> Hør podkastene DIFO-podden og Mi Lenga-podden
Først ut av de to seriene er DIFO-podden, et supplement til undervisningen i emnet DIFO 4000-Didaktisk forskningsmetode uten praksis: analyse og fremstilling av data for lærerstudentene. Og det var studentene selv som i forrige kurs foreslo at emnet burde ha en podkast der det snakkes om forskningsmetode:
– Jeg elsket ideen med en gang, for dette er virkelig et emne med mange store temaer det går an å ha gode, litt lengre samtaler om, forklarer emneansvarlig og professor Marte Blikstad-Balas.
Varierte samtaler med faglig nytte
I følge Blikstad-Balas er ambisjonen med DIFO-podden at den skal være nyttig for studentene, og at de kan få et supplement til det som kan være relativt tung og ofte engelskspråklig pensumlitteratur. Så langt har hun hatt med seg både forelesere, forskere og en tidligere student i studio.
– Og enda flere episoder er på vei, forteller hun.
Muligheten for de gode samtalene i podkast blir også trukket frem av førsteamanuensis Joke Dewilde. Dewilde står bak Mi Lenga-podden, som er knyttet til prosjektet med samme navn. I Mi Lenga-prosjektet samarbeider lektorstudenter med universitetsskoler og andre aktører om å skrive masteroppgaver om flerspråklighet i ulike fag.
– Flerspråklighet er et mangfoldig fenomen. Målet med podkasten er å belyse dette gjennom å intervjue eksperter på feltet om forskjellige temaer, sier Dewilde.
> Les også: Vil møte språkmangfoldet i klasserommet på en bedre måte
Vil inspirere til å bruke egen flerspråklighet
Målgruppa for Mi Lenga-podden er først og fremst lektorstudenter, men også lærere og andre som interesserer seg for flerspråklighet i opplæring. I en av episodene intervjuer hun Sigrun Aamodt, leder for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO).
– Her snakker vi om NAFOs nettressurser, som masterstudenter kan bruke, og NAFO-lederen oppfordret faktisk studenter til å ta kontakt om samarbeid. Det er jo morsomt om en podkastepisode kan bidra til å sette studenter i kontakt med en så kompetent aktør, sier Dewilde.
I en annen episode forteller stipendiat Ingrid Rodrick Beiler om hvordan hun brukte sine arabisk-kunnskaper til å samle inn data i et forskningsprosjekt i engelskdidaktikk:
– Jeg håper podkasten inspirerer studenter til å tenke på hvordan deres egen flerspråklighet kan være en ressurs i masteroppgaven, sier Dewilde.
Forskningen blir lettere tilgjengelig
De to forskerne peker på podkast som en spennende kanal, som gjør forskningen lett tilgjengelig for et potensielt stort antall lyttere.
– Det er enkelt å lytte til episoder i et ledig øyeblikk, for eksempel på vei til eller fra universitetet, poengterer Dewilde.
– Og det er jo helt fantastisk at det er akkurat nå kanskje sitter en student på t-banen som koser seg med en kaffe og hører på at foreleser Inga Staal Jenset snakker om de største utfordringene med kvalitativ metode, for eksempel, sier Blikstad-Balas.
Tett på forskerproblemer og gode råd til studentene
Blikstad-Balas forteller at noe av det morsomste med innspillingen er å komme så tett på vanlige problemer for forskerne, og at gjestene kommer med gode eksempler og råd til masterstudentene.
– Flere har delt raust av erfaringer med alle forskningsprosjekter der noe har gått litt galt og hvordan man kan forholde seg til det.
– Det har også vært gøy at vi har kjørt en ganske «laidback» stil, der gjestene ikke har øvd inn svar på konkrete spørsmål før de kommer. De samtalene som kommer i podkast, er ekte samtaler om forskning, avslutter Blikstad-Balas.