Manglende digitale ferdigheter omtales ofte som vår tids analfabetisme. Digitale ferdigheter har blitt den nye allmennkunnskapen og vil være avgjørende for om man skal forbli relevant i arbeidsmarkedet, hevdes det.
Nyttig kunnskap og gode jobbmuligheter
Anders Mørch er professor ved Institutt for pedagogikk og faglig ansvarlig for KDL masteren.
Han er enig i mye av det som spås om fremtiden, og nå ønsker han å slå et slag for den nyoppussede KDL masteren ved instituttet.
– Vi kommer ikke unna det faktum at samfunnet blir mer og mer avhengig av medarbeidere som mestrer pedagogikk i kombinasjon med informatikk, sier Mørch. Folk som skjønner de samfunnsmessige konsekvensene av digitaliseringen, som ser det store bildet, og som vet hvordan den nye teknologien kan brukes i for eksempel i opplæringssituasjoner.
– På KDL får du innsikt i alt dette, forklarer han.
Og framtidsutsiktene beskriver han som gode.
– Vi finner igjen studentene våre på mange forskjellige steder i arbeidslivet, forteller Mørch. Han viser til Gyldendal, BI Learning Lab, Bokstaven K, Senter for læring og utdanning og Slottfjellsmuseet, bare for å nevne noen. Lista er lang.
– Noen velger å gå videre med forskning og doktorgrad. KDL masteren kvalifiserer for opptak til doktorgradsprogrammet ved Institutt for pedagogikk når man får en A eller B i snitt på karakterene.
Pedagogikk og teknologi
Rent faglig er KDL masteren et tverrfaglig studium som kombinerer pedagogikk og informatikk.
Det er både teoretisk og praktisk anlagt.
En viktig del av studiet går ut på tilrettelegging for læring med digital teknologi.
Mørch viser til debatten rundt bruk av digital teknologi for læring i skolen, og barns generelle bruk av teknologi i hverdagslivet. Ta for eksempel den nye læreplanen (Fagfornyelsen 2020) der programmering skal bli obligatorisk i skolen. Synspunktene er ofte delte og uforenelige. Det er mye for eller imot; for eksempel skal programmering bli et eget fag eller del av andre fag.
– KDL masteren gir et viktig teoretisk og forskningsbasert grunnlag for at man skal kunne gjøre kompetente vurderinger nettopp i denne typen problemstillinger på dette feltet, i skole, i arbeidsliv og i kulturinstitusjoner; og i samfunnet generelt. Ser man på debatten (programmering i skole; digitalisering av utdanning; AI i hjem og arbeidslivet), ser man at det er stort behov for slik ekspertise der ute.
Variert og spennende undervisning
Ellers er KDL en litt annerledes master når det kommer til undervisning.
Alle emnene på KDL vektlegger en god balanse mellom gruppearbeid og individuelle oppgaver. Teknologibruk og designworkshops integreres i undervisningen.
De fleste emnene har praktiske aktiviteter som del av forelesningen. Studier og oppgaver knyttet til aktuelle forskningsprosjekter og partnere fra forskjellige sektorer blir kilder til praktiske aktiviteter.
– Dessuten bruker vi innovative teknologier slik som virtuelle verdener som dataspillet og den digitale sandkassen Minecraft for å lage 3D modeller av bygninger og Samtavla for å gi struktur til dialoger i undervisningen, og vi bruker rollespill for å lære gjennom sosial interaksjon i virtuelle verdener slik som OpenSimulator, forklarer Mørch.
– Og så lager vi egne designverksteder for å inkludere brukere av ny teknologi i designprosessen. Her handler det for eksempel om utvikling av nye digitale undervisningsopplegg.
– Vi er ikke i tvil om at den varierte undervisningen på KDL er med på å motivere studentene våre, sier han. Og utdanningskvalitet måles ofte på undervisningskvalitet.
Ut i praksis - aldri sur
KDL masteren går over fire semestre, der de ulike emnene man studerer blandes med ti uker praksis.
Praksis er en god kunnskapskilde og i tilfellet KDL er lista over praksissteder lang og variert, alt fra DNB til Vestfoldmuseene.
– Når KDL sender studentene sine ut i praksis er det blant annet for å gi dem erfaring med hvordan bedrifter og forskningsinstitusjoner tar i bruk ulike digitale løsninger i forhold til formell og uformell kompetanseutvikling. I tillegg er det for å se hvordan institusjonene bruker teknologi til primærarbeidet, forklarer Mørch.
Praksisen setter ting i system. Teorier får knagger å henge på. Praksis er motiverende, og de fleste studentene føler seg faglig styrket etter å ha vært ute i praksis.
Praksisen ender i mange tilfeller opp som utgangspunkt for mastergradsoppgaven som avslutter hele studiet. Andre innganger til masteroppgave er pågående forskningsprosjekter i forskergruppen LIDA.
Ønsker seg mange nye søkere
Nå ønsker Anders Mørch at så mange som mulig søker seg til KDL masteren fra høsten av. Studiet har så mye å by på sier han.
Opptak krever enten bakgrunn fra et pedagogisk fag - lærerutdanninger inkludert, et samfunnsvitenskapelig, et humanistisk fag, eller fra informatikk.
– Hvis du ønsker å forbli relevant i det fremtidige arbeidsmarkedet, er det ingen grunn til å tvile. Da velger du KDL, avslutter Mørch.