Bedre sammenheng
Mastergraden består nå av fire studieretninger.
- Pedagogisk psykologisk rådgivning (PPR)
- Kommunikasjon, design og læring (KDL)
- Kunnskapsutvikling og læring i arbeidslivet (KULA)
- Utdanning, danning og oppvekst (UDO)
De fire retningene bygger på de tre fordypningene i bachelorprogrammet. "Pedagogisk psykologi", "Skole, utdanning og oppvekst" og "Kompetanseutvikling, arbeidsliv og teknologi". Det blir et tydeligere løp, med god sammenheng fra bachelor og helt frem til masteroppgaven.
Samtidig blir det et større sammenfall mellom studietilbudene, den faglige ressursen ved instituttet og de faglige prioriteringene innen forskning.
Nye og gamle retninger
En god del fra den gamle masteren vil bestå, mens noe kommer inn. Det er ryddet i de gamle studieretningene, de er pusset opp og fornyet.
Studieretningene "Pedagogisk psykologisk rådgivning (PPR)" kvalifiserer fortsatt til arbeid i pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste i kommuner. "Kommunikasjon, design og læring (KDL)" handler særlig om tilrettelegging av digitale læringsomgivelser i ulike sammenhenger.
Begge studiene har gjennomgått en faglig revidering og har fått noen strukturelle endringer.
De to nye studieretningene er KULA og UDO.
For KULA`s del handler det om pedagogikk i andre kontekster enn utdanningssystemet. Det foregår mye pedagogisk virksomhet blant annet i organisasjonslivet og næringslivet, ofte under overskriften HR. Nå blir arbeidslivslæring og organisasjonslæring hovedtema i sin egen studieretning.
UDO bygger på pedagogisk forskning om barn og unges oppvekst, deres utvikling av verdier, holdninger og deltakelse i samfunnet, samt utdanningssystemets rolle og organisering. Her finner vi også læreplanteori, pedagogisk filosofi og historie.
Opptak
De fire studieretningene har fått litt ulike opptakskrav.
– I KULA og KDL retter vi oss mer utover, sier Tone Kvernbekk, som er faglig studieleder ved instituttet. Vi åpner nå opp for studenter med annen bakgrunn enn bachelor i pedagogikk. Det kan for eksempel være studenter med bakgrunn fra humaniora, samfunnsfag og organisasjonsfeltet. Dette er nytt. KDL har også tidligere tatt opp studenter med bakgrunn fra informatikk, men vi utvider nå opptaksgrunnlaget.
– For UDO`s del kreves det pedagogiske utdanninger i bunn, og for PPR må man fortsatt ha bakgrunn fra pedagogisk psykologi slik som i vår egen bachelor, sier hun.
Spent på rekrutteringen
Vi er særlig spent på hvordan UDO blir tatt imot, sier Kvernbekk. Studieretningen er helt nyutviklet, men bygger på sterke forskningstradisjoner på vårt institutt.
– Vi snakker om temaer litt utenfor allfarvei. UDO er plassen for de som er interessert i store samfunnsprosesser og filosofiske tilnærminger. UDO er studiet for de som liker å håndtere mange ulike typer informasjon og sette dem sammen til større sammenhengende tolkninger og resonnementer. De som tar UDO har gode jobbmuligheter, blant annet i direktoratet, departementet, kunnskapssenteret eller for eksempel i forlag, påpeker hun.
UDO har mer tid til teoretisk fordypning enn i de andre studieretningene og vil ha noe mer fokus på forskningsforberedende aktiviteter enn de andre retningene, presiseres det.
Fokus på masteroppgaven
Likt for studieretningene er at det blir større fokus på masteroppgaven, som nå vil være på 45 studiepoeng. Kvaliteten vil stå i sentrum, blant annet gjennom en styrking av den delen som går på planlegging av oppgaven. Det vil også kreves at studentene velger temaer som matcher instituttets fagressurs bedre enn før slik at veiledningen studentene får er tett knyttet til instituttets forskningskompetanse.
I andre semester er det lagt inn et grunnleggende kurs for alle. Her skal det gis innføring i forskningsetikk, personvern, samt forberedelser til oppgaveskriving. Det skal skrives en prosjektbeskrivelse som skal leveres inn og godkjennes. Veileder tildeles i slutten av semesteret.
I følge Yngvild Dahl, administrativ studieleder ved instituttet, videreføres instituttets gode tradisjon med praksiskomponent i studiet for de tre studieretningene PPR, KDL og KULA.
– Praksis i studiet er veldig populært og svært nyttig for studentene fordi de får mulighet til å se hvordan kunnskapene deres kommer til nytte i arbeidslivet, understreker hun.
I fjerde semester avsluttes alt med et siste krafttak på masteroppgaven, og kun den.
Ønsker oss mange nye studenter
– Vi håper at masterstudiet i pedagogikk vil tiltrekke seg mange engasjerte studenter med bachelorgrader i ulike fag i tillegg til de som har fulgt vårt eget bachelorprogram. På den måten vil vi få et unikt og spennende studiemiljø, avslutter Yngvild Dahl.