Gir pedagogisk kunnskap som etterspørres i arbeidslivet
– Det handler om å skille seg litt fra mengden, sier Terje Grønning som er professor og faglig ansvarlig for den nye studieretningen ved Institutt for pedagogikk.
Grønning og kollegaene hans har bygd opp et spennende studium, der målet er å gi studentene pedagogisk kunnskap som etterspørres i arbeidslivet.
– Det er mange læresteder i Norge som tilbyr studier i organisasjon og ledelse. Litt avhengig av hvor man studerer, får man ulik type kunnskap. Vi utdanner pedagoger, og som pedagog skal du vite mye om læring og motivasjon, både individuelt og på organisasjonsnivå. Mye av det som skjer på arbeidsplassen er både formell og uformell kunnskapsutvikling og læring, og arbeidslivet har for lengst innsett at det det er viktig å involvere folk som kan dette med tilrettelegging av læring. Det vil si folk som kan se opplæringsvirksomheten i et fugleperspektiv, som kan jobbe med konkrete utviklingsoppgaver, og som kan ivareta både ansatte og ledere som enkeltpersoner. Der er dette som gjør arbeidslivspedagoger unike.
Fleksible opptakskrav
KULA bygger videre på tematikken innen fordypningen "Kompetanseutvikling, arbeidsliv og teknologi" på bachelor i pedagogikk. Det betyr at man kan spesialisere seg på arbeidslivspedagogikk fra tidlig i studiene. Det er imidlertid ikke krav om at man må ha tatt bachelor i pedagogikk for å få opptak på KULA.
I følge Grønning er det mange der ute med annen bakgrunn som ønsker vår tilnærming. Disse gir vi nå opptaksmuligheter på lik linje med våre egne bachelorstudenter.
Fire spennende semestre
KULA-masteren strekker seg over fire semester. Det siste semesteret dedikeres helt og fullt til skriving av masteroppgaven. Før det har man vært gjennom fire teoretiske emner samt kurs i metode, dataanalyse og statistikk og et par oppgaveforberedende kurs. Og for ikke å glemme praksis.
– Praksis er en viktig del av studiet som står høyt i kurs hos studentene, poengterer Grønning. I tillegg til alt studentene lærere av å være utplassert, fungerer også praksisen som en nettversbyggingsarena. Masteroppgavene skrives ofte med utgangspunkt i case som studentene henter fra praksisstedet sitt, og hvis vi ser på forløperen til KULA, studieretningen KUL (Kunnskap, utdanning og læring), ser vi at det er enkelte som også faktisk får seg jobb på praksisstedet etter endt studie.
Når det kommer til den teoretiske delen, dekker den helt sentrale temaer i arbeidslivspedagogikken.
Først er det et innføringskurs første semester.
I andre semester kommer et emne kalt "Tilrettelegging og evaluering av opplæring i arbeidslivet". I følge Terje Grønning er dette et ganske praktisk emne. Studentene vil blant annet få innsyn ulike verktøy som brukes av bedrifter og organisasjoner når de skal igangsette og evaluere tiltak. Digitalisering er en helt naturlig del av dette kunnskapsbildet.
– Det neste emnet har vi valgt å kalle "Ekspertfellesskap og modeller for kunnskapsdeling", herunder profesjonslæring. Ekspertfellesskap er en helt sentral side ved arbeidslivet, ikke minst i den kunnskapsintensive delen av arbeidslivet.
– Hvis vi følger med i nyhetsbildet ser vi daglig eksempler ekspertfellesskap, det være alt fra utvalg og komiteer til grupper med særlig teknisk innsikt og ferdigheter. Kunnskapen flyter annerledes i disse gruppene enn i for eksempel grupper som utfører mer manuelt arbeid. Som arbeidslivspedagoger må vi vite noe om dette, forklarer Grønning.
Det siste teoretiske emnet er "Learning cultures, leadership and motivation in working life"
Grønning forklarer den engelske tittelen med at emnet også er åpent for utvekslingsstudenter.
Pensum vil utelukkende være på engelsk, men undervisningen blir selvsagt på norsk hvis det ikke dukker opp noen utvekslingsstudenter
Innholdsmessig vil emnet ta for seg grunnleggende temaer innenfor ledelesesteorier, organisasjonslæring og kulturer for læring.
Dagssamlinger øker kvaliteten på studiet
Undervisningsmessig legges det opp til en dagssamlinger allerede i første semester. I følge Grønning utvikler det seg ofte en sterk kullfølelse i denne type studier, og en dagssamling er med på å knytte studentene enda tettere sammen. Dagssamlingen vil forhåpentligvis bryte opp i det vante undervisningsmønsteret og øke engasjementet for studiet ytterligere.