Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Emeritus Professor Norbert Schmitt, School of English University of Nottingham, UK
- PhD Elfrieda Hiebert, CEO/ President TextProject, Inc, USA
- Komitéleder: Førsteamanuensis Mari Vaage Wang, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
Leder av disputas
Professor Ola Erstad, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
Veiledere
- Professor Joshua Lawrence, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Norge
- David J. Francis, University of Houston, USA
Sammendrag
Denne avhandlingen undersøker hvordan leksikalske egenskaper relaterer seg til ordforrådskunnskap i ulike studentgrupper. Avhandlingen består av tre empiriske artikler som bruker utforskende faktoranalyse (EFA) og forklarende itemrespons-teori (eIRT) for å modellere forholdet mellom studentenes ferdighetsnivå, målordenes leksikalske egenskaper, ulike vokabularprøver og samspillet mellom ferdighetsnivå og vanskelighetsnivå på tvers av dimensjoner. Artikkel I identifiserer fem stabile latente faktorer over tre ordlister: Frequency, Complexity, Proximity, Polysemy, og Diversity. De to neste artiklene viser viktigheten av å modellere målordenes egenskaper som latente variabler for å predikere prøvenes vanskelighetsgrad. Artikkel II rapporterer klassifiserte kryssende interaksjoner mellom leseferdigheter hos engelskspråklige elever og de fem latente dimensjonene på en synonymprøve, mens Artikkel III rapporterer interaksjoner mellom de latente dimensjonene og klassifiseringen av elever som lærer engelsk som fremmedspråk, og sammenligner også mellom synonym- og definisjonsprøver.
Disse studiene indikerer at ordforrådsprestasjon varierer som en funksjon av student- og målordenes egenskaper, og at forholdene samhandler med hverandre. I Artikkel II var engelskspråklige elever med lav leseforståelse mindre sensitive for fordelen ved høy frekvens av ordene og mer sensitive for morfologisk komplekse ord. I Artikkel III var elever som lærer engelsk som fremmedspråk og hadde begrensede ferdigheter mindre sensitive for både fordelene med høy frekvens av ord og morfologisk kompleksitet. På samme måte viste det seg at elevene generelt sett syntes synonymidentifikasjonsoppgaver var mindre utfordrende, men elever med begrenset engelskkunnskap viste ingen preferanse.
Disse funnene understreker viktigheten av å ta hensyn til leksikalske egenskaper og språklige bakgrunn når man lærer, underviser og vurderer vokabular. Funnene har betydelige implikasjoner for forbedring av vokabularlæring, undervisning og vurdering, spesielt i ulike utdanningskontekster.