I løpet av en vanlig dag møter elever mange ulike typer tekster. Videoer på TikTok, tekstmeldinger, avisartikler, lærebokartikler og kanskje et utdrag av en roman. Både barn og voksne må i dag forholde seg til en kompleks tekstvirkelighet.
− Unge mennesker må både være skeptiske til den informasjonen de selv oppsøker, og samtidig ha en bevissthet om at informasjonen også oppsøker dem gjennom for eksempel sponsede innlegg og Google-treff basert på hva en tidligere har lest, sier Cecilie Weyergang.
Og da blir kritisk lesing viktig:
− Men hva innebærer det egentlig å lese kritisk? Og hvordan skal vi sikre at elever utvikler denne viktige kompetansen? Dette undersøker jeg i min avhandling.
– Jeg er særlig opptatt av hvordan kritisk lesing av sakprosa kan konkretiseres innenfor fagene norsk og samfunnsfag, i både undervisning og vurdering, sier Cecilie Weyergang.
Er teksten troverdig?
Weyergang forteller at kritisk lesing blant annet handler om å kunne å lese flere tekster opp mot hverandre og gjenkjenne overlappende og motstridende informasjon, i tillegg til å vurdere strukturen til ulike tekster og å identifisere hvordan for eksempel argumentasjonen er bygd opp.
− Jeg har funnet ut at kritisk lesing kan belyses fra mange ulike forskningstradisjoner. Det å lese kritisk handler både om å vurdere hvilken sammenheng teksten inngår i og hvilken hensikt den har, men også tekstens troverdighet og pålitelighet, sier forskeren.
− I tillegg finner jeg at kritisk lesing også krever at leseren aktivt tar i bruk forkunnskaper i vurderingene sine, fortsetter Weyergang.
I siste revisjon av den norske læreplanen er det framhevet at elever skal kunne stille seg kritiske til informasjonen de møter. Svært mye av informasjonen unge mennesker i dag må forholde seg til, formidles gjennom ulike typer tekster som de skal lese.
− Derfor er også begrepet kritisk lesing framhevet i alle fag, sier forskeren.
– Det å lese kritisk handler om å vurdere hvilken sammenheng teksten inngår i, hensikten den har, men også tekstens troverdighet og pålitelighet.
Barn og unge leser mange forskjellige typer tekster
Det å kunne lese godt er en forutsetning for å fungere i arbeids- og samfunnsliv. De siste internasjonale undersøkelsene som er gjennomført, viser at barn og unge leser mindre enn de gjorde før, og at færre har lyst til å lese på fritiden.
− Men ser vi på lesingen barn og unge gjør i løpet av en dag under ett, tror jeg de leser mer enn de gjorde før. Selv om de ikke tyr til tykke romaner, oppsøker de og utsettes de for et vell av informasjon som formidles gjennom ulike tekster. Det stiller store krav til deres lesekompetanse, sier Weyergang.
Hun fortsetter:
− Barn og unge må kunne lese kritisk og blant annet vurdere hvem som står bak informasjonen, hvilken hensikt forfatteren har og hva slags virkelighetsbilder som formidles i tekstene.
Høyttenkning og øyeskanning
Weyergang har gjort en gjennomgang av relevant forskningslitteratur og utviklet en praktisk-didaktisk modell for kritisk lesing sammen med sine to veiledere.
Hun har også intervjuet lærere om hva de legger i begrepet kritisk lesing og undersøkt gjennom svar på standardiserte prøver, høyttenkning og øyeskanning, hva slags strategier elever i ungdomsskolen bruker når de får oppgaver til tekster som utfordrer dem til å innta en kritisk tilnærming.
− Øyeskanning vil si at vi filmer elevenes øyne mens de leser. Vi får blant annet innsikt i hvilken rekkefølge elevene leser i, og om det er noen deler av teksten de tillegger mer vekt enn andre, sier Weyergang.
Kritisk lesing ikke bare for de flinkeste
− Tradisjonelt har kritisk lesing blitt beskrevet som noe forbeholdt de sterkeste leserne med mye kunnskaper om verden, men i dag har barn allerede i barneskolealder verden i jakkelomma og enkelt tilgang på tekster og informasjon. Det krever at de har gode strategier for å håndtere denne svært komplekse tekstvirkeligheten, sier Weyergang.
Hun fremhever at for at lærere skal kunne undervise i kritisk lesing, må begrepet konkretiseres, også for yngre elever.
På spørsmål om hva hennes forskning kan bidra med, forteller hun at avhandlingen gir innsikt i og tydeliggjør hvordan lærere kan undervise i og vurdere elevers kritiske lesing.
− Tradisjonelt har kritisk lesing blitt beskrevet som noe forbeholdt de sterkeste leserne, men i dag har barn allerede i barneskolealder verden i jakkelomma og enkelt tilgang på tekster og informasjon.
− Vi trenger å lese tekster som krever at vi står lenge i dem
Weyergang er tydelig på at det gjøres mye bra i leseundervisningen, og framhever viktigheten av at arbeid med og satsinger på lesing blir prioritert i skolen.
− Jeg er opptatt av at politikere fortsetter å satse på lesing og leselyst, at det bevilges penger til skolebibliotek og til at skoler kan bruke både digitale og analoge læringsressurser, sier leseforskeren.
Og det er spesielt lesing som forutsetter dyp konsentrasjon, som er viktig, hevder hun.
Og fortsetter:
− Jeg synes det er spesielt viktig at vi fortsetter å lese lengre og komplekse tekster i skolen, for det er her vi blant annet får erfaring med å forstå og evaluere sammensatte resonnementer, som er svært viktig for å kunne vurdere informasjon kritisk.
Det er et paradoks at dagens tekstvirkelighet krever at vi i kanskje enda større grad leser dypt og kritisk, men mediene der vi møter tekstene, gir oss ikke tiden og muligheten til det.
− Vi må trene elevenes konsentrasjon og utholdenhet til å stå i tekster lenge. Også når de er vanskelige og noen ganger kjedelige, sier Weyergang.
– Det er et paradoks at dagens tekstvirkelighet krever at vi i kanskje enda større grad leser dypt og kritisk, men mediene der vi møter tekstene, gir oss ikke tiden og muligheten til det.
→ Cecilie Weyergang disputerer 22. mars.
Les mer
- En utforskning av hva kritisk lesing er- med implikasjoner for vurdering og undervisning
- Hør Cecilie Weyergang i podkasten "Læring" om nasjonale prøver og lesing