Oslo SPeLL, Universitetet i Oslo
Versjon 0.5 Dato 28.02.2024
Del 1 – Innledning
Kvalitetshåndboken er en samlet dokumentasjon som viser hvordan studentklinikkens kvalitetssystem er bygget opp og fungerer, samt hvilke prosedyrer og rutiner som til enhver tid er gjeldende.
Her finner du informasjon om
- hvem som har ansvar for hva på ulike nivåer i systemet
- hvilke lovverk som ligger til grunn for virksomheten
- hvilke prosedyrer og rutiner som gjelder for det faglige arbeidet som gjøres ved klinikken
- brukerveiledning for det elektroniske journalsystemet i TSD
Ansvar
- Leder for studentklinikken er ansvarlig for utformingen og oppdateringen av kvalitetshåndboken
- Instituttleder har ansvar for godkjenning av innholdet.
- Som student og veileder ved klinikken forplikter du deg til å sette deg inn i kvalitetshåndboken og følge de retningslinjene som gjelder ditt arbeid.
Kvalitetshåndboken oppdateres hvert halvår før semesterstart, eller hyppigere ved behov.
Om Oslo SPeLL Studentklinikk
Studentklinikken er etablert som en del av Oslo SpesialPedagogikk- og LæringsLab (Oslo SPeLL) og har tilbud til barn, unge og voksne.
Studentklinikken tilbyr tjenester til personer med
- Lese- og skrivevansker, for eksempel, dysleksi
- Matematikkvansker
- Utviklingsmessige språkforstyrrelser
- Hørselsrelaterte, ervervede og utviklingsmessige kommunikasjonsvansker
- Stemmevansker
- Talevansker: stamming og løpsk tale
- Utviklingsmessige vansker
- Ervervede språkvansker og kommunikasjonsvansker, som for eksempel afasi
Studenter på masterprogrammet i spesialpedagogikk vil, under tilsyn av en veileder, tilby tjenester tilknyttet praksis i følgende emner:
- SPED4100 Audiopedagogikk
- SPED4200 Logopedi, der alle studentene har praksis innenfor de 4 fagfeltene:
- Ervervede språk- og kommunikasjonsvansker
- Utviklingsmessige språk- og kommunikasjonsvansker
- Taleflytvansker: stamming og løpsk tale
- Stemmevansker
- SPED4400 Spesifikke lærevansker
- SPED4600 Utviklingshemming
På Oslo SPeLL Studentklinikken skal vi sikre at
- våre brukere, både barn, unge og voksne, får en omfattende evaluering av vansker basert på informasjon samlet fra standardiserte tester, bakgrunnsinformasjon og atferdsobservasjoner
- våre brukere, både barn, unge og voksne, mottar effektiv veiledning eller tiltak etter prinsippene for tydelighet, minimering av læringsutfordring, riktig terminologi, enkelt og direkte språk, innlemmelse av selvreguleringsstrategier, omfattende instruksjonsmetoder og fremdriftsovervåking
- studentene får trening i klinisk praksis som bidrar til å sikre at de er godt forberedt på å tilby lignende tjenester i deres fremtidige arbeid.
- Studentklinikken har kontroll og ansvar for alle aspekter av brukeraktivitet, som innebærer utvikling og organisering av innleggelsesprosedyrer, utarbeidelse av tiltaksplaner og oppfølging av resultater
- Studentklinikken tilbyr tjenester som vanligvis utføres av spesialpedagoger i Norge, til personer med
- Lese- og skrivevansker, for eksempel, dysleksi
- Matematikkvansker
- Utviklingsmessige språkforstyrrelser
- Hørselsrelaterte, ervervede og utviklingsmessige kommunikasjonsvansker
- Stemmevansker
- Talevansker: stamming og løpsk tale
- Utviklingsmessige vansker
Om tverrfaglig vurdering
Studentklinikken aksepterer ikke tilfeller som krever tverrfaglig vurdering, det vil si vurdering av motorisk funksjon, funksjonssyn eller nevrologisk undersøkelse for å kunne utforme intervensjoner.
Imidlertid godtar studentklinikken tilfeller der en slik tverrfaglig vurdering allerede er utført, så lenge hensikten med henvisning til studentklinikken er å ha en mer inngående analyse av læringspotensialet og passende spesialpedagogiske tiltak.
For eksempel kan barn med cerebral parese eller utviklingskoordinasjonsforstyrrelse aksepteres for vurdering og intervensjoner på studentklinikken hvis fokuset er på vurdering av kognisjon eller språk, eller behovet for intervensjoner som gjelder akademisk eller kommunikativ funksjon.
Kartlegging i studentklinikken skal sees i sammenheng med- og supplere den diagnostiske utredningen som allerede er foretatt.
Brukere ved Oslo SPeLL Studentklinikken skal få informasjon om hvor de kan henvende seg for ytterligere hjelp og utredning, dersom det i løpet av utredningen skulle avdekkes nye problemområder som det ikke er mulig å følge opp ved studentklinikken.
Studentklinikken aksepterer ikke tilfeller der det primære behovet er for psykologisk terapi eller psykiatrisk behandling, da disse tjenestene bør tilbys av kvalifisert helsepersonell.
Vurderingsrapport
Studentklinikken diagnostiserer ikke, da det kun er helsepersonell som kan diagnostisere. Vurderinger blir derfor typisk oppsummert av en funksjonell beskrivelse av utfordringer og styrkeområder, som blir skrevet i en vurderingsrapport.
I tilfeller der den enkelte bruker ikke blir fulgt opp av offentlige instanser, vil det bli gitt informasjon om hvordan brukeren kan be om henvisning til aktuelle instanser.
Personvern
Ved individuelle kartlegginger skal studentene lære god klinisk praksis med hensyn til mappeføring, sikker oppbevaring av sensitiv informasjon, tolkning av testresultater og rapportskriving. All informasjon fra utredningen skal lagres i Tjenester for Sensitive Data (TSD).
Det er klare prosedyrer for utredningen. Aktuelle trinn i prosedyren er:
- Innhenting av elektronisk søknad
- E-post/takkemelding til brukeren
- Behandling av søknad
- E-post/svar til brukeren
- Oppstartsintervju – opptak av anamnese og signering av avtale og samtykke
- Planlegging av kartlegging (inkl. avklare hensikt med kartleggingen)
- Gjennomføring av kartlegging
- Tolkning av testresultater og utarbeidelse av individuell tiltaksplan
- Kartleggingsrapportskriving
- Tilbakemelding til brukere eller pårørende
- Utforming av individuell tiltaksplan
- Gjennomføring av foreslåtte tiltak
- Evaluering av tiltakseffektivitet
- Evalueringssrapportskriving
- Studentene evalueres basert på innlevert rapport og løpende skikkethetsvurdering.
Studentklinikken tilbyr gratis tjenester. Varigheten av tjenestene kan variere mellom 2 og 16 uker.
Varigheten av tjenestene blir bestemt av veileder og klinikkleder og vil være basert på vurderingsresultatene.
Behovsanalyse
Studentklinikken gjennomfører spesialpedagogiske tjenester og intervensjonstjenester som tilbys av offentlige instanser, slik som Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Barne- og ungdomshabiliteringen (HABU) og habilitering for voksne (HAVO).
PPT, HABU og HAVO tilbyr kartlegging innen områder som kognisjon, språk og kommunikasjon. PPT er organisert som en del av utdanningssektoren, og deres rolle er regulert i Opplæringsloven. HABU og HAVO er en del av spesialisthelsetjenesten.
- Alle tjenestene tilbyr kartlegging av personer med spesialpedagogiske behov og nevroutviklingsforstyrrelser. Tjenestene har imidlertid ikke til oppgave eller er bemannet til å systematisk utprøve evidensbaserte tiltak, og kobling av kartleggingene med intervensjon vil derfor være et viktig tillegg til de offentlige tjenestene.
Et annet område der studentklinikken kan utfylle de offentlige tjenestene, gjelder kartlegging og systematisk oppfølging for å identifisere utsatte barn. Dette vil også utfylle, og ikke konkurrere, med offentlige tjenester ettersom de alle er basert på individuell henvisning av personer som allerede er kjent for å være utsatt. Kartlegging av barn i fare for lærings- og/eller språkvansker kan også utføres på studentklinikken før vurdering av offentlige tjenester hvis disse barna blir henvist direkte av barnehagen eller skolen, eller hvis henvisningsspørsmålet kommer fra foreldre/foresatte. Hvis det identifiseres barn i fare gjennom kartleggingsprosessen vil studentklinikken henvise barnet til en av de nevnte offentlige tjenestene for å få en diagnose.
Lokaler
Studentklinikken er lokalisert i universitetets lokaler i Helga Engs hus i tredje etasje. Studentklinikken har en egen resepsjon, fire behandlingsrom og alle nødvendige fasiliteter.
Del 2 - Lover og retningslinjer
Lovregulering av klinikken
Studentklinikken er organisert under Oslo SPeLL, underlagt Institutt for spesialpedagogikk og Fakultet for utdanningsvitenskap ved UiO. Lov om universitet og høyskoler av 1. april 2005 («Universitets- og høyskoleloven») derfor gjelder for virksomheten.
Universitets- og høyskoleloven legger blant annet til rette for at utdanningen som tilbys er på et høyt internasjonalt nivå, jf. formålsbestemmelsen i § 1-1. Faglig frihet er viktig. Dette følger særlig av lovens § 1-5, hvor det heter at: «(U)niversiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonen har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.»
I § 1-5 fjerde ledd fremgår det videre at den som gir undervisning har «et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov.»
Utdanningsinstitusjonene har vide faglige fullmakter. I universitet- og høyskoleloven § 3-3 tredje ledd kommer det frem at «styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende vurderingsformer».
Kravet om at utdanningen må holde et faglig høyt nivå i § 1-5, sammenholdt med utdanningsinstitusjonens faglige fullmakter viser at fakultetet står relativt fritt ved fastsettelsen av innholdet i utdanningen, inkludert praksisutdanningen.
Lover og forskrifter som regulerer klinikkens kliniske virksomhet er:
- Universitets- og høyskoleloven, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-1
- Personopplysningsloven, Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) - Kapittel 3. Utfyllende regler om behandling av personopplysninger - Lovdata
Taushetsplikt
Alle ansatte og studenter ved Oslo SPeLL forventes å behandle sakene konfidensielt. Studenter i praksis signerer taushetserklæring, (jfr. forvaltningsloven §13) ved semesterregistrering, og de har politiattest, (jfr Politiregistrerloven § 39 - Barneomsorgsattest).
Ved involvering i en klinisk sak en extern fagperson som ikke er ansatt ved UiO, for eksempel en PPT-rådgiver, ber vi om å fylle ut en taushetserklæring (vedlegg 3), og ha ansvar for at konfidensiell informasjon ikke kommer på avveie.
Internkontroll og ansvarsforhold
Internkontrollen ved klinikken er en del av det samlede kvalitetssystemet ved Universitetet i Oslo som sørger for at tjenestetilbudet er forsvarlig og har en tilfredsstillende kvalitet. Studentklinikken foretar en årlig risikovurdering. Vurdering av risiko for klinikk-brukeres rettigheter og friheter, og planlagte tiltak for å håndtere risikoene finnes i et eget vedlegg i kvalitetshåndboken (vedlegg 7).
God faglig kvalitet krever kontinuerlig utviklingsarbeid, slik at tilbudene holder tritt med den faglige utviklingen, endringer i lover og forskrifter, og brukernes behov. Veilederne har en nøkkelrolle i kvalitetssikringsarbeidet gjennom sitt tilsyn med studentens kliniske virksomhet.
Se Del 6 for utdypende informasjon om styringssystem, roller og ansvar.
Ivaretakelse av brukerens rettigheter
Avtale og samtykke
Informert avtale er en forutsetning for å motta tjenester ved studentklinikken (se vedlegg 1). Betingelsene i avtalen er bl.a. at vi kan bruke opplysninger (rapporter, lydopptak, o.l.) fra tjenesten i veiledning ved klinikken.
Vi tilbyr også muligheten til å underskrive samtykkeskjema (se vedlegg 1) for å bruke dine data i undervisning og forskning.
For relevante brukere har vi også et samtykkeskjema for rett til å kontakte og innhente informasjon fra skoler og andre organisasjoner relatert til brukeren.
Lagring av personopplysninger
Tjenester for sensitive data (TSD) er en web-basert tjeneste levert av UiO som fokuserer på datasikkerhet, og er godkjent for lagring og behandling av høyeste nivå av sensitive data: rød og svart data.
Studentklinikken har en egen TSD konto som benyttes av studentklinikkens studenter, veiledere, og administratorer. Studentklinikken skal bruke TSD til brukermapper (dvs. henvisningsskjemaer, søknadsskjemaer, arbeidsnotater, lagring av lydopptak og videoopptak).
Veiledere og studenter blir informert om retningslinjene for databehandlingssystemet ved Oslo SPeLL studentklinikken og er pålagt å skrive under på at de plikter å følge retningslinjene.
Se «Del 5 – Klinikkens journalsystem» for mer informasjon om innlogging og prosedyrer.
Rett til innsyn og medvirkning
Alle brukere har rett til innsyn i opplysninger som er lagret om dem, og rett til å be om korreksjon eller sletting av data. For å be om dette, ta kontakt med klinikkens ansatte eller send inn via dette skjemaet: Henvendelser Studentklinikken.
Brukere har rett til å medvirke ved gjennomføring av hjelpen som tilbys og ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og tiltaksmetoder.
Rett til å klage
Brukere kan sende en klage hvis de mener at de ikke har fått den tjenesten, informasjon og annen bistand de har krav på. Klagen sendes inn via dette skjemaet: Klageskjema. Alle klager blir behandlet og besvart av leder for studentklinikken. Dersom det er ønskelig kan klagen sendes videre til Fylkesmannen.
Del 3 - Rutiner og prosedyrer
Rutiner for henvisning
Organisasjonene som henviser saker til studentklinikken - PPT, HABU, HAVO, skoler og barnehager - må fylle ut studentklinikkens henvisningsskjema der de oppgir grunnen til å henvise saken til oss og bakgrunnsinformasjon om personen de henviser til. Skjemaet sendes via nettskjema med direkte kobling til TSD. Søknadene lagres i TSD og kun administrator og systemansvarlig har tilgang. Studentklinikkens administrativt ansatte/superbruker er ansvarlig for eksportering av henvisningsskjemaer ut fra TSD.
I tillegg, verger for barn, mennesker med kommunikasjonsvansker eller deres omsorgspersoner kan henvise seg til studentklinikken. De rekrutteres via annonse på studentklinikkens hjemmeside, med en lenke til nettbasert søknadsskjema. Søknad om behandling sendes via nettskjema med direkte kobling til TSD. Søknadene lagres i TSD og kun administrator og systemansvarlig har tilgang. Studentklinikkens administrativt ansatte/superbruker er ansvarlig for eksportering av søknader ut fra TSD.
Deretter vil studentklinikkens administrativt ansatte kontakte via e-post de som har sendt inn søknad eller henvisning for å avtale første time på studentklinikken.
Nåværende tjenester ved studentklinikken: Vurdering og intervensjon for kliniske tilfeller
Spesifikke Lærevansker
I studentklinikken vil vi gi vurdering til barn, ungdom og universitetsstudenter med en diagnostisert eller udiagnostisert spesifikk lærevansker. Disse vansker inkluderer følgende:
- Vansker med å lese, som for eksempel unøyaktig, sakte og bare med mye innsats
- Vansker med å forstå betydningen av det som leses
- Vansker med å stave
- Vansker med lingvistikk produksjon/skriftlig uttrykk, som for eksempel vansker med grammatikk, tegnsetting eller organisering
- Vansker med å forstå tallkonsepter, tallfakta eller beregning
- Vansker med matematisk resonnement, som for eksempel å bruke matematiske begreper eller løse matematiske problemer
Målet med vurderingen er å identifisere hvilke vansker en person har i de ovennevnte områdene. Resultatene av vurderingen vil lede utviklingen av individuell tiltaksplan, basert på styrker og behov som er identifisert i vurderingen. Når et lite antall barn i samme alder har en lignende faglig behovsprofil, kan intervensjon leveres i små grupper (3-4 barn).
Vurderingsområdene inkluderer bakgrunnsinformasjon (anamnese) om medisinske, utviklingsmessige og akademiske historie samlet fra historieformer og intervjuer, atferdsobservasjoner under testsesjonen med bruker, informasjon om deres prestasjoner på tester som måler kognitive (f.eks. intelligens), språk (f.eks. vokabular og grammatiske ferdigheter) og akademiske ferdigheter (lesing, skriving og matematikk), samt informasjon fra selvspørreskjemaer eller spørreskjemaer som er utfylt av foreldre/foresatte for å vurdere muligheten for komorbide vansker, for eksempel oppmerksomhetsunderskudd-hyperaktivitetsforstyrrelse.
Tiltak kan være forebyggende (ved bekymring/identifisering av «i risiko») og oppfølgende når spesifikke lærevansker er identifisert. Basert på individuell tiltaksplan, vil det mest hensiktsmessige evidensbaserte metoden/intervensjonsprogrammet bli brukt. Disse programmene er pedagogiske og kan omfatte aktiviteter med lesing, skriving og matematikk.
Rådgivning
I studentklinikken skal studenter gjennomføre/delta i og/eller observere rådgivningssamtaler med foreldre og/eller individer som er blitt utredet/kartlagt i studentklinikken. Etter at kartlegging er gjennomført er det naturlig å ha en samtale med foresatte til barnet/ungdommen og evnt også med barnet/ungdommen. Målet for samtalen kan være å gi tilbakemelding på kartlegging. Det kan også være aktuelt å ha en samtale om «veien videre», altså hva slags tiltak det kan være nyttig å innføre/igangsette. Gjennom slike rådgivningssamtaler får studentene mulighet til å trene sine kommunikasjons- og rådgivningsferdigheter. Det kan også være aktuelt å tilby lærere til elever å ha en rådgivningssamtale med fokus på tilrettelegging og tiltak i etterkant av en kartlegging i studentklinikken. Dette kan for eksempel tilbys per telefon/digitalt.
Fremtidige tjenester ved studentklinikken: Vurdering og intervensjon for kliniske tilfeller
Taleflytvansker (Stamming og Løpsk tale)
I studentklinikken tilbyr vi logopedisk oppfølging av barn, ungdom eller voksne som stammer. Dette foregår i hovedsak som samtaleterapi, der opplæring i endret talemåte vil kunne inngå. For de yngre barna vil lek på gulvet med figurer eller klosser, eller ved bordet med for eksempel billelotto, tegning eller en bok kunne inngå. Foreldre eller pårørende (til voksne) vil kunne være gode samarbeidspartnere i oppfølging. Til yngre barn tar de stor del i behandlingen og vil bli opplært i behandling som skal foregår hjemme. I noen tilfeller vil foreldre eller partnere også ha behov for egen oppfølging f.eks. i form av gruppesamlinger. Stamming og løpsk tale kartlegges gjennom observasjon av lek og samtale, og gjennom vurdering av videoopptak. I tillegg brukes selvrapporteringsskjema eller foreldrerapporteringsskjema for å få innsikt i stammingens innvirkning på kommunikasjon eller livskvalitet etc.
Kartlegging av den hørbare og synlige stammingen blir gjort basert på tale og videoopptak. Disse blir tatt i studentklinikken, eller samlet inn fra situasjoner hjemme (sendes via kryptert løsning (file sender) eller direkte til TSD via app). Alle opptak blir lagret i TSD.
Logopedisk oppfølging av taleflytvansker er individtilpasset og bygges opp basert på den aktuelle brukerens mål og ønsker. Både flytskapende og stammemodifiserende tilnærminger fra logopedisk teori vil kunne brukes for personer som stammer. Det vil også være relevant med utprøving av DAF som speech easy eller andre tekniske hjelpemidler, for personer med løpsk tale og stamming. Det vil også bli brukt veiledningstilnærminger som kognitiv atferdsterapi (Menzies,, Onslow, Packman, & O’Brian, 2009).), acceptance and commitment therapy eller løsningsorientert terapi (Beilby, & Byrnes, 2012).
Gruppebehandling av skolebarn, ungdommer eller voksne vil også være relevant. I logopedisk oppfølging for stamming og løpsk tale kan samtalegrupper være et godt supplement til individuell behandling, eller kan fungere som primæroppfølgingen. Deltakerne fungerer som støttespillere og samarbeidspartnere for hverandre og gir deltakerne en følelse av samhold, som vil være relevant for en såpass lavfrekvent vanske som det stamming og løpsk tale er i ungdoms-, og voksen alder).
Studentene vil kunne følge oppfølgingen i rommet, eller gjennom et enveisvindu.
Dysartri
Dysartri beskriver en motorisk talevanske som resultat av lammelser eller reduserte bevegelighet av artikulasjonsapparatet som følge av skader i det perifere eller sentralnervesystemet som fører til utydelig tale. Dysartri referer til muntlige kommunikasjonsvansker, karakterisert av langsomme, svake, upresise, og/eller ukoordinerte bevegelser, som påvirker forståelighet, naturlighet, prosodi, taletempo og artikulatorisk presesjon. Det fører til systematisk forenkling/erstatning/utelatelser av lyder som ikke kan produseres korrekt. Dysartri forekommer både hos barn og voksne.
Afasi og andre ervervede kommunikasjonsvansker
Afasi defineres som ervervete språk- og kommunikasjonsvansker etter en ervervet hjerneskade i språkdominat hemisfære som også påvirker andre kognitive ferdigheter, samt deltakelse og livskvalitet til personen med afasi og den nærmeste. Afasi kan forekomme i alle språkmodaliteter, dvs ved taleproduksjon (snakke, lese) og taleforståelse (auditiv, skriftlig) samt tolkning av tegn og gester. Forekomsten tilsvarer ca 25-30 prosent av alle personer med hjerneslag. I tillegg kommer andre ervervete hjerneskade som TBI, tumor etc.
Logopedstudenter kan bidra til å kartlegge om en person har afasi (screening) og hvilken grad av afasi som forekommer i de ulike språkmodalitetene (diagnostisk kartlegging) både ved nyoppstått afasi og for personer i kronisk fase. Først som observatør, så under direkte veiledning av en erfaren logoped og etter hvert selvstendig med oppfølgende veiledning av en logoped. Gjennom kartleggingsprosesser kan det også gjennomføres evalueringsarbeid av tiltakene.
Basert på kartleggingsresultatene kan det i samarbeid med en erfaren logoped utvikles tiltaksprogram for personen med afasi. Det foreligger et mangfold av ulike tiltak, men ingen som utpeker seg som det optimale tilbud som passer for alle personer med afasi. Derfor vil en individuell tilrettelegging og målsetting sammen med personen med afasi være nødvendig. Tiltak kan omfatte alt fra direkte tiltak for personen med afasi til veiledning og opplæring av kommunikasjonsstrategier for pårørende. Tiltak kan foregå individuelt eller i små grupper, både ved fysisk oppmøte og digitalt.
Andre ervervede språk- og kommunikasjonsvansker omfatter blant annet taleapraksi, som opptrer hyppig sammen med ekspressiv afasi. Kartlegging med testen DIAS krever videoopptak for skåring. Det oversettes for tiden et tiltaksmateriell, TIAS, spesifikt for taleapraksi. Logopedstudenter kan delta på samme måte som ved afasirammede under kartlegging og tiltak.
Hørselsrelaterte vansker
Ved dokumentert hørselstap med tilpassede høreapparater (HA) og/ eller cochlea implantater (CI)
1. Kartlegge språklige, kommunikative og psykososiale konsekvenser:
- generell samtale som undersøker sammenhengen mellom hørselstap og familieforhold, arbeidsforhold og livskvalitet
- vurdering av høreapparatbruk og/ eller cochlea implantatbruk
- vurdering av behov for eller bruk av hjelpemiddeltekniske løsninger og tilbehør til høreapparater og/ eller cochlea implantater
- vurdering av egnede kommunikasjonsformer (audio-oralt, Norsk med tegnstøtte eller tegnspråk)
- kartlegging med aktuelle måleskjemaer
2. Utforme behandlingsforløp med utgangspunkt i avdekkede mål, ressurser og behov fra kartleggingssamtalen:
- Informasjon om tilbud/tjenester/muligheter. Informasjonen kan gjelde f eks aktuelle gruppekurs som HLF Briskebys tilpasningskurs, døveforeningers tegnspråkkurs.
- anbefale nærpersoner (ektefeller, samboere, barn) som deltakere i videre behandling
- angi hvordan lyttetreningsprogram skal gjennomføres (hva skal trenes på studentklinikken og hva vil bli hjemmeoppgaver)
3. Behandling:
- Psykoedukasjon ved behov
- evt. søknad til NAV Hjelpemiddelsentral om hjelpemiddelteknisk utstyr, om vurdering av tilrettelegging på arbeidsplass og/ eller skrivetolk
- evt. anbefale tilbehør som brukerens audiograf søker om
- opptrening i bruk av aktuelle hjelpemidler, høreapparater, CI og tilbehør
- opptrening i aktuelle deler av lyttetreningsprogram
- opptrening i høretaktikk
- kommunikasjonstrening mellom den hørselshemmede og nærpersoner
4. Evaluering/ revidering av plan:
- midtveisevaluering og avsluttende evaluering med aktuelle måleskjemaer (f eks. SOS-HEAR, COSI – Client Oriented Scale of Improvement)
Ved opplevd plage med tinnitus og/ eller nedsatt lydtoleranse
1. Hva bør kartlegges:
- Generell samtale vedr bakgrunn for å oppsøke audiopedagogisk behandling, samt avklare andre diagnoser og plager av betydning for tinnitus og hyperacusis
- Årsaker til tinnitus med Tinnitus Sample Case History Questionnarie (TSCHQ)
- Tinnitusplage kartlegges med Tinnitus Handicap Inventory (THI) og Tinnitus Functional Index (TFI)
- Ved mistanke om eller allerede avdekket hyperacusis med audiometrisk UCL-måling: kartlegges med Hyperacusis Questionnarie (HQ). Ved ikke gjennomført UCL-måling bør denne tas. OBS: Ved høy skåre på Hyperacusis Questionnarie anbefales ikke UCL-måling i første omgang. Kan gjennomføres senere på audiometrirommet i tilknytning til SPeLL eller henvises til hørselsklinikk.
- Ved mistanke om misofoni: kartlegging med Misophonia Questionnarie (MQ). UCL-måling bør også gjøres her
- Ved mistanke om symptomer på angst og/ eller depresjon: Hospital Anxiety and Depression Scale eller GAD-7
- Avklare tidligere behandlinger av tinnitus og hyperacusis, evt pågående behandling med lydgenerator hos audiograf
2. Utforme behandlingsforløp med utgangspunkt i avdekkede behov fra kartleggingssamtalen:
- Ved både tinnitus og hyperacusis hvor hyperacusisplagen er størst behandles hyperacusis først
- Ved alvorlige symptomer på depresjon må det henvises til psykolog (suicidale tanker forekommer hos brukere med tinnitus og hyperacusis/ nedsatt lydtoleranse); denne tjenesten vil ikke bli gitt på studentklinikken.
- Ved angstformer som panikkangst i sammenheng med tinnitus og nedsatt lydtoleranse bør audiopedagogen ha tilleggsutdannelse innen kognitiv terapi. Behandlingsteknikker som retter seg mot panikkangst vil være hensiktmessige her. Ellers skal det anbefales audiopedagoger med denne kompetansen, evt psykolog.
- Lage en plan for bruk og nedtrapping av ørepropper/ øreklokker
- Beskrive hensikten med progressive avspenningsøvelser og hvordan disse skal brukes
- Beskrive andre verktøy i behandlingen (f.eks. fokuseringstrening, eksponeringstrening, bruk av ASMR videoer på youtube, kognitiv atferdsterapi med ABCDE trening)
3. Behandling:
- Starten av behandlingen baseres på grundig informasjon om nevrofysiologiske sammenhenger av betydning for tinnitus og hyperacusis. Evt legges også psykoedukasjon til.
- Progressive avslapningsøvelser og andre verktøy i behandlingen tilpasses brukerens behov og gjennomføringsevne for hver time.
- Behandlingstimer bør tilbys annenhver uke de første gangene til brukeren har lært seg nødvendige øvelser og opplever begynnende symptombedring.
- Timene kan tilbys telemedisinsk om brukerne har lang reisevei eller hvor reisen innebærer for stor lydmessig belastning
4. Evaluering av behandling/ revidering av plan
- Midtveisevaluering og avsluttende evaluering med aktuelle måleskjemaer (TFI best egnet for å måle effekt av tinnitusbehandling, HQ og UCL målinger for hyperacusisbehandling, MQ for effekt av misofonibehandling)
Utviklingshemming og autismespekterforstyrrelse
Personer med utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse har økt risiko for flere andre tilstander, inkludert psykiske helseplager og språk- og kommunikasjonsvansker. En bred spesialpedagogisk tilnærming skal inkludere en kartlegging av disse områdene, med det formål å kunne tilby individuell rådgivning, oppfølging i gruppe eller som individuelle tiltak. Utredningen skal ikke være diagnostisk.
Mulige kartleggingsområder og aktuelle instrumenter kan inkludere:
- Tidlige kommunikative ferdigheter, eksempelvis med instrumenter som Fortegnelse over mulige kommunikative handlinger (IPCA), Skjema for Vurdering av Språk og Kommunikasjon og MacArthur-Bates Child Development Inventories (CDI)
- Reseptivt og ekspressivt språk med standardiserte tester, eksempelvis Reynell, C-BiLLT-Nor, British Picture Vocabulary Scale, Test for Reception of Grammar og Clinical Evaluation of Language Fundamentals
- Pragmatiske språkferdigheter, eksempelvis med Child Communication Checklist
- Sosiale ferdigheter, eksempelvis med Social Responsiveness Scale
- Behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
- Adaptive ferdigheter, eksempelvis med Vineland Adaptive Behavior Scale
- Eksekutive ferdigheter, eksempelvis med Behavior Rating Inventory of Executive Function
- Psykiske helseplager, eksempelvis med Child Behaviour Checklist eller Hospital Anxiety and Depression Scale
- Kognitiv fungering, eksempelvis med Wechsler Intelligence Scale for Children
- Tidlig utvikling, eksempelvis med Mullen Scales of Early Learning
Tiltak kan utformes både for individuell oppfølging og som gruppetilbud. Mulige gruppetilbud kan inkludere:
- Gruppetilbud, f.eks. inspirert av programmet Superkontrol for unge voksne med utviklingshemming og deres pårørend
- Gruppetilbud (erfarings- og samtalegrupper) for foreldre til ungdom i overgang skole/arbeidsliv
- Gruppetilbud for foreldre med små barn med autismespekterforstyrrelse
- Gruppetilbud for barnehageansatte som jobber med små barn med autismespekterforstyrrelse
- Gruppetilbud for ungdom med autismespekterforstyrrelse basert på PEERS-programmet
- Kurs om Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK) for brukere, pårørende og fagfolk
- Erfarings- og samtalegrupper for ASK-brukere
- Undervisningstilbud til pårørende og fagfolk om lese- og skrivevansker for målgruppen
- Undervisningstilbud for lærere om matematikkintervensjoner for barn med utviklingshemming og barn med store visuo-spatiale vansker
I forkant av at det tilbys gruppetilbud, og da særlig de tilbudene som ikke er ren undervisning, vil det være naturlig å invitere deltakerne til en individuell kartleggingssamtale. Dette for å avklare ønsker og behov, og om det gruppetilbudet vi kan tilby er egnet.
Individuelle tiltak kan være:
- Rådgivningssamtaler om alternativ og supplerende kommunikasjonstiltak
- Rådgivningssamtaler om tiltak for å fremme språk og kommunikasjon
- Rådgivingssamtaler for å fremme lese- og skriveferdigheter og/eller matematikkferdigheter
- Støttesamtaler ved psykiske helseplager som er av mildere karakter enn de som følges opp i spesialisthelsetjenesten
Del 4 - Rutiner for håndtering av kriser
Avvikshåndtering
Studentklinikken tilbyr tjenester til barn og voksne hvorav noen vil ha medisinske diagnoser som potensielt kan trenge akutt behandling. Studentklinikken er et pedagogisk fakultet, ikke et medisinsk fakultet. Mulige akutte hendelser som kan oppstå kan innebære epileptiske anfall, kvelning, hjertesvikt, hjerneslag og hjerneblødning.
Som et pedagogisk fakultet har personellet på studentklinikken det samme ansvaret som enhver ikke-medisinsk statsborger. Dersom en akuttmedisinsk situasjon skulle oppstå, vil nødetatene bli kontaktet og vi vil følge deres råd inntil de ankommer. En av de faste ansatte på studentklinikken, for eksempel resepsjonisten, har gjennomgått et førstehjelpskurs slik at hun/han kan støtte studenten dersom en situasjon oppstår. Informasjon om disse prosedyrene vil bli gjort kjent for studentene i forkant av praksisperioden.
Vanligvis vil barn og voksne med en svært ustabil medisinsk tilstand med høy risiko for akutt medisinsk behandling ikke bli akseptert for kartlegging eller intervensjon på studentklinikken. For det første er dette fordi kartlegginger for denne gruppen mest sannsynlig vil bli gitt av spesialisthelsetjenesten, og for det andre er det mest hensiktsmessig å prøve ut pedagogiske tiltak når den medisinske situasjonen er stabil. Risikoen for behov for akutt medisinsk behandling anses derfor som lav. Et steg som skal tas for å øke sikkerheten er å informere om studentklinikkens begrensninger, i denne forbindelsen i invitasjonsbrevet og avtale. Følgende setning er inkludert som standard:
«Hvis du (deltaker eldre enn 16 år)/barnet ditt (deltaker under 16 år) har et helserelatert problem som krever tilsyn, må du ta med en støttekontakt som har erfaring med å håndtere dette og informere oss på forhånd om situasjonen».
Del 5 - Klinikkens journalsystem
Det elektroniske journalsystemet som brukes på studentklinikken baserer seg på Tjenester for Sensitive Data (TSD).
Hva er TSD?
TSD er en web-basert tjeneste levert av UiO som fokuserer på datasikkerhet, og er godkjent for lagring og behandling av høyeste nivå av sensitive data: rød og svart data.
Klinikken har en egen TSD konto med prosjektkode p1964 som skal benyttes av klinikkens studenter, veiledere, og administratorer. Klinikken bruker TSD til å lagre og behandle bl.a. journaler, rapporter, resultater, og videoopptak.
Studenter og veiledere får opplæring i innloggingsrutiner og hvordan man bruker systemet som et aktivt verktøy i brukerbehandlingen. Både veileder og student skal signere Retningslinjer om bruk av TSD før systemet tas i bruk.
Hvordan få tilgang?
- Søk om tilgang til TSD-prosjekt p1964. Følg instruksjonene her, og bruk p1964 under "Project code" i steg 5.
- Meld fra om at du har søkt om tilgang til oslospell-studentklinikk@uio.no. Oppgi også følgende informasjon:
- Fullt navn
- Er du veileder, bachelorstudent, eller masterstudent?
- Hvilken studiespesialisering du går på
- Vent på svar fra oss for bekreftelse på at du er godkjent som TSD bruker.
- Når du har fått bekreftelse på epost, sett opp Google Authenticator:
- Last ned Google Authenticator appen på telefonen din
- Gå til https://selfservice.tsd.usit.no/
- Klikk på Change your OTP.
- Klikk på Log In Via ID-Porten.
- Skann QR-koden i Google Authenticator på telefonen din.
- Hvis du ikke allerede har gjort det, sett opp TSD passord:
- Gå til https://selfservice.tsd.usit.no/
- Klikk på Change password.
- Klikk på Log In Via ID-Porten.
- Følg instruksjonene for å sette opp TSD passord.
- Vent 25 minutter
- Gå til https://view.tsd.usit.no/ og logg inn. Brukernavnet ditt er på formen p1964-abcdefg (bytt ut abcdefg med uio brukernavn). Skriv inn Google Authenticator koden i "One time code"-feltet, det nye passordet i "Password" feltet.
- For å se video og lyd uten hakking bør du installere VMWare for å logge på TSD istedet for innlogging via nettleser som i punktet over. Les hvordan her.
- Dersom du trenger hjelp med generell innlogging eller bruk av TSD kan du få god veiledning over telefon eller Zoom av UiO Helpdesk. Informer dem isåfall om at dette gjelder et Oslo SPeLL sin studentklinikk TSD konto (p1964), og henvis dem gjerne til denne siden.
- Når du har logget inn i TSD, sjekk at "Network locations" "home" og "data" er synlige. Gjør dette ved å åpne filutforskeren (det gule mappe-symbolet i bunnen av skrivebordet), og se hva som er listet under "Network locations". Her skal det være en "home (M:)" og en "data (N:)" mappe. Hvis de ikke er synlige, vent ca 10 minutt og se om de dukker opp av seg selv. Det er normalt at du må vente litt før de dukker opp, hver gang du logger inn i TSD.
TSD innloggingsportal
Klikk her for å gå til innlogingsportalen for TSD.
Studentens ansvar
- Som student skal du signere Retningslinjer om bruk av TSD før systemet tas i bruk.
- Du har ansvar for å få tilgang til klinikkens TSD konto ved å følge instruksjonene i dette dokumentet.
- Du vil du bli tildelt en egen brukermappe på TSD.
- Du vil bli informert per epost om hva din spesifikke brukermappe er og hvor den ligger, for eksempel data(N:)/durable/brukermapper/brukermappe034.
- I brukermappen vil du finne undermappene /Notater/, /Rapporter/, /Resultater/, /Scanning/, /VideoAudio/ og /Annet/.
- /Notater/: Her skal du etter hver konsultasjon med din bruker opprette et Word-dokument med dine notater for konsultasjonen. Dokumentet skal navngis med dagens dato, for eksempel: "23.04.22.docx"
- /Rapporter/: Her kan du lagre dine rapporter.
- /Resultater/: Her kan du lagre dine resultater fra testing.
- /Scanning/: Papir du scanner via labbens scanner havner her.
- /VideoAudio/: Video og lydopptak du gjennomfører havner her.
- /Fil-import/: Filer du importerer med nettskjema havner her - (https://nettskjema.no/a/372972).
- /Annet/: For andre dokumenter.
- Du skal følge studentklinikkens Retningslinjer for journalnotater
Veileders ansvar
- Som veileder skal du signere Retningslinjer om bruk av TSD før systemet tas i bruk.
- Du har ansvar for å få tilgang til klinikkens TSD konto ved å følge instruksjonene i dette dokumentet.
- Du vil bli informert per epost om hva din spesifikke brukermappe er og hvor den ligger, for eksempel data(N:)/durable/brukermapper/brukermappe034.
- Du har ansvar for å godkjenne dine studenters journalnotater før oppgaven/praksisoppholdet deres godkjennes. Disse vil du kunne finne i sepsifikke brukermapper for hver klient, for eksempel i: data(N:)/durable/brukermapper/brukermappe034/Notater/.
- Husk å lukke word-dokumentet etter du er ferdig med det, ellers får ikke studentene åpnet deg igjen!
Klinikkleders ansvar
- Informere administrator om hvilke brukere som er tilordnet hvilke studenter og veiledere.
Administrators ansvar
- Sørge for at student og veileder har signert retningslinjer for TSD før tilgang til TSD gis.
- Tilordne studenter en ledig brukermappe og oppdatere dette i administrators oversikt i Excel.
- Gi student og veileder tilgang til sin brukermappe ved å legge studenten til tilsvarende tilgangsgruppe i TSD self service her.
- Periodisk vedlikehold av inn- og utmelding av personer som gis tilgang til TSD. Tilgang skal fjernes kort tid etter at tilgang til data ikke lenger er nødvendig opphold på klinikken er avsluttet.
- Informere student om sin tilordnede brukermappe.
- Informere veileder om tilordnet brukermappe per epost.
Ingeniørs ansvar
- Teknisk drift, støtte og utvikling av TSD system og rutiner.
- Drift iPad scanner-app og fil-import app.
- Drift av tilpasset versjon av TSD MediaCapture for lyd- og videoopptak
Retningslinjer for bruk av TSD
Nettskjema for signering finnes her: https://nettskjema.no/a/287607. Reglene repeteres under.
- All brukerinformasjon er konfidensiell og taushetsbelagt.
- Brukerinformasjon er sensitiv informasjon og skal håndteres etter gjeldende regler.
- Delen om “Klinikkens journalsystem” i kvalitetshåndboka skal leses i sin helhet før TSD tas i bruk for å bli kjent med dine oppgaver og ansvar.
- Du skal til enhver tid følge anvisningene som beskrevet i delen “Klinikkens journalsystem” i kvalitetshåndboka.
- Behandling av din brukers elektroniske persondata (journalnotater, lyd/video, resultater, etc) utenfor TSD er strengt forbudt! Eventuelle unntak må klareres med klinikkens ansatte.
- All behandling av din brukers elektroniske persondata skal foregå i din tildelte TSD brukermappe (tildeles per epost av klinikken).
- Det er strengt forbudt å dele med andre eller på annen måte fremvise din brukers elektroniske persondata som er lagret på TSD.
- Du skal aldri slette tidligere journalnotater, rapporter, etc.
- Man kan bruke TSD fra egen datamaskin, men labbens maskiner foretrekkes. Gå aldri ubevoktet fra en datamaskin som er innlogget på TSD! Ved kortere pauser påse at TSD sesjonen eller datamaskinen låses, eller slås helt av.
- Pass også på at ingen uvedkommene ser eller hører konfidensiell data når du jobber på TSD. Dette kan for eksempel være personer som er i samme rom som deg når du jobber. Finn et egnet og privat sted å jobbe.
- Eksport av elektroniske persondata ut fra TSD er strengt forbudt! All elektroniske persondata skal være anonymisert før eventuell eksport fra TSD, og skal klareres med klinikkens ansatte.
Retningslinjer for journalnotater
- Papirnotater: Når du tar notater på papir under møtene med brukeren, må du sikre at notatene ikke inneholde personidentifiserbare opplysninger. En av følgende må gjøres:
- Hvis du skal ta de med deg hjem, eller oppbevare dem selv: notatene må anonymiseres først.
- Hvis notatene skal oppbevares på klinikken: lever notatene til klinikkens administrator som kan låse dem inn i en safe.
- Hvis notatene scannes inn til TSD med klinikkens scanner: notatene må makuleres eller anonymiseres.
- Digitalt journalnotat: Et nytt Word dokument opprettes for hvert journalnotat, i TSD i mappen /brukermappeXXX/Notater/.
- Filnavn skal være dato for når brukerkonsultasjonen fant sted, f.eks 22.04.22.
- Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. Signer hvert journalnotat i Word med ditt navn, dato, og tittel (f.eks. masterstudent).
- Avvik og spesielle hendelser som skulle oppstå i klinikken nedskrives i journalnotat med beskrivelse av hendelse og tidspunkt. Klinikkens administrator skal også informeres snarest mulig.
- Det er vikitg at du lukker word-dokumentet etter du er ferdig med det! Ellers får ikke andre lest det.
Tekniske guider og forklaringer
Hvordan se lyd og video på TSD uten hakking?
For å se video og lyd uten hakking bør du installere VMWare for å logge på TSD istedet for innlogging via nettleser som i punktet over. Les hvordan her.
Hvordan scanne papirdokumenter til TSD?
Klinikk administrator kan hjelpe med dette. Gjøres på labbens egne iPad.
Hvordan gjøre video og lydopptak til TSD?
Logg inn på PC i behandlingsrom, og start Oslo SPeLL Lyd og Video-programmet.
Hvordan importere filer til TSD?
Bruk dette nettskjema for import av filer: https://nettskjema.no/a/372972
For filer større enn 30 megabyte: Følg denne guiden for å lære hvordan man importerer data til TSD. Viktig: Når du importerer filer skal du velge "p1964-DITT-BRUKERNAVN-group" under "Group".
Rutiner for backup ved TSD
Backup tas hver natt. Backups lagres i 90 dager. Les mer detaljer på denne nettsiden.
Del 6 - Styringssystem, roller og ansvar
For å sikre god helhetlig styring og kontroll er det viktig med tydelige roller og ansvar. Denne oversikten tydeliggjør hvem som har ansvar for hele virksomheten og hva det innebærer. Oversikten viser også at ansvar for klinikken ikke bare handler om fagansvar, men også ansvar for at administrative rutiner og systemer følger lov, forskrift og UiOs rutiner.
|
ROLLE |
ANSVAR |
|
Universitetsstyret |
Universitetsstyret har ansvar for:
Universitetsstyret skal ha informasjon om:
|
|
Universitetsdirektøren |
Universitetsdirektøren har ansvar for:
Universitetsdirektøren skal ha informasjon om:
Universitetsdirektøren skal (gjennomføre):
|
|
Dekan, UV-fakultetet |
Dekanen har ansvar for:
Dekanen skal ha informasjon om:
Dekanen skal (gjennomføre):
|
|
Instituttleder
|
Instituttleder har ansvar for:
Instituttleder skal ha informasjon om:
Instituttleder skal (gjennomføre):
|
|
Studentklinikk leder
|
Studentklinikk leder har ansvar for:
Studentklinikk leder skal ha informasjon om:
Studentklinikk leder skal (gjennomføre):
|
|
Administrator
|
Administrator har ansvar for:
Administrator skal (gjennomføre):
|
|
Overingenør ved Oslo SPeLL
|
Overingenør har ansvar for:
Overingenør skal (gjennomføre):
|
|
Emneansvarlig |
Emneansvarlig har ansvar for:
Emneansvarlig skal (gjennomføre):
|
|
Veileder
|
Veileder har (ansvar):
Veileder skal (gjennomføre):
|
|
Student |
Studenten har ansvar:
Studenten skal (gjennomføre):
|
Del 7 - Etikk
I arbeidet som spesialpedagog vil en møte på en rekke etiske problemstillinger. Reindal (2019) trekker frem hvordan det gjerne er i komplekse situasjoner etiske problemstillinger oppstår. I arbeidet som spesialpedagog vil ofte oppleve at etiske dilemmaer oppstår når verdier av lik karakter er i konflikt. Hensynet til bruker, brukers foresatte, kolleger, de profesjonelle retningslinjene, og seg selv og sin samvittighet kan til tider være i konflikt.
Etiske prinsipper er nedfelt i formålsformuleringer i lov- og læreplanverk, og det er et implisitt krav om at en som spesialpedagog skal etterleve og fremme disse. Det er samtidig viktig å merke seg at det etiske ansvaret alltid vil gå utover det å følge lover og regler (Reindal, 2019). Etiske refleksjoner innebærer å ta et steg tilbake og evaluere seg selv. En må kritisk vurdere hvordan observasjoner, vurderinger, og samhandlingen med bruker formes av egne verdier og bakgrunn (Reindal, 2019).
Teknologisk utvikling presenterer nye etiske problemstillinger, og en mulig utfordring for spesialpedagogikk i fremtiden er hvordan man skal forholde til, og best ivareta menneskets unikhet i møte med denne utviklingen. Etisk refleksjon rundt dette krever at vi stiller grunnleggende spørsmål slik som hva hensikten og målet med spesialpedagogikk som fag og praksis burde være (Reindal, 2019).
Counsil for Exeptional Children har utviklet noen etiske retningslinjer for hvordan spesialpedagoger best skal møte de komplekse utfordringer arbeidshverdagen byr på. Retningslinjene vektlegger etiske prinsipper i møte med den enkelte bruker og deres familie. At brukeren behandles med verdighet og respekt er det mest sentrale i disse retningslinjene. Videre vektlegges spesialpedagogens ansvar for å ivareta den fysiske og psykologiske sikkerheten til brukeren, samt en nulltoleranse for enhver adferd som kan være skadelig for brukeren. I møte med både bruker, brukers foresatte og kolleger skal en opptre profesjonelt og med integritet.
Etiske vurderinger ligger til grunn for alt arbeidet som gjøres ved Oslo SPeLL Studentklinikk, og de overnevnte prinsippene og refleksjonene er ledende for studentklinikkens drift. Ansatte og studenter tilknyttet Oslo SPeLL Studentklinkk forventes å ha et bevisst forhold til etikk i møte både med brukere, brukeres foresatte og kolleger.
Referanser:
- Reindal, S. M. (2019). Spesialpedagogikk – noen etiske problemstillinger og normative teorier. I E. Befring, K-A. B. Næss & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (6. utg., s.74-91). Cappelen Damm Akademisk.
- Counsil for Exeptional Children etiske retningslinjer.