Allmennhetens interesse er ett av flere databehandlingsgrunnlag forskere kan benytte når de skal behandle personopplysninger. Dette handler om det rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger.
Når passer det med samtykke basert på allmenn interesse?
Har du et prosjekt som oppfyller et eller flere av kriteriene under?
- Har lang varighet eller stort omfang,
- kun indirekte identifiserende opplysninger,
- opplysninger om personer i en sårbar livssituasjon,
- skjev maktbalanse mellom deltaker(e) og forsker/institusjon,
- ikke mulig eller hensiktsmessig å dokumentere samtykke, eller
- at du som forsker ikke er i kontakt med personene som deltar i forskningen.
Da kan allmennhetens interesse passe ditt prosjekt.
Dersom du velger å sende inn meldeskjema med allmennhetens interesse som databehandlingsgrunnlag, bør du ha tenkt gjennom:
- Hvorfor prosjektet er i allmennhetens interesse,
- hvorfor allmennhetens interesse passer bedre som databehandlingsgrunnlag enn juridisk samtykke, og
- hvilke tiltak du vil gjøre for å redusere risikoen for deltakerne, f.eks. risikoen for at personopplysninger kommer på avveie med mer?
Hvem kan du henvende deg til med spørsmål?
- Personvernrådgiver ved instituttet for råd og veiledning.
- Sikt for juridisk rådgivning i forbindelse med meldeskjema.
- Vitenskapsombudet ved UiO om forskningsetiske utfordringer.
Se også
Relevante arrrangementer
QualiFAIR, hub-node på UiO, inviterer til avslutningsseminar!
Bruk av allmennhetens interesse i et ph.d.-prosjekt
Høsten 2023 gjorde en stipendiat og veiledere, sammen med personvernrådgiver ved ILS, et pilotarbeid med ph.d.-prosjektet "Videobasert veiledning av lærerstudenter i naturfag" med å bruke allmennhetens interesse som databehandlingsgrunnlag.
I det følgende blir prosessen og refleksjonene som ble gjort beskrevet. Det blir også vist til gjeldende anbefalinger og retningslinjer.
Les mer om ph.d.-prosjektet under.
Redusere mengden personopplysninger som innhentes
Elevene i ph.d.-prosjektet er ikke fokuset for forskningen. Likevel er det viktig at de er del av prosjektet slik at lærerstudenten får filmet seg selv i en autentisk undervisningssituasjon i klasserommet. Dette er viktig for å kunne gjennomføre prosjektet slik det er tenkt.
Det er alltid viktig å etterstreber å begrense mengden personopplysninger som samles om elever. Ved juridisk samtykke ville stipendiaten måtte samle flere personopplysninger enn nødvendig. Med bakgrunn i dette fikk stipendiaten derfor godkjent at elevene kunne reservere seg fra å delta i prosjektet.
Etisk samtykke
Ved juridisk samtykke skal man samle inn underskrifter eller annet dokumentert samtykke, f.eks. en bekreftelse på lyd- eller videoopptak om at deltakerne ønsker å være med.
Dersom en forsker velger allmennhetens interesse, må hen gjøre særlige og grundige etiske vurderinger. I dette prosjektet bistod ILS sin personvernrådgiver i disse vurderingene. Personvernrådgiveren tok utgangspunkt i NESH sine retningslinjer.
Personvernrådgiver, stipendiat og veiledere hadde blant annet et møte der de diskuterte hvordan stipendiaten kunne løse spørsmål knyttet til samtykke og informasjonsskriv.
I tillegg hadde personvernrådgiver et møte med vitenskapsombudet ved UiO for å høre en upartisk instans sitt syn på de etiske vurderingene som hadde blitt gjort.
Forskningsetikk
Det er alltid viktig å påse at forskningsetikken er godt ivaretatt. Allmennhetens interesse gir forskerne i noen grad flere muligheter, men det krever også nøye forskningsetiske vurderinger.
NESH sine forskningsetiske retningslinjer er en viktig ressurs i de etiske vurderingene.
Det er ingen formell instans som godkjenner de forskningsetiske vurderingene forskerne gjør. Derfor er det viktig at forskeren vurderer hvordan hen ivaretar forskningsetikken. En mulighet er å presentere de etiske vurderingene forskeren har gjort for forskergruppen. I dette prosjektet involverte stipendiaten veilederne sine hele veien.
Informasjonsskriv
Personvernrådgiver, veiledere og stipendiaten utarbeidet et informasjonsskriv.
Sikt har maler for hvordan informasjonsskriv kan utformes. Disse malene ivaretar de juridiske sidene ved personvern. Det er viktig at informasjonsskrivet tilpasses deltakergruppen det henvender seg til og prosjektet deltakerne inviteres inn i, i tillegg til personvern.
Noen veiledende spørsmål for informasjonsskrivet:
- Er språket tilpasset mottakeren?
- Er det presisert hva det innebærer å være med i prosjektet, og hvordan man kan trekke seg eller ev. reservere seg fra å være med?
- Er det oppgitt hva dataene skal brukes til og hvem som har tilgang?
Skal dataene gjenbrukes ved et senere tidspunkt? Det må i så fall presiseres. I tillegg skal hvem som forskeren oppgi hvem som kan gjenbruke dataene.
→ Se eksempel på informasjonsskriv (pdf) for hvordan dette kan utformes.
Mer om prosjektet
"Videobasert veiledning av lærerstudenter i naturfag" består av to deler.
Del én er utvikling av en guide for videobasert veiledning til bruk i lærerstudenters praksis, og del to er utprøving og videreutvikling av denne guiden.
Det er del to av prosjektet som var aktuell for bruk av allmennhetens interesse som databehandlingsgrunnlag. Denne delen av prosjektet går ut på at lærerstudenten skal filme egen undervisning i klasserommet når hen er i praksis. Videoklippet fra klasserommet tas med inn i veiledningssamtalen som lærerstudenten har sammen med praksisveilederen på praksisskolen.
Denne veiledningssamtalen, hvor veiledningsguiden utviklet i del én av prosjektet tas i bruk, blir så tatt opp på video.
Forskningsobjektet i denne delen av studien veiledningssamtalen er mellom lærerstudent og praksisveileder
Det er tre deltakergrupper som er involvert i del to av prosjektet: lærerstudenter, praksisveiledere i skolen og elever. Det er ulike argumenter for å bruke allmennhetens interesse som databehandlingsgrunnlag for de tre deltakergruppene.
Lærerstudentene deltar i seminarer der forsker er seminarleder for dem, og som seminarleder tar forsker del i løpende skikkethetsvurdering. Det betyr at deltakernes opplevde frivillighet kan være utfordret, og derfor er allmennhetens interesse bedre egnet enn juridisk samtykke (fra et juridisk perspektiv). Det samme gjelder for praksisveilederen, fordi praksisskolen har kontrakt med forskningsinstitusjonen.