Eksamen er todelt:
1. Masteroppgaven
2. Prøverforelesning og muntlig eksamen
For å kunne levere oppgaven og gjennomføre prøveforelesning og muntlig eksamen, må studenten ha gjennomført og bestått alle øvrige obligatoriske emner i masterprogrammet.
1. Masteroppgaven
Masteroppgaven skal leveres i studiets 4. semester hvis det ikke er søkt om utsettelse eller permisjon i løpet av studietiden.
Det er to frister per semester for innlevering av oppgaven og fristene angir når sensur faller:
Vårsemester: 1. mai og 1. juni
- Oppgaver som leveres innen 1. mai vil normalt få sensur innen utgangen av juni.
- Oppgaver som leveres senere enn 1. mai og ikke senere enn 1. juni vil normalt få sensur innen utgangen av august.
Høstsemesteret: 1. oktober og 1. November
- Oppgaver som leveres innen 1. oktober vil normalt få sensur innen utgangen av desember.
- Oppgaver som leveres senere enn 1. oktober og ikke senere enn 1. november vil normalt få sensur i løpet av januar
Her finner du informasjon om trykking og innlevering av din masteroppgave.
2. Prøveforelesning og muntlig
En prøveforelesning på 25-30 minutter over oppgitt tema. Tema for forelesningen oppgis av kommisjonen som vurderer oppgaven og skal tematisk være knyttet til masteroppgaven. Tema kunngjøres etter at foreløpig karakter for oppgaven er satt, og en uke før prøveforelesningen skal avholdes.
Påfølgende muntlig prøving på 25 - 30 minutter kan være knyttet til både oppgaven og prøveforelesningen.
Masteroppgaven skal leveres både i trykt versjon og i elektronisk utgave i systemet DUO.
Se forøvrig informasjon på semestersiden for gjeldende semester.
UV-fakultetets retningslinjer for sensur av masteroppgaven
Kommisjonen består av to sensorer, hvorav minst en er ekstern. Veileder kan ikke være en av disse. Hovedveileder skal delta i sensurmøtet, og er pliktig til å gi kommisjonen informasjon som kan ha betydning for sensuren. Dette kan for eksempel være opplysninger om kandidatens arbeid, eller føringer som veileder har lagt på kandidaten. Veileder deltar ikke i karakterfastsettelsen. Kommisjonen skal i fellesskap komme fram til enighet om karakteren. Ved eventuell uenighet oppnevnes en ny kommisjon.
Ved klagesensur vil veileder ikke være tilgjengelig for klagekommisjonen.
Kvalitetskrav
Vurderingen av en masteroppgave bygger på en helhetsvurdering. Følgende kriterier bør likevel nevnes som betydningsfulle i bedømmelsen:
- At du tar utgangspunkt i en klar, velspesifisert og faglig interessant spørsmålsstilling. Du bør begrunne hvorfor spørsmålene er faglig interessante og samfunnsmessig relevante.
- At tolkinger og analyser er veldokumenterte og hviler på et forsvarlig faglig grunnlag. Det legges her vekt på at du gjør skikkelig rede for og har en kritisk distanse til data, kilder og litteratur som presenteres.
- At du presenterer og drøfter resultater fra andre undersøkelser som er relevante for oppgaven.
- At drøftingen er aktuell og relevant og gjennomføres på en konsisten og redelig måte.
- At de sammenfatninger eller konklusjoner som gis, er i samsvar med teoretiske premisser, spørsmålsstillinger og empirisk materiale, og at de formidles på en språklig og forståelsesmessig tilfredsstillende måte.
- At alle formelle krav til skriftlige arbeider er fulgt, se: Generelle retningslinjer for skriftlige oppgaver
- At prosjekter som innebærer behandling av personopplysninger meldes til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), se: Personvernombudsordningen for forskning.
Den faglige kompetansen som skal opparbeides og dokumenteres gjennom arbeidet med oppgaven, er på den ene siden en evne til stødig håndverksmessig utførelse av et forskningsarbeid. Dette handler om argumentasjonsmessig ryddighet, skriftlig formuleringsevne, evne til å analysere og utnytte et materiale på en forskriftsmessig og samvittighetsfull måte osv. Gjennom mastergradsstudiet skal studentene på den annen side øve opp og utvikle faglig kreativitet og intuisjon. Det vil si evne til å stille gode spørsmål, til oppfinnsomme og innsiktsgivende sammenstillinger og tolkninger. Dette dreier seg også om evne til å sette små detaljer inn i større sammenhenger og evne til å gå i dybden på et problem og gripe dets ulike avskygninger.