kan lære mye om faglig kvalitet ved å delta i hele vurderingsprosessen. I hvor stor grad elever skal vurdere seg selv må selvsagt tilpasses elevens modenhet. 

Det kan virke skremmende for læreren å gi fra seg kontrollen over hva som skal vurderes, men det handler mer om å invitere elevene inn enn å overlate alt til dem. Å lage vurderingsrubrikker sammen, er en øvelse som ivaretar denne balansen.  Les mer om Lektor Lise Ringstad sine erfaringer her. 

Egen- og hverandrevurdering

Egenvurdering er først og fremst et verktøy for å fremme elevenes læring. På samme måte som læreren trenger vurderingskompetanse for å arbeide godt med elevenes læring, trenger elevene vurderingskompetanse for å lykkes med egen- eller hverandrevurdering.

I Black og Wiliams modell om formativ vurdering (2009) trekkes det fram at elevene må ha forståelse for læringsmål og vurderingskriterier, i tillegg til at man skal aktivere elevene i deres egen læring.

Ved å involvere elever i vurderingsarbeidet vil de få et mer bevisst og reflektert forhold til

• hvor de er i sin læring
• hvor de skal
• hvordan de best kan komme dit

Mange lærere involverer elevene i utarbeidelsen av vurderingskriteriene. De diskuterer også med elevene om hvordan ulike aktiviteter er egnet til å utvikle og vise ulik kompetanse. Hvis man også snakker med elevene om hvordan de kan nyttiggjøre seg av tilbakemeldingene de får, og at tilbakemeldingene som gis underveis i opplæringsløpet kan være vel så nyttige som de man får på avslutningen bidrar man som lærer til at elevene utvikler vurderingskompetansen sin og i større grad kan vurdere egne læringsprosesser. 

Hverandrevurdering

Det engelske begrepet peer-assessment er på norsk kalt både kompisvurdering, medelevvurdering og hverandrevurdering. Uansett hva det kalles på norsk dreier det seg om at elever vurderer hverandres arbeider. Hvis elever skal vurdere andre elevers arbeider og innsats, forutsetter det selvsagt at det er etablert en god og trygg kultur for dette i klassen. Elevene må forstå hva som er målet med hverandrevurdering, og det bør være etablert spilleregler for arbeidet. De må ha ferdigheter i å analysere arbeider, og de må få erfaring med hva slags kommentarer som skaper motivsjon og hvilke som virker motsatt (Engh og Gran, 2021).Det er ikke bare å la elevene lese hverandres oppgaver og be dem vurdere hverandre. Elever må gradvis utvikle sin evne til å vurdere både seg selv og andre, og lærere kan med fordel modellere hvordan slik vurdering kan gis. 

Engh og Gran (2021) foreslår at lærere viser fram et tidligere elevarbeid for elevene og diskuterer måloppnåelse og tilbakemeldinger med dem for å trene ferdighetene og for å bidra til at hverandrevurdering blir utført på en trygg og konstruktiv måte. Et sentralt poeng er at elevene bør gi hverandre konstruktuve fremovermeldinger, og disse kan læreren modellere. Samtidig understreker de at elevene må få bruke eget språk, og at kanskje gjenkjennelig språk er en årsak til at hverandrevurdering kan virke positivt.

Hverandrevurdering er ikke et forskriftsfestet krav, men kan være nyttig og læringsfremmende for elevene. Black og Wiliam (2009) hevder at det å aktivere elever som ressurser for hverandres læring er en av fem kjernestrategier i formativ vurdering. Det finnes også eksempler på at hverandrevurdering i fagplaner. I norsk 7. trinn skal for eksempel elevene: 

gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster

Forskning viser at tilbakemeldinger i elevpar er effektivt, og at elevene griper veiledningen de får fra medelever, men elevene uttrykker også dilemmaer med medelevvurdering. Det kan være vanskelig å vurdere venner, i tillegg til at de stiller spørsmålstegn ved medelevers kompetanse til å vurdere (Fjørtoft og Sandvik, 2016, s. 220).

Egenvurdering i praksis - Film is the new text

Utdanningsforskeren Zachary Walker ved University Colledge of London (UCL) har i foredrag uttalt at "film is the new text". Han anbefaler at elever etter hver undervisningstime spiller inn en kort film eller lydfil der de forteller seg selv tre momenter de har lært eller trent på denne timen. Hvis lærere hjelper elever til å lagre disse filmene systematisk, vil elevene opparbeide seg sitt eget repetisjonsmateriale der de med sine egne ord gjengir innholdet i opplæringen. Walker påpeker at hvis elevene tar opp film, vil bildet de ser, hjelpe dem til å huske mer fra den aktuelle timen. 

Flere metoder for å fremme egen- og hverandrevurdering finner du på UDIR sine sider.

Hvis du vil lese mer om elevmedvirkning i undervisning klikker du her

Kilder

Black, P. og William, D. (2009).  Developing the Theory of Formative Assessment. Educational Assessment, Evaluation and Accountability.

Emstad, A. B. & Birkeland, I. K. (2020) Lærende ledelse. Universitetsforlaget

Engh, R. og Gran, L. (2021). Vurdering for læring i skolen. Cappelen Damm Akademisk

Hattie, J. og Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77, s. 81-112

Hopfenbeck, T. (2021). Vurdering og selvregulert læring (utdanningsforskning.no)

Fjørtoft, H. & Sandvik, L. V.(2016). Vurderingskompetanse i skolen: praksis, læring og utvikling. Universitetsforlaget

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2018) Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Universitetsforlaget

Walker, Z. (2016). ESHA Biennal Conference, Maastricht