I løpet av de siste årene har undervisning og formidling om 22.juli-terroren fått en større plass både i skolen og i samfunnet forøvrig. I den nye læreplanen (LK20) for samfunnsfaget i grunnskolen er 22.juli-terroren eksplisitt skrevet inn. Det gir samfunnsfaglærere et særlig ansvar for å utvikle undervisning om 22.juli-hendelsene og nærliggende temaer som demokrati, medborgerskap, ekstremisme og konspirasjonsteorier.
Flere masterstudenter i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) har valgt 22.juli-terroren som overordnet tematikk for sine masteroppgaver. Universitetslektor Silje Erdal og førstelektor Lise Granlund (begge ILS) veileder masterstudenter som vil skrive om terrorangrepene.
Dagsbesøk til Utøya
Som et ledd i forberedelsen til å skrive oppgaver har studentene deltatt på et dagsbesøk på Utøya sammen med sine veiledere. Studentene fikk omvisning på øya, og fikk også observere ungdomsskoleelever som deltok i «Demokratiopplæring på Utøya» - et undervisningsopplegg som tilbys av Det Europeiske Wergelandssenteret, 22.juli-senteret og Raftostiftelsen. Målsettingen er å styrke ungdomsskoleelevers demokratiske holdninger, verdier og ferdigheter.
Dagen ble avsluttet med et teoriseminar hvor teori og tidligere forskning som er spesielt relevant for 22.juli-tematikk ble lagt frem og diskutert.
– Jeg føler jeg fikk 22.juli-terroren nærere på, og jeg opplever at når jeg nå leser om tematikken bærer jeg med meg besøket på Utøya som en del av forkunnskapene som gjør det enklere å visualisere, relatere og forstå, forteller masterstudent Martine Rauken etter besøket.
Utøya – sted for engasjement, læring og minne
– Besøket på Utøya var et unikt bidrag til forberedelsesarbeidet med masteroppgaven. Kombinasjonen av omvisning på øyen og teoriseminar i et faglig fellesskap bidro til en større innsikt i både kognitive og emosjonelle aspekter ved 22. juli- terroren, forteller masterstudent Catharina Remman.
Allerede året etter terroren presenterte AUF planer for hvordan de skulle ta Utøya tilbake. For å ivareta flere behov har øya i dag en tredelt rolle: et sted for engasjement og sommerleirer, som minnested etter de drepte og det som skjedde den dagen, og som arena for demokratiopplæring
– Jeg er veldig positiv til at noe av arbeidet med masteroppgaven kan gjøres i grupper. Det at vi er flere studenter og veiledere fra ILS og Menighetsfakultetet sammen gjør at vi kan supplere hverandres innspill og at studentene kan få oppleve at mange er interesserte i det de skriver om, forteller førstelektor Lise Granlund.
– Vårt samarbeid med Det Europeiske Wergelandsenteret er også noe vi setter veldig stor pris på. Det at de kan hjelpe studentene med tilgang, erfaring og kjennskap til feltet i bytte mot forskning og forskningsformidling er fantastisk, fortsetter Granlund.
Kompetanse om forebygging av rasisme og andre gruppefiendtlige holdninger
ILS har over tid jobbet for å gjøre kompetanse om forebygging av rasisme og andre gruppefiendtlige holdninger til en integrert del av lærerutdanningen. Kunnskap om hvordan 22.juli-terroren og temaer i tilknytning kan gjøres til en del av undervisningen, inngår i dette arbeidet .
Det at masterstudenter gjør empiriske undersøkelser av undervisningen på feltet bidrar til at både de som kommende lærere, og vi som lærerutdannere, kan holde oss oppdaterte på hva som foregår ute i skolene.
Kontakt
Les mer
- Aktueltsak: Korleis jobbar vi i lærerutdanninga med rasisme, fordommar og diskriminering?
- Les mer om Lektorprogrammet