Ny postdoktor i MIRACLE
Kunnskap om læring og deltakelse på tvers av kontekster er utgangspunktet for Cecilie Flo Jahreie når hun som nyansatt postdoktor ved InterMedia skal inn som deltaker i prosjektet MIRACLE. I MIRACLE-prosjektet undersøker et tverrfaglig team hvordan webbasert 3D-teknologi kan brukes når museer og skoler skal samarbeide om å lære skolelever naturfag.
Hvordan lærer lærerstudenter å undervise?
Jahreie disputerte i september med avhandlingen ”Learning to teach. An activity-theoretical study of student teachers’ participation trajectories across boundaries”.I PhD-prosjektet sitt studerte hun hvordan lærerstudenter lærer å undervise. Jahreie har forsket på hvordan lærerstudenter beveger seg mellom praksisarbeid ute i skolen og teoretisk skolering på lærerutdanningsinstitusjonen og sett på modeller for hvordan disse ulike læringserfaringene kan knyttes sammen.
- Det empiriske materialet mitt er fra Praktisk-Pedagogisk utdanning (PPU) ved Universitetet i Oslo. Dette er en ordning hvor folk med universitetsgrad kan ta et påbyggingsår for å lære å bli lærere, forteller Jahreie.
Studier av det å lære å undervise fokuserer ofte enten på en lærers individuelle endringspotensiale eller på organisatorisk endring. Fokuset i disse studiene er enten lærerutdanningsinstitusjonen eller praksisskolen. Det har imidlertid vært lite forskning på lærerstudenters læring og deltakelse i ulike læringssituasjoner både på lærerinstitusjonen og i praksis. - Min studie er et bidrag til å forstå dette forholdet, sier Jahreie.
Teori er også praksis
En sentral utfordring i lærerutdanningen er nettopp å styrke samspillet mellom teori og praksis. Teori og praksis blir ofte sett på som en motsetning som må integreres.
- Jeg forstår teori og praksis, eller universitet og skole som ulike praksiser med ulike orienteringer. Mens skolene er orientert mot lærerplan og elevers læring, er universitetet orientert mot forsking og forskningsopplæring. I dette skjæringspunktet befinner lærerutdanningen seg, forteller Jahreie.
For å studere hvordan lærerstudenter lærer å undervise i ulike institusjonelle praksiser, tar avhandlingen utgangspunkt i et aktivitetsteoretisk perspektiv på læring. Avhandlingen er basert på en studie av en nasjonal lærerutdanningsreform som hadde som målsetting å styrke forholdet mellom teori og praksis ved å etablere partnerskap, mappevurdering, casebaserte arbeidsformer og bruk av IKT. Det empiriske datamaterialet utgjør i hovedsak videoopptak fra ulike læringssituasjoner.
Bedre veiledning
Avhandlingen viser at mappevurdering og caseoppgaver er produktive for studentenes læringsprosess. Studentene utvikler evne til problemløsning, kunnskap til å tolke komplekse situasjoner, samt evne til kritisk refleksjon. Dette er særdeles viktige ferdigheter for en lærer. Det å omsette praktiske erfaringer til teoretisk refleksjon er imidlertid komplisert for studentene. I mange situasjoner står studentene alene om å skape sammenheng mellom teori og praksis og demøter ulikt syn på kunnskap på lærerutdanningen og i praksiskolen. På lærerutdanningen fokuseres det ofte på den ”riktige” forståelsen av et begrep basert på pedagogisk teori. I praksis rettes fokus mot undervisning, det vil si metoder og ferdigheter. Dette er kunnskaper som er viktig for å lære å bli lærer. Problemet er at studentene lærer ikke å kritisk reflektere over egen praksis.
En konklusjon i avhandlingen er at kvaliteten på veiledningen både på lærestedet og praksiskolene må styrkes, samt legge til rette for et helhetlig forløp på tvers av de to praksisene. Aktivitetene på lærestedet og praksiskolene må kobles sterkere sammen og det må utvikles en felles diskurs om lærerstudentenes læring hvor ekspertisen fra begge praksiser verdsettes. Etableringen av partnerskap er lovende i denne sammenheng.
Jahreie gleder seg til å gå inn i MIRACLE-prosjektet og sier det blir spennende å se hvordan hennes kunnskap og erfaring om læring og deltakelse på tvers av kontekster vil bli anvendt i prosjektet.