Spennende fag med lange tradisjoner
Noen utdanninger står til Dovre faller. Den pedagogisk psykologiske rådgiverutdanningen (PPR) ved Institutt for pedagogikk er en av dem.
Vibeke Grøver og Veslemøy Rydland er fagansvarlig for PPR.
De er ivrige når de forteller om det pedagogisk psykologiske feltet.
– Befolkningen endrer seg kontinuerlig, både nasjonalt og internasjonalt. Det dukker opp nye problemstillinger som leder til faglig utvikling og stor aktivitet. Det har vært en enorm vekst på fagområdet de senere åra. Vi synes at faget vårt lever så til de grader, sier de to.
Ekstremt gode jobbmuligheter
Den evige tilgangen på samfunnsmessige utfordringer gir denne studieretningen gode jobbmuligheter. Spennende og bunnsolide jobber.
– Inntrykket vårt er at svært mange som tar PPR masteren får seg jobb i det de er i ferd med å sluttføre studiet, forteller Grøver.
Å få seg en jobb er viktig. Det vi ser er at brorparten går inn i den pedagogisk psykologiske rådgivningstjenesten (PPT) rundt i kommunene etter avlagt eksamen. Etter noen års erfaring fra PPT går noen over til de mer spesialiserte kompetansesentrene. Andre går over til forskning.
– Med en mastergrad i pedagogisk psykologi kan du søke om opptak på doktorgradsstudier senere, poengterer Rydland.
Hva lærer du på PPR
Opptak på PPR masteren forutsetter en bachelorgrad i pedagogikk, pedagogisk psykologisk innretning, eller en tilsvarende utdanning. Annen bakgrunn enn vår egen bachelor må forhåndsgodkjennes.
På bachelorstudiet får studentene en grunnleggende innføring i barn og unges utvikling og læring, språkutvikling og tekstforståelse, og ikke minst sosioemosjonelle utvikling. «Sosioemosjonell» kan enkelt og greit oversettes til hvordan barn har det sosialt og følelsesmessig.
PPR masteren bygger på all den gode kunnskapen fra bachelorstudiet, men går mer i dybden. Fokuset rettes både mot sosioemosjonelle vansker og utviklingsforstyrrelser og mot språk, kommunikasjon og læring. Man lærer om årsakene til vansker og om tiltak og forskning knyttet til tilrettelegging og forebygging, både på individnivå, undervisningsnivå (klasserom) og på systemnivå.
I tillegg gis det innføring i rådgivningsteorier og rådgivning som praktisk virksomhet. Man lærer å gjøre bruk av den pedagogisk psykologiske kunnskapen gjennom å koble den til spesifikt rådgivningsarbeid rettet mot barn, unge, og foreldre og lærere og skoleledere.
Masteren skal også kvalifisere til forskning. Den inneholder metode og statistikk samt masteroppgave.
Praksisperioder og generell oppbygging av studiet
– Ut i praksis er en særdeles viktig del av PPR masteren, forteller Grøver. En uvurderlig kilde til kunnskap og erfaring, mener de to fagansvarlige.
Praksis har lange tradisjoner ved instituttet.
På PPR masteren begynner man med praksis allerede det første semesteret. Praksisperioden i dette semesteret varer i tre uker. Primært er denne praksisperioden lagt til skoler. Temaet er sosioemosjonelle vansker og utviklingsforstyrrelser.
Parallelt med praksisen gis det teoretisk undervisning i sosioemosjonelle vansker.
– Vi har også et eget praksisseminar dette semesteret, der studentene møtes for å dele erfaringer fra praksisstedene, forteller Rydland
Andre semester fokuserer på teorier rundt språk, kommunikasjon og læring. I dette semesteret tas studentgruppa med på ekskursjon til kompetansesentre som har spesialisert seg på språk, kommunikasjon og lærevansker.
Tredje semester vies til åtte nye praksisuker og noe mer teori. Tema for praksisperioden nå er rådgivning og veiledning i den pedagogisk psykologiske rådgivningstjenesten. I dette semesteret begynner en også å jobbe med masteroppgaven.
Fjerde semester vies helt og fullt til masteroppgaven.
Ikke vent, søk nå
I følge Rydland og Grøver er det så mange gode grunner til å ta PPR masteren at de ikke ser noen grunn til å vente med å søke.
– Studiemiljøet på PPR masteren er unikt. Vi har studenter som er veldig flinke til å samarbeide faglig. Det gir resultater. Studentene våre får de aller beste skussmål.
– Videre handler det om å ta en meningsfull utdanning der du lærer å samarbeide med foreldre og profesjonelle både i barnehage, skole og spesialhelsetjenesten, uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn, og med mål om å fremme god utvikling for barn og unge, konkluderer Grøver og Rydland
Søknadsfrist
Søknadsfristen er 15. april.
Sjekk ut denne personlige sjekklisten for opptak til studieretningen i Pedagogisk-psykologisk rådgivning