.jpg)
Hva elevenes samlede kompetanse i de ulike fagene er, kommer ikke tydelig fram i læreplanverket. Grunnlaget for standpunktvurdering er kompetansemålene i læreplanen, men disse skal forstås i lys av teksten Om faget i læreplanen. Hva betyr egentlig det? Det må kanskje bety at den samlede kompetansen er noe mer enn summen av kompetansemålene.
Det er en tydelig ambisjon i LK-20 om en klarere sammenheng i hele læreplanverket. Overordnet del skal prege undervisningen. Marte Blikstad Balas (2020) illustrerer dette ved å vise til den røde tråden som bør gå gjennom undervisnings- og vurderingsarbeidet. Hennes bekymring er knyttet til at noen vil kutte tråden, og kun arbeide med kompetansemålene.
(Marte Blikstad-Balas, 2020)
I den praktiske planleggingen av undervisning tar lærere ofte utgangspunkt i enkelte kompetansemål, framfor de overordnede målene, når man planlegger undervisningen. Lærere tar tidvis utgangspunkt i ett og ett mål om gangen, men ofte ser de flere kompetansemål i sammenheng. Over tid er det viktig at læreren ser på dette praktiske planleggingsarbeidet i lys av det som han eller hun opplever er det viktigste i faget. Dersom læreren kjenner læreplanen og er trygg på den, kan elevene få større og mer sammensatte oppgaver som leder dem til en mer helhetlig forståelse (Engh og Gran, 2021, s. 75). Det kan derfor være en fordel at profesjonsfellesskapene bruker tid på å definere samlet kompetanse i faget før de planlegger skoleåret.
Hver fagplan i LK-20 er strukturert i følgende punkter:
- Fagrelevans og sentrale verdier
- Kjerneelement
- Tverrfaglige tema
- Grunnleggende ferdigheter
Denne strukturen skal hjelpe profesjonsfelleskapene å realisere verdiene i overordnet del og dermed forstå kompetansen elevene skal oppnå i faget. Disse tekstene er derfor sentrale når profesjonsfellesskapene skal forstå og se sammenheng mellom kompetansemål.
Vår erfaring i FIKS etter å ha arbeidet med lærere om vurdering, er at jo grundigere denne diskusjonen er, jo bedre opplæring vil elevene få.
Spørsmål til drøfting i kollegiet
- Hvilke koblinger ser vi mellom fagets relevans og verdier og kompetansemålene?
- Ta utgangspunkt i noen kompetansemål i faget. På hvilken måte er disse knyttet til teksten Om faget?
- På hvilken måte kan kjerneelementene være et uttrykk for samlet kompetanse i faget?
- Ta utgangspunkt i noen kompetansemål og lag et undervisningsopplegg som leder fram mot elevenes samlede kompetanse i faget
- Hva er samlet kompetanse i vårt fag, og hvordan formidler vi dette til elevene?
Hvordan bygger man elevenes kompetanse?
Når profesjonsfellesskapene har diskutert hva elevenes samlede kompetanse er, har tiden kommet til å diskutere hvordan man skal bygge denne kompetansen.
Sandvik og Fjørtoft (2016) bygger på en lang tradisjon i vurderingforskningen (Pellegrino m.fl., 2001) når de påpeker at all vurdering bygger på tre prinsipper. Læreres vurderingskompetanse utvikler seg når de arbeider i samspillet mellom disse tre prinsippene:
- Det er behov for en teoretisk modell som sier noe om hvordan elever utvikler sin kompetanse og hvordan denne kompetansen kan komme til syne på ulike måter.
- Elever må gjøre oppgaver og delta i aktiviteter hvor lærere kan observere hvordan kompetansen deres kommer til uttrykk.
- Lærere må, i det de observerer sine elever, kunne fortolke observasjonen og trekke slutninger om læringsprosess og –utbytte.
Her skal vi først og fremst se på det første punktet - Vi trenger en teoretisk modell som sier noe om hvordan elever utvikler sin kompetanse innenfor et fagområde. Disse modellene kan se ulike ut fra skole til skole, og fag til fag. Det viktige er at alle medlemmene i profesjonsfellesskapet må få være med på diskusjonene og føle et eierskap til modellen. Modellen må også kommuniseres og drøftes med elevene.
Lektor Lise Ringstad ved Fredrik II videregående skole har jobbet mye med elevenes samlede kompetanse i engelsk. Les mer om hennes refleksjoner her.
Et faglag i naturfag på Ullern videregående skole deler sin tanker om Kompetanse i naturfag - før og nå. Her viser de sin teoretiske modell for vurdering, at denne evalueres og at de tar bevisste valg rundt vurderingsaktiviteter. Dette er viktig for at elevene skal få utvikle sin samlede kompetanse.
Hvordan kan man jobbe med samlet kompetanse?
Mange skoler har hatt nytte av å bruke flytskjemaet nedenfor for å bli kjent med sammenhengene i læreplanen. Skjemaet er videreutviklet fra et tilsvarende skjema utviklet av Elin Bræin, tidligere pedagogisk rådgiver i Viken Fylkeskommune. Som skjemaet illustrerer, kan lærere ta utgangspunkt i ulike elementer i læreplanen når de planlegger et opplæringsforløp.
I midten kan man sette et tema, ett eller flere kompetansemål. Hensikten er å synliggjøre kompleksiteten, og hvilke prosesser man bør igjennom før man planlegger aktivitet i timene
Hvordan kan man vurdere samlet kompetanse?
Her kan du lese et praksiseksempel fra Fredrik II vgs: Mappevurdering i geografi
Kilder
Blikstad- Balas, M. (2020, februar). Fagfornyelsen og skoleledere. Innlegg Utdanningsforbundet. Ledernes særskilte ansvar for fagfornyelsen (utdanningsforbundet.no)
Engh, R & Gran, L (2021). Vurdering for læring i skolen. 2.utg. Cappelen Damm Akademisk
Fjørtoft, H. & Sandvik, L. V.(2016). Vurderingskompetanse i skolen: praksis, læring og utvikling. Universitetsforlaget.
Pellegrino, J. W., Chudowsky, N. & Glaser, R. (red.) (2001). Knowing what Students Know. The Science and Design of Educational Assessment. National Academy Press.