Saken ble først publisert på forskning.no
Tenk deg at noen gir deg telefonnummeret sitt, men du har ingen steder å skrive det ned. Du finner straks ut at det er lettere å huske om du setter sammen to og to tall. Det er en god hukommelsesstrategi og det er stor sjanse for at du greier å huske det hvis du finner penn og papir innen 30 sekunder.
Når du holder slik informasjon i minnet, holder du det i det såkalte «arbeidsminnet».
Arbeidsminnet har til funksjon å kortvarig lagre, behandle og integrere informasjon fra vårt sansesystem, med informasjon vi allerede har lagret i langtidsminnet - altså våre forkunnskaper. Arbeidsminnet har dessverre begrenset kapasitet, vi har omtrent 30 sekunder på oss, og vi greier å lagre rundt syv enheter. Det er derfor det er lettere å huske telefonnummeret «22 85 80 59» som har fire enheter, enn 2 2 8 5 8 0 5 9, som har åtte.
I skolesammenheng bruker elevene arbeidsminnet når de for eksempel skal svare på et spørsmål ved hjelp av en spesifikk tekst. Hvis eleven skal bruke flere kilder, for eksempel en filmsnutt, en lydfil og en tekst, må eleven lagre mer informasjon i arbeidsminnet samtidig.
Det vi leser må gi mening mens vi leser det
Øistein Anmarkrud, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, forsker på arbeidsminne og lesing.
Sammen med Anette Andresen, førsteamanuensis ved Høyskolen i Kristiania har han sett nærmere på hva arbeidsminnet betyr for lesing, og hva dette igjen betyr for de som strever med lesing.
– Når noe så enkelt som å huske et telefonnummer nærmest krever all arbeidsminnekapasiteten vår, er det jo egentlig utrolig at vi mestrer noe så komplekst som lesing, mener professoren.
Anmarkrud forklarer at når vi leser så må vi trekke bokstavlydene sammen til ord, samtidig som vi må forstå det vi leser. Det vi leser må gi mening mens vi leser det.
Med økende leseferdigheter går den tekniske ordavkodingen raskere og vi får bedre flyt når vi leser.
Vi sier at ordavkodingen er blitt automatisert når den møysommelige og tidkrevende fonologiske ordavkodingen der lyder trekkes sammen til ord, har utviklet seg til ortografisk ordavkoding der hele ordet kan leses på en gang, sier Andresen.
Personer med dysleksi strever med flere ting
Personer med dysleksi strever dessverre ofte med både den tekniske avkodingen, og forståelsen.
– I og med at lesere med dysleksi strever med ordavkoding, bruker de opp mye av arbeidsminnet på det, slik at det ikke blir så mye igjen til forståelsen, forklarer Andresen.
Å finne svaret på et spørsmål ved å lese en tekst, blir da en vanskelig oppgave.
– Hvis læreren i tillegg sier at eleven skal finne ut av svaret ved hjelp av flere kilder, ja da har du gitt eleven en multitask-oppgave som jeg er usikker på om de skjønner vanskelighetsgraden av, presiserer Anmarkrud.
Multimedialæring på godt og vondt
Multimedialæring betyr å lære fra flere medier samtidig, for eksempel å trekke konklusjoner basert på flere nettsider og kilder.
Det kan hende at du finner både en video, noen bilder og en tekst på temaet du skal skrive noe om.
– Dette kan bidra til bedre og dypere læring, men det kan også føre til en overbelastning av arbeidsminnet med dårligere læring som resultat, understreker Anmarkrud.
At multimedialæring krever et godt arbeidsminne, betyr at elever med dysleksi fort kan bli hengende etter enda mer, nå når flere og flere lærere bruker nettet som pensum.
Dyp forståelse kommer ikke av seg selv
Professoren legger vekt på at det ikke bare er å gi elever, verken med eller uten dysleksi, tilgang til et multimediamateriale og så forvente at dyp, integrert forståelse skal komme av seg selv.
– Alle elever, også de med dysleksi, må gis muligheter til å mestre det digitaliserte klasserommet, og da må lærerne gi dem verktøyene, fastslår Anmarkrud.
Både Anmarkrud og Andresen mener at lærere som allerede er ute i praksis, kommende lærere i lærerutdanninga og de ulike yrkesgruppene som arbeider i det spesialpedagogiske støttesystemet, må får mer kunnskap om hvordan elever med dysleksi kan støttes når de lærer i multimediale læringsomgivelser.
Dette forutsetter også økt innsats fra forskerhold. Anmarkrud innrømmer at forskerne ikke rekker å holde tritt med den raske digitale utviklingen.
Digitaliseringen av klasserommet har eksplodert. Forskningen på tiltak for å fremme digitale leseferdigheter hos svake lesere ligger rett og slett langt etter.
Andresen og Anmarkrud peker på at det er viktig at alle elever får god opplæring opplæring i strategier for å ta informerte valg om hvilke kilder de skal bruke, og i hvilken rekkefølge. De må få opplæring i når og hvor de skal lese videre, og om de skal bruke tilleggskilder eller ikke.
"Alle elever, også de med dysleksi, må gis muligheter til å mestre det digitaliserte klasserommet"
Det er særlig viktig at elever med dysleksi får grundig, systematisk og langvarig strategiopplæring.
– Dersom strategiene ikke er godt nok lært, er det en risiko for at strategibruken legger ytterligere beslag på den begrensede arbeidsminnekapasiteten, poengterer Anmarkrud.
Kilde
Anette Andresen og Øistein Anmarkrud (2021): Multimedialæring og dysleksi – en god kombinasjon? I: Vibeke Grøver og Ivar Bråten (red.): Leseforståelse i skolen. Cappellen Damm.
Fakta om dysleksi
Dysleksi (ekstern lenke NHI)
Hør på podcasten med Øistein Anmarkrud og Anna Anmarkrud
Digitale hjelpemidler i undervisningen – er det til hjelp for de som har dysleksi?
