– Norsklærere er faglig dyktige og opptatte av elevene sine, men en del forskning, blant annet klasseromsstudien LISA, tyder på at de har et utviklingspotensial når det kommer til å gi elever strategier og tilbakemeldinger som kan hjelpe dem å mestre tekstarbeidet i norskfaget bedre, forteller stipendiaten.
– Kjernen i mitt ph.d-prosjekt er derfor å utfordre lærerstudenter på å gi elever slik eksplisitt støtte for elevenes arbeid med tekster i norskfaget.
Med tekstarbeid forstår Gøril Brataas tekst i vid forstand: Det å lese og skrive tekster i ulike sjangre, og det å delta i faglige diskusjoner om tekst, forteller hun.
Brataas var del av det aller første kullet på lektorutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning i 2003, før hun i 2016 vendte tilbake som universitetslektor i norskdidaktikk. I fjor ble hun stipendiat samme sted.
Brataas har selv reflektert over hvordan hun selv var som lærer nå som hun jobber i lærerutdanningen.
– Jeg tror nok at jeg ble ganske god til å gi elever nyttige tilbakemeldinger, men jeg har tenkt mye på at jeg i for liten grad viste elevene hvilke strategier erfarne lesere, skrivere og talere benytter.
Vi kan spørre oss, hva er lurt å gjøre når man skal lese en avansert tekst, eller når man skal delta i en litterær samtale?
Vil gi alle elever muligheten til å delta
Brataas deltar i forskningsprosjektet “Learning to notice in teacher education: the use of video as an instructional tool”, der et utvalg lærerstudentene filmer sin egen undervisning. Etterpå diskuterer de videoklipp i veiledningssamtaler med praksisveilederen sin.
Formålet med prosjektet er å støtte lærerstudenter i å legge merke til hva elevene strever med og å øve på å ta i bruk undervisningspraksiser som modellering, strategiundervisning og tilbakemeldinger, for slik å gjøre arbeidet med tekster i norskfaget mer tilgjengelig for alle elever.
– Vi vet at elevenes sosiale bakgrunn spiller en viktig rolle for deres muligheter i norskfaget. For eksempel vil trolig elever som er vant til å diskutere hjemme greie seg bedre når de skal argumentere for sitt syn i en norskfaglig diskusjon, forteller hun. På samme måte vil det å ha lest mange bøker gjør det enklere å ta fatt på et av Ibsens stykker.
En norsklærer som kan vise frem gode fremgangsmåter og gi læringsfremmende tilbakemeldinger til elevene vil kunne gi elevene et likere utgangspunkt.
– Det tror jeg også kan bidra til at elevene kan delta i samfunnet på en mer likeverdig og kompetent måte, fremhever Brataas.
Bruker video som metode
Brataas bruker autentiske videoklipp fra norskundervisning i skolen til å trene lærerstudentene i å legge merke til hva elevene strever med og reflektere over hvordan lærerne støtter dem.
Hun forteller at lærere tar svært mange valg hver eneste undervisningstime, og at erfarne lærere kan lene seg på erfaringer som lærerstudenter ennå ikke har opparbeidet seg. Da kan video være nyttig for å ta et steg tilbake:
– Bruk av video gir studentene muligheten til å i ro og mak se på og reflektere rundt ulike hendelser i undervisningen i en trygg ramme, understreker stipendiaten.
Prisbelønt underviser
I 2019 fikk Brataas UV-fakultetets undervisningspris, nominert av studentene selv. I begrunnelsen lød det at Brataas «evner å formidle norsk fagdidaktikk på en måte som engasjerer og inspirerer til refleksjon. Studentene fremhever også hennes svært gode tilbakemeldinger på skriftlige og muntlige arbeider». Hva ser hun selv på som god undervisning?
– Jeg er opptatt av vi som underviser i lærerutdanningen skal hjelpe lærerstudenter med å koble teori og forskningsbasert kunnskap til konkrete klasseromspraksiser og til deres egne praksiserfaringer.
Video er et godt verktøy i så måte, og det gjør kanskje også at studentene opplever undervisningen min som relevant, fremhever Brataas.
Av andre stikkord nevner Brataas viktigheten av å åpne opp for uenighet i klasserommet, og slippe til ulike perspektiver. Dette gjelder både i skolen og i lærerutdanningen:
Det finnes ingen fasit på hva som er en god lærer, men vi vet en del om hva som kjennetegner god undervisning.
Å gi elever støtte gjennom tilbakemeldinger og strategiundervisning er to eksempler på dette, avslutter Brataas.