I et nytt innovasjonsprosjekt skal forskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet undersøke hvilke muligheter kunstig intelligens (se faktaboks nederst i saken) gir i grunnskolen.
─ I tillegg til mulighetene, er det viktig å undersøke de problematiske sidene. Hvordan kan for eksempel kommunene sikre elevenes personvern når de bruker ulike typer programvare i undervisningen?
Det spør Øystein Gilje som skal lede forskningsdelen av prosjektet «Læring i algoritmenes tidsalder». Gilje er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo (UiO).
Innovasjonsprosjektet eies av Asker kommune som også er initiativtaker. Forskerne skal samarbeide med en gruppe av lærere i kommunen.
I prosjektet får Gilje selskap av professorkollegene Sten Ludvigsen og Anders Mørch, fra Institutt for pedagogikk.
Kom på arrangement om prosjektet 28. april i Domus Bibliotheca: Læring i algoritmenes tidsalder- mot digital skole i 2030
Prosjekt går rett inn i pågående debatt
─ Vi gleder oss til å gå i gang med dette innovasjonsprosjektet som Norges forskningsråd finansierer.
─ Den pågående debatten om hvordan skolen skal forholde seg til samtaleroboten Chat GPT, er bare én av mange debatter som illustrerer at det er behov for mer kunnskap om kunstig intelligens i skolen, sier Gilje.
I prosjektet skal forskerne ut i klasserommet og studere hvordan ulik programvare brukes i fagene på mellomtrinnet og i ungdomsskolen.
Terrenget endrer seg raskt
De ulike casestudiene vil bli utviklet i tråd med den raske teknologiske utviklingen.
Med prosjektoppstart noen måneder fram i tid, kan terreng og programvare endre seg mye bare før den tid.
Forskerne ser for seg at den teknologiske utviklingen det neste året vil bli preget av at dataprogrammene som elevene bruker får nye funksjoner.
─ Denne utviklingen går så fort at det er vanskelig for oss, sju måneder før oppstart av prosjektet, å ha bestemte oppfatninger om hva vi vil se av resultater fra casestudiene, sier Anders Mørch.
Han anser det likevel som sannsynlig at den nye teknologien for kunstig intelligens vil bli gradvis tettere integrert med de IT-verktøyene elevene bruker på skolen. Mørch legger til:
– Selv om vi kan bli fascinert over at digitaliseringen skaper nye muligheter, er vårt hovedfokus hva digitale teknologier kan bidra med i elevenes læring.
Hvilken type ledelse og organisering kreves?
Den teknologiske utviklingen har også mer organisatoriske sider.
─ Vi vil studere hvordan skoler kan organiseres og ledes når mange ulike, digitale teknologier og plattformer er i bruk, sier Sten Ludvigsen.
─ Det må skapes en balansert utvikling mellom digitale muligheter og skolens praksiser, mener Ludvigsen.
Spørsmålet blir hvordan skoler og kommuner bør organisere sitt arbeid.
Lang tradisjon for forskning på læring og digital teknologi
Selv om prosjektstart er noen måneder fram i tid, er forskerne allerede i gang.
─ Vi har begynt å skape oss en oversikt over hvordan andre forskere har sett på, og forstått, bruken av avansert programvare i skolen, sier Gilje.
Den foreløpige gjennomgangen av tidligere studier, fra klasserom ulike steder i verden, viser blant annet at det er krevende å lage case-studier med gode design.
Designet må nemlig balansere læring med bruk av ulike digitale teknologier og kunnskapen, ferdighetene og kompetansen det skal arbeides med i forskjellige fag.
─ Vi må derfor ta oss god tid til å finjustere forskningsdesignet i disse casestudiene, sier Sten Ludvigsen.
Han forteller at det nye prosjektet vil bygge videre på Det utdanningsvitenskapelige fakultets 25 år lange tradisjon for forskning på læring og digital teknologi.
─ Forskningen her viser blant annet at det er viktig at læreren lar elevene bruke teknologiens muligheter, men samtidig gir innholdsmessig og prosessuell støtte underveis, slik at elevene utvikler læringsstrategier for arbeid på skjerm med digitale innholdsressurser, sier Ludvigsen.
Skal samarbeide tett med lærere
I de ulike casene blir samarbeidet med lærerne viktig.
─ Asker kommune er initiativtaker og eier av prosjektet og skal hele tiden være i dialog med oss forskerne. De skal tilrettelegge for at det blir mulig å gjennomføre klasseroms-studier av høy kvalitet, fremhever prosjektleder Gilje.
─ En av de store styrkene ved prosjektet er at vi nå har fått mulighet til å arbeide med en svært profesjonell skoleeier som vi har blitt kjent med gjennom de siste fem årene, sier han.
Gilje er også faglig leder i FIKS som har samarbeidet med Asker kommune siden 2017. I tillegg deltar Norges ledende forskere på kunstig intelligens i en egen ressursgruppe i prosjektet (se faktaboks).
– Kunnskapen skal komme elevene og lærerne til gode
Kunnskapen fra prosjektet blir formidlet fra forskerne både underveis og ved avslutning.
─ Forskningen skal komme alle elever og lærere i kommunen til gode, lover Terje Larsen.
Larsen er kommunalsjef for skole i Asker kommune. Kommunen leder prosjektet og den forskningsbaserte kunnskapen knyttet til personvern. Prosjektet har for øvrig fått midler fra Forskningsrådets program «Innovasjon i offentlig sektor».
─ Prosjektet vil kunne være et viktig vindu inn til hvordan elevers læringsarbeid foregår i algoritmenes klasserom, sier prosjektleder Gilje.
Fakta
- Kunstig intelligens innebærer å lage modeller og algoritmer som kan analysere store mengder data raskt, lære av det, og forutsi utfall eller beslutninger basert på disse dataene.
- LAT-prosjektet bygger videre på forprosjektet School, A.I. and Learning (S.A.I.L) som Det Utdanningsvitenskapelige fakultetet ga stimuleringsmidler til i 2020.
- Det er et samarbeidsprosjekt mellom Asker kommune og Universitetet i Oslo.
- Gilje leder i dag prosjektet Multimodale lærings- og vurderingsformer (MuLVu), et innovasjonsprosjekt i samarbeid med Bærum kommune om hvor forskerne studerer hvordan eleven rdan eleven kan viser sin kompetanse ved å lage multimodale tekster og hvordan lærere vurderer og diskuterer disse.
- Prosjektledelsen vil bestå av en sammensatt gruppe med rådgivere fra Seil, prosjektleder Arne Bergan og Marie Olafsen, og professor og daglig leder ved FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen), Øystein Gilje.
- Prosjektgruppen vil ytterligere bestå av professor Sten Ludvigsen og professor Anders Mørch
- Andre som deltar i referansegruppen og som rådgivere er professor Morten Goodwin, UiA, forsker Inga Strümke, NTNU, professor og nestleder på SpedAims, professor Øistein Anmarkrud, ISP, UiO, professor og senterleder Barbara Wasson, SLATE, professor ved Universitetet i Bergen Lilja Øvrelid
- Fra Asker kommune deltar lektor Kjerstin Kvaavik og rådgiverne Marie Olafsen, Rune Glad og Anita Ingebretsen
- I tillegg deltar spesialrådgiver Lene K. Wiberg, Kommunesektorens organisasjon, seniorrådgiver Ingvild K. Brodal, Forleggerforeningen og direktør kompetanse utdanning og samfunnskontakt, Line G. Paulsen, IKT-Norge.
- LAT-prosjektet har oppstart i oktober 2023 og varer i tre år.